Lovlig og ulovlig skjøtsel

Ulovlig skjøtsel er enhver form for skjøtsel som svekker kantsonens evne til å holde tilbake avrenning av næringsstoffer eller annen forurensning, øker kanterosjonen, reduserer biologisk mangfold, eller gjør kantsonen eller vassdraget mindre egnet som leveområde for planter og dyr. For å gjennomføre slike tiltak må det søkes om dispensasjon, jf. vannressursloven § 11 tredje ledd. Dispensasjon søkes hos Statsforvalteren.

Når kantvegetasjonen fjernes kan det få konsekvenser for arter som er avhengig av skygge, skjul og næringstilgang. Foto: Åse Sofie Winther.

I henhold til vannressursloven § 11:

Ved eksisterende byggverk

Fjerning av kantvegetasjon er tillatt for eksisterende byggverk som er nødvendige for vassdraget, som båthus og andre byggverk med funksjoner knyttet til vassdraget.

• Vær oppmerksom på: Bruer, kraftverk, boliger og fritidsboliger er ikke dekket av dette unntaket. For nye byggverk, som et nytt båthus i et område med veletablert kantsone, må det søkes om dispensasjon for å fjerne vegetasjon.

Åpning til vassdraget

Åpninger kan lages for å sikre tilgang til vassdraget, for eksempel til fiskeplasser og brygger.

• Vær oppmerksom på: Ønsker om fjerning eller rydding av kantvegetasjon langs vassdraget for å få en større fiske- eller badeplass kan medføre en biotopendring. Dette kan være i strid med vannressursloven § 11 om vern av kantvegetasjon og prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning i naturmangfoldloven (§ 10), og er dermed ulovlig uten dispensasjon fra Statsforvalteren.
  
  Kravet til kantvegetasjon gjelder også der stier legges langs vassdraget. Stier bestemmes av kommunen etter Plan- og bygningsloven og må legges et stykke fra elvebredden, med avstikkere til elvebredden på egnede plasser, som utsiktspunkt, rasteplass og bading. Utsikt til vassdraget omfattes ikke av unntaksbestemmelsen.

Det er lov å lage begrensede åpninger i kantvegetasjon for å sikre tilgang til vassdraget. Vær oppmerksom på at mye hogst som medfører biotopendring er søknadspliktig til Statsforvalteren. Foto: Åse Sofie Winther.

Langs vassdrag uten årssikker vannføring

Det er ikke krav i lovverket om ivaretakelse av kantvegetasjon langs vassdrag uten årssikker vannføring.

• Vær oppmerksom på: Det kan være vanskelig å avgjøre om en bekk har årssikker vannføring. I tvilstilfeller anbefales det å anta at vannføringen er årssikker. Bekker uten årssikker vannføring kan ha høy verdi for økologi eller avrenning. Vurder bekkefarets økologiske funksjon og evne til å holde tilbake næringsstoffer og sediment i perioder med vannføring. Fjerning av vegetasjon langs et bekkefar kan øke faren for uttørking og frysing om vinteren.

I tillegg til unntakene i lovverket over, anbefaler denne veilederen også at følgende kan tillates:

Fremmede arter

Både vedplanter og urter som står på lista over fremmede arter bør fjernes. Det er viktig at dette gjøres på en riktig måte, og slik at det ikke ødelegger for annen vegetasjon i kantsona.

• Vær oppmerksom på:
  Hvis fjerning av fremmede arter øker faren for avrenning eller reduserer kantsonens funksjon som levested, må det søkes om dispensasjon hos Statsforvalteren. Miljødirektoratet har veiledning for hvordan man blir kvitt fremmede arter.
  Fremmede arter - miljodirektoratet.no

Ved fare for flom eller erosjon

Det kan være nødvendig å fjerne enkelttrær som har falt eller er i ferd med å falle ut i elva. Store trær i vannet kan føre til lokal erosjon og demme opp kulverter eller bruer, noe som øker risikoen for lokale oversvømmelser. I noen tilfeller kan de også utgjøre vandringshindre. Det er imidlertid ikke alltid nødvendig å fjerne trær som har falt eller står i fare for å falle i elva. Det er viktig å vurdere vassdraget som en helhet: Hvor kan oppstuving av vann aksepteres for å redusere flomfaren nedstrøms, og hvor er det viktig å redusere lokale oversvømmelser? Trær som ligger på tvers av elva kan skape problemer ved å hindre flyt av trerester eller andre materialer nedover vassdraget.

• Vær oppmerksom på: 
  Fjerning av enkelttrær krever ikke søknad, men fjerning av mange trær som endrer kantsonens funksjon for biologisk mangfold og avrenning krever dispensasjon. Vurder også om trær i elva kan flyttes til bredden eller på land i kantsonen i stedet for å fjernes helt.

Nyetablerte kantsoner

I en nyetablert kantsone kan sonen, etter noen år, bestå av en tett, men artsfattig og homogen vegetasjon der de fleste trær er like gamle og høye. For å fremme en mer variert kantsone kan noen av trærne tas ut uten dispensasjon, men ikke mer enn at det fortsatt er en tett skjerm med vegetasjon. Det er heller ikke lov å gjøre kantsonen smalere. Trær som tas ut kan med fordel stubbes høyt.

Greiner som hindrer jordbruksproduksjon

Greiner som henger over jordbruksareal og hindrer produksjon kan fjernes. Beskjæring av høye trær for å redusere skygge på dyrket mark bør kun skje på den siden som gir minst skygge til vassdraget. La høye enkelttrær stå av hensyn til fugl.

Beskjæring av høye trær for å redusere skygge på dyrka mark kan gjennomføres på jordesida, men en bør unngå å kutte greiner nærmest vannkanten. 

I henhold til vannressursloven § 11 tredje ledd kan Statsforvalteren gi fritak fra kravet om kantvegetasjon i særlige tilfeller, som for eksempel:

• Hogst for å sikre veisikkerhet og god sikt
• Hogst i forbindelse med erosjonssikring eller flomvoller langs vassdrag
• Hogst for å forbedre kantvegetasjonens tilstand, som fjerning av fremmede treslag eller tette granbestander
• Hogst som er nødvendig for normal drift av jordbruksareal
• Utsiktsrydding på begrensede strekninger, som rasteplasser eller turistsamlingsplasser

Avgjørelsen om fritak vil baseres på en totalvurdering av fordeler og ulemper ved å fjerne vegetasjonen langs vassdraget. Samfunnsnytten ved tiltaket må være vesentlig større enn ulempene ved å opprettholde kantvegetasjonen for at fritak skal kunne gis.

Søknad om dispensasjon fra kravet om kantvegetasjon sendes Statsforvalteren i det aktuelle fylket.

Vedtak om dispensasjon kan påklages.

Kantvegetasjonsbestemmelsen i vannressursloven § 11 pålegger grunneier en direkte plikt til å opprettholde kantvegetasjonen. Hvis grunneiere ikke følger kravene, har NVE flere virkemidler i vannressursloven:

• Pålegg om retting: Brukes for å oppnå lovlig tilstand eller rask vegetasjonsetablering. Stans av ulovlig virksomhet brukes for å avslutte pågående ulovlig aktivitet (§ 59).
• Tvangsmulkt: Brukes når det er nødvendig for å få gjennomført et pålegg om retting (§ 60).
• Overtredelsesgebyr: En sanksjon der NVE pålegger en person eller et foretak å betale et pengebeløp som følge av brudd på § 11 (§ 61a).
• Anmeldelse: Alvorlige overtredelser kan anmeldes. Både NVE, Statsforvalteren, kommunen og andre kan levere anmeldelse.

NVE er også klageinstans for Statsforvalterens vedtak om dispensasjon.

Det finnes mange lover og forskrifter som inneholder bestemmelser om kantvegetasjon (kantsone). Denne veilederen er ment som et praktisk hjelpemiddel for forståelsen av lover og forskrifter på dette området. Den behandler ulike typetilfeller som brukerne kan møte, og supplerer NVEs veileder om kantvegetasjon. Det er imidlertid umulig å lage en uttømmende liste med anbefalinger som passer alle situasjoner.

Når du bruker denne veilederen, er det viktig alltid å huske på formålet med regelverket og bruke dette som rettesnor i tilfeller der eksemplene eller anbefalingene ikke passer for din situasjon.

Vannressursloven § 11 slår fast at: «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til vassdraget.» Hvis en anbefaling i veilederen ikke gir tilstrekkelig levested for planter og dyr i din situasjon, for eksempel på grunn av begrenset kantvegetasjon, kan ikke anbefalingen legges ukritisk til grunn. Da må planlagt skjøtsel revurderes for å følge kravene i vannressursloven § 11.

Det er også viktig å være klar over at ulike regelverk regulerer bredden på kantsonen på forskjellige måter. For eksempel stiller Nydyrkingsforskriften krav om konkret bredde på kantsonen, mens vannressursloven ikke har en konkret bredde siden lovgiver har tatt et uttrykkelig valg om ikke å ha en konkret bredde på kantsonen i loven.

Forarbeidene til vannressursloven sier at en konkret angivelse av bredde «vil være uhensiktsmessig fordi behovet for vegetasjon kan variere fra sted til sted. Av samme grunn bør det heller ikke fastsettes noen minimumsbredde på kantsonen. Departementet ser det som en klar fordel at lovteksten åpner for et vidt rom av skjønn som fører til at man kan tilpasse kantvegetasjonen til de forholdene som gjelder på stedet. Utgangspunktet er at kantvegetasjonen skal opprettholdes i den utstrekning det anses formålstjenlig for å oppnå de formålene som ligger bak lovbestemmelsen, dvs. sikre kantvegetasjonens funksjon som levested for dyr og planter og som sikring mot avrenning både med hensyn til forurensning og erosjon i vassdraget».

Selv om vi i denne veilederen gir konkrete anbefalinger som et praktisk supplement til regelverket, vil formålet med vannressursloven § 11 fortsatt være styrende. Som det fremgår av forarbeidene til vannressursloven, må bredden på kantsonen «vurderes konkret ut ifra formålet med vegetasjonsbeltet. Retningsgivende for grensen etter første ledd, og også ved fastsetting etter annet ledd, er at beltet skal motvirke avrenning, dvs. hindre utrasing og forurensning, og gi levested (skjul, oppholdssted mv) for arter av planter og dyr som har naturlig tilhold ved eller i vassdraget».

Et annet eksempel er uttalelsene i forarbeidene til vannressursloven om at «kravet om opprettholdelse hindrer ikke at kantvegetasjonen kan høstes ved hogst eller på annen måte, forutsatt at høstingen ikke medfører en biotopendring.» Hvis du ved å følge anbefalingen vil få en biotopendring i ditt tilfelle, skal dette ikke skje uten dispensasjon.

Videre er det viktig å være klar over at de ulike lovene og forskriftene bruker ulike begreper. For eksempel er ikke begrepet «økologisk funksjon» definert i vannressursloven, mens det er et sentralt begrep under naturmangfoldloven og i forskrift om bærekraftig skogbruk.