Spesielt for skog

Forsiktig skjøtsel kan utføres i spesielle tilfeller, se Lovlig og ulovlig skjøtsel.

I enkelte tilfeller kan det være ønske om å fjerne  eldre, ustabil, ensjikta granskog langs vassdrag for å etablere en sjiktet kantsone med bedre økologisk funksjon. Dette er søknadspliktig.

Det er også søknadspliktig å fjerne utenlandske treslag dersom dette reduserer den økologiske funksjonen.

For alle typer gjelder at kantsonen etter skjøtsel bør bestå av lauvtrær og -busker, men med enkelte stabile bartrær. Det bør ikke plantes bartrær i kantsonen.

Kantsoner i skog har et utgangspunkt på 10-15 meter. Ved små bekker skal det naturlige vegetasjonsbeltet bevares.

Skog i fri utvikling

Vanlig skogtype i Norge. Skog som har fått utvikle seg fritt, eller som i begrenset omfang er utsatt for plukkhogst eller dimensjonshogst. 

Skjøtsel: Det tillates at det tas ut gran eller furutrær i hogstklasse 4 eller 5 fra kantsonen. Stubb noen av trærne høyt slik at stubben som står igjen er minst 3 meter høy, Noen av trærne som felles kan med fordel ligge igjen i kantsonen. Sørg for å tilrettelegge for lauvtrær og busker (or, bjørk, vier og selje/salix).  

Ingen tynning i kantsonen (med mindre det er overvekt av bartrær som vokser opp), ingen planting av bartrær, og ingen ungskogpleie.

Skog i fri utvikling vil være dominert av ulike arter og alderssammensetning ut fra topografi, klimasone og andre påvirkninger. I slik skog kan også nåletre utgjøre en viktig funksjon for vassdragene. Foto: Jorun Winther.

Granskog som er plantet helt inntil vassdraget

Denne kategorien inneholder skog som er plantet i nyere tid, og som nå er aktuell for ny avvirkning. Det finnes mange eksempler på at det er plantet barskog langs hele kantsonen. For eksempel finner man på Vestlandet 40 meter høye grantrær som står tett inntil bekken. 

Skjøtsel: Ved hogst av bestand kan granskogen i kantsonen fjernes, og legge til rette for en flersjiktet kantsone på sikt (søknadspliktig).   

Ikke plant gran i kantsonen. Ved ungskogpleie: Ikke rydd, med mindre inngrepet på sikt sikrer stabil, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte.

Typisk bilde av en plantet hogstmoden granskog hvor alle trærne er av lik høyde og dimensjon.

Etter hogst av slik skog vil man, dersom man setter igjen en kantsone, få ustabile trær som lett blåser over ende.

Når barskogen når hogstklasse 2 (10-20 år etter hogst) kan man ved ungskogpleie skånsomt regulere treantallet i kantsonen og fjerne eventuelle bartrær for å fremme variasjon.  

Skogen er i god vekst. 20-50 år etter hogst utvikler kantsonen seg mot en stabil og variert kantsone.

Ett omløp senere (50-80 år etter hogst) ønsker man en stabil kantsone med variasjon av treslag og størrelser. Barskogen som står innenfor er på ny klar for avvirkning.

Ensjiktet furuskog

Ensjiktet furuskog er vanlig i kontinentale områder. Utgangspunktet er ofte glissen furuskog uten store variasjoner i dimensjon og alder.  

Skjøtsel: Enten:
a): Prøve å sette igjen en kantsone med furuskog og lage to rekker med furu, eller
b): Fjerne furuskogen og legge til rette for en flersjiktet kantsone av lauvtrær på sikt (søknadspliktig).   

Ved ungskogpleie: ikke rydd, med mindre inngrepet på sikt sikrer et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte av lauvtrær og busker.   

Edellauvskog, høgstaude-, storbregne- og sumpskog

Ikke utbredt, men plukkhogst foregår av edellauvtrær som benyttes som spesialvirke.  

Her anbefales en bredere kantsone enn i typisk norsk barskog. Det anbefales en urørt kantsone på om lag 25-30 meter for skogtypene edellauv-, høgstaude-, storbregne- og sumpskog.

Ensjiktet lauvskog

Skogtypen finnes over store deler av landet, men i mange tiår har det vært i Nord-Norge de største hogstene av bjørkeskog har foregått.

Urørt bjørkeskog inntil små bekker er viktig for bl.a. bunndyr, gytefisk og ungfisk (skjul, skygge og næringstilgang).

Skjøtsel: Bevar en kantsone på om lag 10- 15 meter. Ved små bekker skal det naturlige vegetasjonsbeltet bevares. 

I tidligere tider har våtmark blitt grøftet og drenert til skogbruksformål.  Dersom disse grøftene har årssikker vannføring, er det også krav om kantsoner her selv om de er kunstige vannforekomster. Det er lov til å renske opp eksisterende grøfter. Det må skilles mellom hva som er grøft og hva som er en bekk, da det ikke er tillatt å renske bekker uten tillatelse etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Er det tvil om vannveien er å anse som bekk eller grøft, skal hensyn tas som om vannveien er en bekk.

Eksempel på en bekk er at den ligger i en forsenking i terrenget, og har naturlige svinger og kurvaturer som følger den opprinnelige topografien. En bekk kan også over tid ha opparbeidet seg et vegetativt naturlig preg med etablerte planter som trives i fuktige miljøer.

En grøft, som også regnes som vannvei i skog, ligger nokså rettlinjet. Den har en avskjærende funksjon i terrenget, der det er tydelig at den ikke har oppstått naturlig i landskapet. Det kan også være at den er satt i et system sammen med andre grøfter. En slik grøft kan holde årssikker vannføring og dermed regnes som vassdrag, med krav om kantsone. Disse vurderingene kan være vanskelig å gjøre i felt. Vær og årstid er avgjørende for med sikkerhet å fatte riktig beslutning. Lokalkunnskap, markoverflatekart, markfuktighetskart og/eller skredkart er eksempler på gode hjelpemidler å bruke.

Grøfterensk kan gi økt transport av næringsstoff nedover vassdrag, og en bør derfor avveie nytten av rensking opp mot faren for økt avrenning og forurensning. En skal også være klar over at grøfter ikke skal ha direkte utløp i en vannforekomst, men at vannet skal ledes inn i en filtreringssone.