Spesielt for jordbruk

Det skal ikke gjøres store inngrep der det finnes kantsoner med busker og trær. Forsiktig skjøtsel kan utføres i spesielle tilfeller, se Lovlig og ulovlig skjøtsel.

Noen kantsoner langs dyrket mark er i dag svært smale. Disse ivaretar ikke hensynet til leveområder for planter og dyr. De reduserer heller ikke avrenning og erosjon, som gitt i vannressursloven. I disse tilfellene bør det vurderes å etablere ny vegetasjon (busker og trær) for å øke den økologiske funksjonen.

Hvis naturlig vegetasjon med vedplanter vokser opp i kantsonen, er det ikke lov å fjerne den. Det er heller ikke lov å holde busker og trær langs vassdrag nede eller gjøre kantsonen smalere, uten dispensasjon fra Statsforvalteren. Hvis vegetasjon er fjernet i strid med vannressursloven § 11 kan det gis pålegg om retting i form av reetablering av vegetasjonen, med hjemmel i § 59 i samme lov.

Ved utbedring av vassjuk jord nær vassdrag kan det noen ganger utføres inngrep som senkning av vannstand. Det frarådes å utføre slike inngrep i kantsonen uten en gjennomarbeidet og godkjent plan. Hvis tiltakene medfører fjerning av vegetasjonen må det foreligge en dispensasjon. Alternativt eller i tillegg til senkning av vannstand, kan en vurdere heving av eksisterende jorde.

For å redusere tilførsel av næringsstoffer, plantevernmidler og annen forurensning fra åker eller eng, kan det være tilstrekkelig med vegeterte kantsoner på 6-15 meter på hver side av vassdraget, se figur.

Andel tilbakeholdt jordpartikler (SS), fosfor (P), nitrogen (N) og pesticider (X) i en kantsone, i forhold til antall meter fra vannkanten. Figuren viser et gjennomsnitt av flere undersøkelser. Alle breddemål er gitt for én side av vassdraget. Dermed vil en bredde på 10 meter bety en total bredde av naturlig kantvegetasjon på 20 meter. Basert på Zhang m.fl. (2010).

Kombinasjon av grasdekte soner og naturlig vegetasjon

Den beste effekten oppnås ved å ha et belte med ugjødslet gress og/eller urter, etterfulgt av et belte med busker og trær nærmest vannkanten. Dette sørger for at overflateavrenning fra åker og eng kan bremse opp i gressarealet. Jordpartikler med partikkelbundne stoffer (som fosfor) kan sedimentere, mens vann med løste stoffer (som nitrogen) kan infiltrere ned i grunnen. Gressonen kan gjerne slås og høstes, fordi næringsstoffene i plantematerialet da fjernes fra arealet. Hvis gresset blir liggende kan det lekke ut løste næringsstoffer når det visner og fryser. Det er likevel bedre å la gresset stå, enn å ikke ha noen form for kantvegetasjon.

Den ytterste sonen mot vannet bør ha mer naturlig vegetasjon med busker og løvtrær. Denne vegetasjonen trekker opp mer vann og næringsstoffer enn gresset, og reduserer kanterosjon. Den sørger også for god økologi både på land og i vann. Hvis trærne vokser tett vil det bli mindre markdekke, men løv fra trærne vil dekke bakken og beskytte mot dråpeerosjon. I slik vegetasjon kan det være god infiltrasjon ned i grunnen, selv om markdekket ellers er tynt på grunn av mangel på lys. Kantsoner med trær og busker har større evne til å ta opp næringsstoffer, men hvis sonen er for smal (mindre enn 6-10 meter på hver side av vassdraget) kan vann med partikler og næringsstoffer finne "snarveier" langs trerøttene og ut i vannet.

Belte med ugjødslet gras og/eller urter, etterfulgt av et belte med busker og trær nærmest vannkanten. Foto: Eva Skarbøvik.

Beitedyr

Beitedyr bør gjerdes vekk fra elvekanten. Men de kan slippes til på områder med tråkksterk mark, eventuelt i korte soner for å gi tilgang til drikkevann og mulighet til å krysse bekken.

Kanten av åkeren eller enga rekker helt frem til vannkanten

I slike tilfeller er det kun gras og urter i skråningen ned mot vassdraget. Skjøtsel i slike soner er ikke relevant. Reetablering av trær og busker i kantsonen anbefales.

Eksempel på manglende kantvegetasjon i jordbruksområde. Foto: Eva Skarbøvik.

Kantsone med grasproduksjon og minst to meter naturlig urteplanter mot vassdrag

Skjøtsel: Ikke relevant med skjøtsel av vedplanter. Gras i grasproduksjonsbeltet bør slås og fjernes fra sonen. Etablering av trær og busker i kantsonen anbefales.

Eksempel på kantsone med grasproduksjon, men uten vedplanter. Foto: Eva Skarbøvik.

Glissen naturlig kantsone

Defineres som enkelttrær langs kantsonen, uten en sammenhengende langsgående skjerm. Skjøtsel av vedplanter bør unngås, men se unntakene gitt under generelle skjøtselsråd. Det betyr at enkelttrær kan fjernes hvis de står i fare for å falle i elva hvor de vil utgjøre en fare, for eksempel sperre for vannet i kulverter eller ved bruer. Eller de kan bidra til erosjon som kan sette liv, infrastruktur eller bygninger i fare. Kvister og greiner som henger inn over jordet kan fjernes hvis de skaper problemer for jordbruksdrift. Det anbefales etablering av trær og busker i de deler av kantsonen som bare har gras og urter.

Eksempel på kantsone i jordbruksvassdrag med glissen kantvegetasjon. Foto: Eva Skarbøvik.

Middels naturlig kantsone

Langsgående skjerm av trær og busker, men med sporadisk opphold av vedplanter på den ene eller begge sidene av vassdraget. Det er ikke lov å gjøre kantsonen smalere uten dispensasjon fra Statsforvalter. Det anbefales etablering av trær og busker i de deler av kantsonen som bare har gras og urter. Følg ellers de generelle rådene.

Eksempel på en kantsone med busker og trær, men der vedplantene ikke utgjør en sammenhengende skjerm mot vannet. I dette eksempelet er det grasproduksjon mellom den naturlige vegetasjonen og åkeren. Foto: Eva Skarbøvik.

Kantsone med god økologisk funksjon

Bred kantsone med trær, busker og urter. Sonen utgjør en kontinuerlig skjerm langs vann på begge sider av bekk/elv. Ved skjøtsel er det ikke lov å gjøre kantsonen smalere uten dispensasjon fra Statsforvalter. Følg ellers de generelle rådene.

Eksempel på kantsone med god økologisk funksjon, hvor trær og busker danner en kontinuerlig skjerm langs vassdraget. Foto: Eva Skarbøvik.