Spesielt for flomvoller og erosjonssikringer

Trær på flomvoller og erosjonssikringer

Byggingen av flomvoller og erosjonssikringer har utviklet seg betydelig over årene. Tidligere besto erosjonssikringer ofte bare av elvestein og finere masse som var røyset opp langs vassdragskanten. I nyere flomverk og erosjonssikringer blir det derimot ofte brukt tetningslag eller geotekstiler. Trerøtter kan skade disse lagene, noe som kan føre til lekkasje eller brudd. Døde og døende trær som står i fare for å velte, eller har røtter som har vokst inn i sikringen, kan også påføre skade. Røtter som råtner kan skape hulrom som blir effektive lekkasjekanaler, og skader på sikringen reduserer dens funksjon.

I erosjonssikringer der det er brukt tetningslag eller geotekstiler, skal trær med en diameter større enn 10 cm i brysthøyde fjernes for å unngå skader. For andre erosjonssikringer må behovet for fjerning vurderes fortløpende basert på den reelle faren for skade. Dette fordi det er større fare for skade i et flomverk med duk som tetning, enn i en erosjonssikring som kun består av stor stein. Det er også viktig å huske at trær kan ha stor nytte for biologisk mangfold før de eventuelt står i fare for å velte og skape erosjonssår i sikringen. Trær som står i fare for å velte og skade sikringen må imidlertid fjernes, uansett sikringsmetode.

Eksempel på en gammel erosjonssikring bygd opp uten bruk av duk. Her gjør kantvegetasjon liten skade. Foto: Arne Jørgen Kjøsnes.

I enkelte tilfeller kan trær som faller overende skade flom- og erjosjonssikringer. Foto Christian Lillemork.

Skjøtsel av etablerte kantsoner

Noen år etter etablering av flom- og/eller erosjonssikring vil kantsonen ofte bestå av en tett, men artsfattig og homogen vegetasjon, der de fleste trær er like gamle og dermed like høye. For å fremme en mer variert kantsone og øke artsmangfoldet, kan det være fordelaktig å fjerne noen av trærne (ulike arter). Men man bør ikke fjerne så mange trær at det går utover den tette vegetasjonsskjermen. Enkelte trær kan med fordel stubbes høyt.

Skjøtsel i flomløp

I flomløp, kanaler og andre flomavledningstiltak kan skogen bli så dominerende at den hindrer effektiv avledning av flommer. Derfor kan det være nødvendig med regelmessig fjerning av busker og trær som en del av en skjøtselsplan for vegetasjon og kantvegetasjon. Alternativt kan man fjerne lavere greiner på større trær og buskvegetasjon, for å redusere oppstuving av vannmassene i flomløp. Dimensjoneringen av flomløp, kanaler og andre flomavledningstiltak bør ta hensyn til vegetasjonen og spesifisere hvordan den skal vedlikeholdes.

Når kantvegetasjonen hindrer vedlikehold av flomløp, kanaler eller andre driftsmessige forhold, bør man vurdere om det er tilstrekkelig å redusere kantvegetasjonen på den ene siden av bekken. På denne måten opprettholdes kantvegetasjonens funksjon som vandringskorridor og levested for mange sårbare arter delvis. Det bør prioriteres å beholde kantvegetasjon på den siden som gir mest skygge til bekken.

Skjøtselsplan

For alle flom- og erosjonssikringer bør det utarbeides en skjøtselsplan som en del av forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-planen). Skjøtselsplanen skal være basert på registreringer gjort i forkant av tiltaket, og den YM-planen som er utarbeidet for tiltaket. Denne planen vil gi spesifikk veiledning om hvilken vegetasjon som kan vokse på sikringsanlegget, hvor ofte tilsyn og skjøtsel bør gjennomføres, osv. Skjøtselsplanen bør så langt som mulig følge prinsippene beskrevet i denne veilederen. Hvis vegetasjonsrydding er nødvendig for adkomst til reparasjonsarbeid og vedlikehold, må det ikke fjernes mer enn det som er absolutt nødvendig for å gjennomføre tiltaket.