Kantvegetasjonens viktige funksjoner

Kantvegetasjonen er viktig leveområde som gir mat og skjul for fugl, insekter og planter. Kantvegetasjonen fungerer som korridor for pattedyr som rådyr, rev og grevling, og er viktig for spredning av vekster og insekter. Mange insekter har livsstadier både i vann og på land, og trenger en slik rik kantvegetasjon langs vassdraget for å finne skjul og føde. I tillegg er disse organismene viktig næring for fugl og fisk. 

Vassdrag med tett og variert kantvegetasjon som gir rom for stort biologisk mangfold. Foto: Heidi Eriksen.

Skygge og skjul

Trær som kaster skygge over vannet bidrar til å regulere vanntemperaturen, noe som er viktig for mange vannlevende organismer. Spesielt laksefisk kan få problemer med høy vanntemperatur på varme dager.

Trær og greiner som henger ut over vannet gir også viktige gjemmesteder for ungfisk og yngel.

Mindre lys kan redusere veksten av uønskede alger og vannplanter.

Skygge er viktig for både fisk og for å redusere algevekst i vassdraget. Foto: Eva Skarbøvik.

Tilførsel av organisk materiale

Løv, kvister og annet organisk materiale som faller ned fra trær og busker gir næring til bunndyr og mikroorganismer, som igjen gir næring til fisk og andre vannlevende arter.

Spesielt løvtrær gir gode vilkår for livet i vann. Nåler fra bartrær kan derimot gjøre vannet surere og mer humusrikt, noe som gir brunere vann.

Nedfall av løv og insekter fra kantvegetasjon er viktig for livet i vannet. I mindre bekker kan faktisk over 70% av næringstilgangen til fisk komme av slikt materiale. Foto: Helge B. Pedersen.

Død ved i vann og på land

Død ved, som stammer og grener, kan finnes både i vannet og på land.

Mange arter, inkludert sopp, lav og mikroorganismer, har sitt levested knyttet til død ved.

Død ved gir også skjul for fisk, amfibier og andre dyr. Studier har vist at elvestrekninger med død ved har både større og flere fisk enn elvestrekninger uten.

Døde trær og kvister i vassdraget gir fine skjulmuligheter for fisk. Foto: Helge B. Pedersen.

Viltkorridor

Kantvegetasjon langs bekker, spesielt i intensivt drevet kulturlandskap er spesielt viktig som viltkorridor. Mange pattedyr og andre arter er avhengig av disse korridorene for å forflytte seg mellom leveområdene.

Flyfoto fra Byneset som viser ulike viltkorridorer mellom to skogsområder.

Kantvegetasjon langs vassdrag spiller en avgjørende rolle i å redusere avrenning av næringsstoffer og partikler til elver, innsjøer og havområder. Trær, busker og gress langs vannkanten fungerer som et naturlig filter som fanger opp jordpartikler og overskuddsnæring fra landbruk og avløp før det når vannet. Dette bidrar til å redusere eutrofiering, en prosess der for mye næringsstoffer fører til algeoppblomstring og oksygenmangel i vannet.

Tilstanden i Oslofjorden er kritisk, med økende problemer knyttet til overgjødsling og oksygensvinn. Utslipp av nitrogen og fosfor fra landbruk, avløp og industri forverrer situasjonen, noe som skader det marine økosystemet og truer arter som torsk og blåskjell. Ved å bevare og styrke kantvegetasjonen langs vassdragene som renner ut i Oslofjorden, kan vi redusere tilførselen av næringsstoffer og bidra til en friskere fjord.

Der det mangler kantvegetasjon er det ikke noe som kan ta opp avrenning fra jordet, og næringsstoffer og partikler går rett ut i vassdraget. Foto: Eva Skarbøvik.

Trerøtter styrker kantene mye bedre enn gress. Trær reduserer kanterosjon ved at røttene binder jorda i kantene. I områder hvor elve- eller bekkekanten består av lett eroderbare masser, er det spesielt viktig å bevare eller plante kantvegetasjon som binder jorda. Lauvtrær som svartor, gråor og selje har rotsystemer som binder kantene godt og tåler å stå nær vann. Gran har derimot grunne røtter. Grantrær som står alene kan lett velte på grunn av vindfall eller erosjon, og er derfor ikke godt egnet i elve- eller bekkeskråninger.

Trerøtter bidrar også til å redusere flomskader langs elver og bekker. Ved isgang kan kantsoner med trær redusere risikoen for at isflak løftes inn på jordbruksjord eller andre områder.

Røtter armerer kantsona, og det er derfor viktig å ta vare på vegetasjonen som vokser ned mot vannet. Foto: Helge B. Pedersen.

Kantvegetasjon er svært viktig langs små bekker. Trær og busker reduserer vanntemperaturen, noe som er fordelaktig for gyting, yngel, ungfisk og elvemusling. I små bekker er organisk materiale fra trær og busker langs kantene avgjørende for mange vannlevende organismer. Undersøkelser viser at så mye som 70% av all næring til fiskeyngel kan komme fra kantvegetasjon langs elva. Derfor bør kantvegetasjon opprettholdes også langs små bekker.

Det er også viktig å merke seg at kantvegetasjon kan ha høy verdi langs bekkefar uten årssikker vannføring. Slike bekker kan fungere som oppvekstområde for fisk i deler av året. Hvis bekkefaret ligger ved dyrket mark eller nær hogstfelt i skog, er det like utsatt for næringsstoffavrenning som et vassdrag med årssikker vannføring. Ved å ivareta eller etablere kantvegetasjon vil tap av næringsstoffer reduseres under snøsmelting eller ved nedbør. I tillegg bør truet eller sårbar vegetasjon langs bekkefar tas vare på, uavhengig av om bekken har årssikker vannføring eller ikke.

Kantvegetasjon er viktig også langs små bekker. Foto: Eva Skarbøvik.

Generelt er det slik at en bredest mulig kantsone med naturlig vegetasjon vil gi størst biomangfold både på land og i vann.

Figuren viser den optimale effekten av naturlig vegetasjon i kantsonen for ulike formål, basert på de fleste gjennomgåtte litteraturhenvisningene [1]. Formål i parentes indikerer at noen studier har observert fordelaktige effekter også ved smalere kantsoner. Alle breddemål er gitt for én side av vassdraget, så en breddeangivelse på 10 meter betyr en total bredde av naturlig kantvegetasjon på 20 meter.

Alle breddeangivelser er gitt for begge sider av vassdraget. Ved å ha trær på begge sider av elver og bekker vil trærne støtte hverandre og hindre rotvelt.(Foto: Eva Skarbøvik).