Trinn 1: Skaff oversikt over lokale konsekvenser

Flere kommuner har laget seg oversikter over lokale konsekvenser, og mulige skader, og bruker disse aktiv når de forbereder seg til en varsla flom eller under en flomhendelse. En slik oversikt er satt sammen av erfaringer fra tidligere flomhendelser og/eller informasjon fra flomsonekart, for eksempel i en tabell. Du kan se eksempler på hvordan en slik oversikt kan visualiseres i trinn 3: Visningsverktøy. 

Oversikten over konsekvenser og skader bør inkludere:

1. Vannstand:
   • Begynnende skadenivå (i vannstand) og tilhørende konsekvenser.
   • Vannstand ved forrige skadeflom og tilhørende konsekvenser. 
2. Kritiske punkt: for eksempel en bro med liten kapasitet, et bekkeinntak som ofte går tett osv., og tilhørende konsekvenser. 
3. Andre kjente utfordringer: for eksempel isgang eller erosjon på utsatte steder.

Ofte husker vi best den «siste» store flommen. Det kan derfor være nyttig å referere til denne i oversikten, og hvilke farenivå denne flommen hadde når NVE sendte ut flomvarsel. Slik kan kommunen lettere vurdere om den kommende varsla flommen er større eller mindre enn den siste store flommen.

Vi skiller mellom begynnende skadenivå og vannstand fra en bestemt flomhendelse. Med begynnende skadenivå mener vi det vannstandsnivået hvor kommunen starter med å få skader. Vannstand fra en bestemt flomhendelse er innmålt vannstand under eller i etterkant av en flomhendelse, og er ofte målt når flommen er på sitt høyeste. Det er derfor viktig å være klar over at skader kan oppstå før denne vannstanden.

Noen kommuner har satt ut egne målestaver som måler vannstand på flomutsatte steder eller vannstandstasjoner som kontinuerlig registrerer vannstand. Slike måledata kan være spredt mellom ulike etater i kommunen som vann og avløp, teknisk etat osv. Vi anbefaler å dele vannstandsdata på Sildre slik at både flomvarslinga, andre lokale beredskapsaktører og publikum kan følge med på utviklingen gjennom en flom. Les mer om deling av data i nestet trinn (trinn 2).

Finn begynnende skadenivå

Den beste kilden for å finne begynnende skadenivå er i kommunens interne evalueringsrapporter fra tidligere flomhendelser. Disse rapportene gir en god oversikt over kjente flomutsatte områder.

Flomsonekart kan også brukes for å koble vannstandsnivå med lokale konsekvenser ved for eksempel en 200-årsflom. Ofte vil flere kommuner oppleve skader før en 200-årsflom. Les mer om bruk av Flomsonekart under kapittel 3 - Tilgjengelig verktøy for å vurdere flomfare. 

Vannstand fra en bestemt flomhendelse

Innmålt vannstand ved forrige skadeflom eller fra en bestemt flomhendelse er data kommunene kan ha selv, eller som de kan finne på Naturhendelser.varsom.no som er en database over tidligere flomhendelser i Norge. Hvis kommunen har egne data, anbefaler vi at de tilgjengeliggjøres på Naturhendelser ved å sende dataene til naturhendelser@nve.no. 

Hvordan kommunen kan måle inn flomhendelser kan du lese mer om i veileder for feltobservasjoner av flomdata. 

Ikke alle flomutfordringer er det mulig å knytte til en eksakt vannstand. Flomutfordringene bør likevel oppgis i kommunens oversikt. Istedenfor å føre opp vannstand som en antar er begynnende skadenivå, kan kommunen heller oppgi hvilke type vær/flom (vårflom, styrtregn) som erfaringsmessig kan gi slike flomproblen, navn/dato på tidligere skadeflommer (f.eks Hans 2023), gjerne sammen med faregrad på NVEs flomvarsel (f.eks rødt/oransje). 

Det er ikke nødvendigvis bare der vannstanden er høyest at de største problemene oppstår. Et kritisk punkt, for eksempel en tett stikkrenne, en bro med liten kapasitet eller en erosjonsutsatt veifylling, kan føre til oversvømmelse eller at vannet tar nye veier. 

Et eksempel på et kritisk punkt kan være en bru som ikke har god nok kapasitet til å slippe igjennom alt flomvannet. Elva kan da ta nye løp ved å følge veier, grøfter og terrenget. Dette kan føre til lokale oversvømmelser langt utenfor selve elveløpet.

Slike kritiske punkt kan være tekniske inngrep eller punkter som av naturgitte forhold er ekstra utsatt under flom, og som kan bidra til eller forverre skader.

I bekker og bratte vassdrag kan kartlegging av kritiske punkter og mulige konsekvenser være mer hensiktsmessig enn å kartlegge flomsoner. I tillegg kan informasjonen om de kartlagte punktene brukes i en ROS-analyse, og til å prioritere skadereduserende tiltak og beredskap. 

Hvis kommunen kjenner til andre utfordringer som ofte oppstår under flom, bør disse også inn i oversikten.

Eksempler på dette kan være: 

• Erosjonsutsatte elvebredder: Høy vannføring kan erodere elvebredder og skråninger, undergrave veier, bruer, fundamenter og flomsikring. Erosjon under flom kan også føre sand og grus nedover vassdraget og avsette det på nye steder. Dette kan endre elveløpets kapasitet og strømningsmønster og dermed forverre oversvømmelsen, erosjonen og skader på infrastruktur.
• Is og isgang: Vinterstid kan isproblemer skape eller forsterke oversvømmelser ved flom,  særlig ved innsnevringer og konstruksjoner i vassdraget. Elva kan i slike tilfeller gå ut over sine bredder og ta nye løp. Er kommunen kjent med gjentagende problemer med ispropper og isganger bør det også også inn i en samlet oversikt. Er kommunen usikre på om det er utfordringer med is eller isgang kan de bruke Varsom iskart (se skjermbilde under) til å se om det tidligere er registrert isganger i vassdrag relevant for kommunen.