§ 9. Kost-nytteanalysens analysedel
§ 9.Kost-nytteanalysens analysedel
Kost-nytteanalysens analysedel skal for det planlagte anlegget og for minst ett alternativ hvor overskuddsvarme blir utnyttet, inneholde en bedriftsøkonomisk analyse med opplysninger om og beregninger av:
- anleggets investeringskostnad
- anleggets årlige løpende kostnader til drift og vedlikehold
- anleggets årlige løpende inntekter
- pris på elektrisk kraft i det aktuelle området
- nåverdiberegning av verdiene i bokstav a–d
- analysens diskonteringsrente
- anleggets økonomiske levetid.
I kost-nytteanalysens analysedel skal de valg og beregninger som er gjort etter første ledd, og tidshorisonter som benyttes i forbindelse med beregningen, begrunnes.
Kost-nytteanalysen skal også inneholde en enkel beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, inkludert ikke-prissatte virkninger.
For anlegg med overskuddsvarme skal analysen ta hensyn til det planlagte anlegget og alle aktuelle eksisterende eller potensielle etterspørselspunkter for varme som kan forsynes fra anlegget. Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget. Omfanget av kost-nytteanalysen skal stå i forhold til mengden anvendbar overskuddsvarme anlegget antas å ville ha.
For anlegg med overskuddsvarme skal det gjøres en vurdering av om kraftproduksjon er en aktuell mulighet, og eventuelt beskrive lønnsomheten i dette.
Ved planleggingen av nye fjernvarmenett og nye fjernkjølenett skal sammenligningsalternativet ta hensyn til alle eksisterende og planlagte anlegg og datasenter med anvendbar overskuddsvarme som ligger eller vil ligge innen en avstand på 2 km i luftlinje fra rørnettet.
Analysedelen skal inneholde en analyse av det planlagte anlegget og minst ett alternativ
Analysedelen skal inneholde en sammenligning av det planlagte anlegget eller datasenteret og minst ett aktuelt alternativ.
Hvilke tiltak som skal vurderes, følger av energiloven § 7-3 første ledd bokstavene a til e. Bestemmelsen er ikke gjentatt i forskriften, men den innebærer minstekrav mht. hva som må analyseres:
- For termiske kraftverk må høyeffektiv kraftvarmeproduksjon vurderes. Planlegges et nytt termisk kraftverk som omfattes av plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse, eller en omfattende oppgradering av et slikt, vil det relevante sammenligningsalternativet i kostnytteanalysen være et anlegg med høyeffektiv kraftvarmeproduksjon. Kraftvarmeverk anses som høyeffektive dersom tilført brensel (primærenergi) er minst 10 prosent lavere enn ved tilsvarende kraft- og varmeproduksjon i separate anlegg.
- For industrianlegg, datasenter og andre anlegg med elektrisk effekt skal det vurderes å drive slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel. Kost nytte-analysen skal sammenligne det planlagte anlegget med et alternativt anlegg som inkluderer utnyttelse av overskuddsvarme. Etter forskriften skal opplysningene nevnt i § 9 første ledd tas med både for det planlagte anlegget (uten utnyttelse av overskuddsvarmen) og for et alternativ (med utnyttelse av overskuddsvarmen). Dersom utnyttelse av fjernvarme ikke medfører vesentlige endringer i det planlagte anlegget, kan NVE likevel godkjenne kost-nytteanalysen selv om det bare er kost-nytten knyttet til utnyttelsen av overskuddsvarme som er tatt med i kost-nytteanalysen.
- For fjernvarme- og fjernkjøleanlegg (både nett og energianlegg) som omfattes, er det utnyttelse av overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasenter som skal vurderes.
Forskriften § 9 utdyper minstekravene til hva som skal inngå i analysen av både det planlagte anlegget og relevante alternativ.
Bedriftsøkonomisk analyse
Kost-nytteanalysens analysedel skal inneholde en bedriftsøkonomisk analyse av det planlagte anlegget og minst ett relevant alternativ. Forskriften § 9 første ledd krever at det for de aktuelle alternativene oppgis en rekke beregnede verdier.
Ettersom flere av beregningene i den bedriftsøkonomiske analysen vil være skjønnsmessige og usikre, skal analysedelen inneholde en begrunnelse for de valg og beregninger som er gjort, jf. § 9 annet ledd.
Beskrivelse av prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv
I tillegg til den bedriftsøkonomiske analysen skal analysedelen også inneholde en samfunnsøkonomisk vurdering av anleggene som sammenlignes, jf. forskriften § 9 tredje ledd. Også virkninger som ikke kan prissettes, skal inngå i analysedelen.
Forskriften krever ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse. Tiltakshaver skal bare gi en enkel beskrivelse av fordeler og ulemper med å utnytte overskuddsvarmen i et samfunnsøkonomiske perspektiv.
En beskrivelse i samfunnsøkonomisk perspektiv forventes å omtale virkninger av tiltaket (utnyttelse av overskuddsvarme) som ikke lar seg verdsette i kroner, og som derfor ikke er inkludert i den bedriftsøkonomiske analysen. Disse skal kartlegges og omtales. Eksempel på virkninger som bør vurderes, er mindre belastning på kraftnett, frigjøring av energi til andre formål, bedre lønnsomhet i fjernvarmenett, lokal verdiskaping og mulig fordeler ved utnyttelsen. Eventuelle negative samfunnsmessige virkninger av prosjektet omtales også.
Minstekrav til kost-nytteanalysen for anlegg med overskuddsvarme
For anlegg med overskuddsvarme vil det kunne være aktuelt både å bruke overskuddsvarme i egen virksomhet og til oppvarming av egne bygg og å levere varmen til andre (bebyggelse, industri eller fjernvarmenett).
Kost-nytteanalysen må minst ta hensyn til alle etterspørselspunkter innen en radius på 2 km fra anlegget. For anlegg med mye overskuddsvarme vil etterspørselspunkter lengre bort kunne være relevant å ta med i sammenligningen. Det gjelder ingen bestemt avstandsgrense, ut over minimumsgrensen på 2 km, når det gjelder hvilke etterspørselspunkter som skal vurderes.
Etter § 9 fjerde ledd siste punktum skal omfanget av kost-nytteanalysen stå i forhold til mengden anvendbar overskuddsvarme anlegget antas å ville ha.
For anlegg med overskuddsvarme skal det også vurdere bruk av overskuddsvarmen til kraftproduksjon, jf. forskriften § 9 femte ledd. Dersom dette vurderes å være aktuelt, skal analysedelen også inneholde en beskrivelse av lønnsomheten av dette.
Minstekrav til kost-nytteanalysen for fjernvarme- og fjernkjølenett
For nye fjernvarme- og fjernkjølenett skal det minimum tas hensyn til alle eksisterende og planlagte anlegg og datasenter med anvendbar overskuddsvarme som ligger eller vil ligge innen en avstand på 2 km i luftlinje fra rørnettet. Med «anlegg» her menes ikke bare industrianlegg, men alle typer anlegg som kan ha anvendbar overskuddsvarme. Det er i utgangspunktet ingen krav mht. størrelse på anlegget. Det er imidlertid bare anlegg og datasenter med «anvendbar overskuddsvarme» som må tas med i vurderingen. Tiltakshaver står fritt til også å ta hensyn til anlegg og datasenter som ligger lengre bort.
Praktisk fremgangsmåte
For anlegg med overskuddsvarme, vil arbeidet med å identifisere mulige avtakere av overskuddsvarmen være fundamentet for resten av analysen. Det kan derfor være hensiktsmessig å først kartlegge aktuelle eksisterende eller potensielle etterspørselspunkter for varme som kan forsynes fra anlegget. Kost-nytteanalysen skal minst ta i betraktning etterspørselspunkter som vil ligge innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget, men tiltakshaver må gjerne ta i betraktning etterspørselspunkter med større avstand.
Der det er identifisert en eller flere eksisterende eller fremtidige avtakere av overskuddsvarmen, vil et alternativ der overskuddsvarmen gjøres tilgjengelig for disse brukerne, danne grunnlaget for kost-nytteanalysen.
Om det ikke har vært mulig å identifisere konkrete muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme, kan analysen gjøres på grunnlag av tenkt framtidig utnyttelse. Det kan gjøres ved å beskrive en situasjon der det tilrettelegges for utnyttelse av overskuddsvarme på nærmere beskrevne vilkår. Alternativet bør være mest mulig realistisk.
En praktisk tilnærming kan være som følger:
GJENNOMFØRING AV KOST-NYTTEANALYSE I FEM TRINN (eksempel)
Trinn 0: Egenskaper ved egen overskuddsvarme
For at overskuddsvarme skal kunne tas i bruk, må egenskapene ved overskuddsvarmen stemme overens med behov hos potensielle avtakere. I første omgang kartlegges overordnede egenskaper ved overskuddsvarmen til det planlagte anlegget (form, temperatur, volum og driftstid).
Trinn 1: Kartlegging av potensielle avtakere
I trinn 1 kartlegges mulige avtakere av overskuddsvarmen og hvilke egenskaper overskuddsvarmen må ha for at disse skal kunne utnytte overskuddsvarmen. Her kan også egen bruk vurderes. Utover å minimum kartlegge aktører innenfor en radius på 2 km i luftlinje fra anlegget, forventes det å også undersøke hvilke aktører som har planlagt å etablere seg innenfor samme radius. Denne kartleggingen kan gjerne gjøres sammen med aktivitet for å oppfylle kravene i § 10, som sier at man skal kontakte lokale og regionale myndigheter, nettselskap og fjernvarmeselskap i nærheten og andre relevante næringsdrivende, og gi disse aktørene mulighet til å komme med innspill med minst fire ukers frist.
For de ulike potensielle avtakerne må det identifiseres hvordan varmen/kjølingen skal transporteres og hvilken mengde som kreves. Kost-nytteanalysen skal vurdere det alternative anlegget med utnyttelse av overskuddsvarme og nødvendig forbindelsen mellom varmekilden og -brukeren. Systemgrenser som anvendes må beskrives.
Trinn 2: Tilgjengelig/potensiell overskuddsvarme
I trinn 2 utforskes overskuddsvarmens egenskaper nærmere. Ut fra kunnskap om de potensielle avtakerne som er samlet inn i trinn 1, undersøkes det om overskuddsvarmen kan brukes av disse. Her vurderes det også om det er nødvendig med tiltak for å endre form og/eller temperatur på overskuddsvarmen, og hva som skal til for å gjennomføre slike tiltak. For eksempel kan temperatur heves ved å endre prosess eller benytte varmepumpe, mens form eksempelvis kan endres ved at et datasenter velger væskebasert kjøling.
Trinn 3: Innsamling av data
I trinn tre innsamles data som er nødvendig for å gjennomføre analysen.
Trinn 4: Fastsettelse av alternativer som skal analyseres
I trinn 4 gjøres en samlet vurdering av hvilket eller hvilke alternativer som er mest aktuelle og som skal inkluderes i den fulle kost-nytteanalysen. Dersom det ikke ble funnet noen aktuelle etablerte eller planlagte avtakere, kan et alternativ som er basert på en vurdering av hvilken type aktivitet som anses som mest aktuell for å utnytte overskuddsvarmen i fremtiden benyttes.
Trinn 5: Gjennomføre kost-nytteanalysen for utvalgte scenarier
I trinn 5 gjennomføres kost-nytteanalysen av det eller de alternativene som ble valgt ut i trinn 4. Alternativet/ene sammenlignes med det opprinnelig planlagte anlegget uten utnyttelse av overskuddsvarme. Kost-nytteanalysen skal inneholde de opplysninger og beregninger som følger av §
9 i forskriften. Valg av systemgrense (plassering av eierskap av komponenter/infrastruktur) må reflekteres i analysen. Omfanget av analysens skal stå i forhold til mengden anvendbar overskuddsvarme. Enova har støtteprogrammer rettet mot utnyttelse av overskuddsvarme (lenke til støtteprogrammene). Aktørene oppfordres til å undersøke disse og vurdere om tiltak som i utgangspunktet ikke anses som lønnsomme, kan bli lønnsomme med støtte fra Enova.
Positiv kost-nytte foreligger der summen av neddiskonterte fordeler i den analysen overstiger summen av neddiskonterte kostnader. Resultatet fra kost-nytteanalysen bør oppsummeres i et eget avsnitt. Oppsummeringen bør peke på de viktigste faktorene som er bestemmende for resultatet.
I tillegg til den bedriftsøkonomiske kost-nytteanalysen skal prosjektet beskrives i et samfunns-økonomisk perspektiv. Det innebærer å kartlegge hvilke andre aktører som vil bli påvirket av tiltaket og å gi en overordnet vurdering av størrelsen på virkningene for disse aktørene. Aktuelle eksempler:
· Virkninger for aktøren som er avtaker av overskuddsvarmen (reduserte energikostnader, reduserte kostnader for utslipp av klimagasser)
· Virkninger for kraftnettet (for eksempel i form av avlastning i områder med begrenset nettkapasitet)
· Virkninger for natur og miljø
· Andre positive eller negative virkninger
De fem stegene er basert på vedlegg G i EUs retningslinjer til artikkel 26 i energieffektiviseringsdirektivet.
Kostnaden for et alternativ der overskuddvarme utnyttes vil inkludere tiltak som er nødvendig på eller rundt anlegget for å gjøre overskuddsvarme tilgjengelig for mulige brukere. Dette kan være tiltak som gir høyere temperatur (for eksempel varmepumper), distribusjonsanlegg, termisk lagring eller andre løsninger som er nødvendig for utnyttelse. Det må også beskrives hvilke inntekter som kan ventes fra anlegget. Med tanke på fremtidig utnyttelse kan det være relevant å oppgi hvilken inntekt som er nødvendig for å oppnå lønnsomhet.
I kost-nytteanalysen bør det også vurderes om det er behov for reserveløsninger dersom overskuddsvarmekilden skulle falle ut. Kostnader knyttet til disse bør i så fall også tas i betraktning i forbindelse med den bedriftsøkonomiske analysen.
Om pris på elektrisk kraft
Pris for fremtidig elektrisk kraft må begrunnes eller tas fra basisscenario i NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse. I tillegg til kraftpris kommer nettleie og avgifter. Det anbefales å lage en sensitivitetsanalyse for høyere og lavere kraftpriser, der fremtidig kraftpris har stor påvirkning på resultatet av kost-nytteanalysen.