Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag

Del denne sidenDel på e-post

Spesielt for tettbebygd strøk og friluftsområder

Flersjiktede kantsoner gjennom tettbebyggelse og urbane områder er spesielt viktige for det økologiske miljøet i vannstrengen, og som korridorer for dyr og fugler. Brede kantsoner reduserer lysforurensning fra veilys, billykter og boliger. De fungerer som rensefilter for avrenning fra veier og andre tette flater, og bidrar til bedre luftkvalitet og mikroklima. De har også en viktig rekreasjonsverdi.

Generelle råd for skjøtsel av kantvegetasjon gjelder også for kantsoner i tett bebygde strøk og i friluftsområder.

Kantsonene bør i utgangspunktet også her være så brede som mulig, og mest mulig sammenhengende.  

Variasjon i urbane strøk: Ulike brukerinteresser kan gjøre det ønskelig å variere mellom en åpen kantsone som skaper nærhet til vannet, og en tett sone som skjermer vassdraget mot forstyrrelser og gir rom for biologisk mangfold. Generelt bør hensynet til vassdraget og det biologiske mangfoldet veie tyngst, og kantvegetasjonen skjøttes med varsomhet. Der kantvegetasjonen mangler, bør det etableres nye kantsoner med stedegen vegetasjon.

Forbud mot fjerning av kantvegetasjon for utsikt: Vannressursloven åpner ikke for at det kan fjernes kantvegetasjon for å skape bedre lysforhold eller utsikt fra boliger.

Fjerning av kantvegetasjon på fiske- eller badeplasser:Dersom noen ønsker å fjerne eller rydde kantvegetasjon langs vassdraget for å utvide eller etablere en fiske- eller badeplass, kan dette føre til en biotopendring dersom mange trær fjernes på et avgrenset område. Det kan være i strid med vannressursloven § 11 om vern av kantvegetasjon, og er derfor ulovlig uten dispensasjon fra Statsforvalteren.

Plassering av stier: Stier langs vassdrag skal plasseres vekk fra vannstrengen, og helst utenfor selve kantsonen. For å få tilgang til vannet kan det lages mindre avstikkere ned mot vannkanten, som gir utsikt og muligheter for fiske og rekreasjon.

Dispensasjon for stier og turveier: Selv om en sti eller turvei er regulert av kommunen, må det likevel skaffes dispensasjon fra Statsforvalteren dersom dette innebærer å fjerne kantvegetasjon. Kommunen bør vurdere å lage områdeskjøtselsplaner for kantsoner langs vassdrag i tettbebygde strøk for å sikre bevaring av kantsoner.

Smal sti uten søknad: Det vil likevel ikke være søknadspliktig å lage en smal sti (maks 1 meter bred) som går på tvers gjennom kantvegetasjonen ned til vassdraget og til en fiskeplass, badeplass eller lignende, dersom dette kun innebærer at et fåtall trær fjernes. Rydding av vegetasjon for fremkommelighet kan gjøres i en sone på 3 meter vertikalt opp på hver side av stien, hvor det kan fjernes mindre kratt og busker. Dersom større trær velter over stien, kan det kuttes ut en bit der stokken stenger for fremkommelighet. For å legge til rette for enklere ferdsel, kan det legges ut enkle treklopper eller strøbark på fuktigere partier. Trestokker kan legges på langs i utkant av stien for å hindre utvidelse.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 6264, "udi": "umb://media/6ab098e442614204b6c1994cff527bce", "image": "/media/2kmla0tb/sti.png" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }

I mer urbane strøk er det ofte sterke krefter for å parkifisere kantvegetasjonen. Det kan være fint selv om vegetasjonen får vokse fritt. Foto: Åse Sofie Winther.