§ 4. Plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyser
§ 4. Plikt til å gjennomføre kost-nytteanalyser
For alle anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd, skal tiltakshaver senest før bygging settes i gang gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. For anlegg omfattet av energiloven § 7-2 første ledd første punktum bokstav a, b og d, gjelder det samme ved omfattende oppgradering.
Hvilke anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser
Plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse og hvilke anlegg som i utgangspunktet omfattes av denne plikten, følger av energiloven § 7-2. Forskriftens § 4 er gitt av pedagogiske hensyn og for å gi forskriften en logisk struktur.
Etter energiloven § 7-2 første ledd er følgende nye anlegg under planlegging omfattet av plikten:
- termiske kraftverk med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt
- industrianlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt som vil ha overskuddsvarme med anvendbar temperatur
- fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg
- energiproduksjonsanlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt som planlegges tilkoblet i et eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg
- datasentre med mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt
- andre anlegg med mer enn 20 MW samlet tilført elektrisk effekt
Etter energiloven § 7-2 annet ledd gjelder plikten også ved omfattende oppgradering av anlegg som nevnt i bokstav a, b og d.
Nærmere om de forskjellige typene anlegg
Termiske kraftverk
Termiske kraftverk er kraftverk som benytter varmeenergi til å produsere elektrisitet, f.eks. gasskraftverk og kjernekraftverk. Alle typer termiske kraftverk kan i utgangspunktet være omfattet av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2 første ledd bokstav a. I Norge er det imidlertid svært få termiske kraftverk, og bestemmelsen antas ikke å få særlig praktisk betydning.
Industrianlegg
Industrianlegg kan omfatte fabrikker, raffinerier, smelteverk og andre anlegg for en eller annen form for produksjon. I Norge forventes det få nye industrianlegg som vil ha innfyrt termisk effekt på over 20 MW, og plikten etter energiloven § 7-2 første ledd bokstav b antas å få liten praktisk betydning.
Fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg
Fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg er i forskriften § 3 definert som fjernvarmenett og fjernkjølenett. Energiproduksjonsanlegg med innfyrt termisk effekt som er eller skal kobles til fjernvarme- eller fjernkjølenett omfattes ikke av energiloven § 7-2 første ledd bokstav c, men av bokstav d.
Energiproduksjonsanlegg
Det fremgår av definisjonen i § 3 at «energiproduksjonsanlegg» i energiloven § 7-2 første ledd bokstav d skal forstås som energisentral, varmesentral eller tilsvarende anlegg for produksjon av varme. Energiproduksjonsanlegg omfattet av bestemmelsen kan også produsere kjøling. Anlegg for produksjon av elektrisk energi, omfattes ikke av denne bestemmelsen. Anlegg som bruker elektrisk energi for å produsere varme er heller ikke omfattet.
Ettersom § 7-2 kun omhandler energiproduksjonsanlegg med termisk innfyrt effekt, vil varmesentraler med elektrisk tilført effekt (f.eks. varmepumper eller elkjeler) falle inn under kategorien “andre anlegg”. Dersom varmesentraler med elektrisk effekt blir tilknyttet et fjernvarmenett vil de likevel ha unntak fra kravet om å levere kost-nytteanalyse (se § 5).
Datasentre
Hverken energiloven eller forskriften gir noen definisjon på hva et datasenter er, men normalt forstås et anlegg sammensatt av servere og andre komponenter som blir brukt til å organisere, behandle, lagre og transportere store mengder data, se Regjeringens datasenterstrategi. Se også definisjonen i e-komloven § 1-5.
Alle typer datasenter er i utgangspunktet omfattet av energiloven § 7-2 første ledd bokstav e. Det har ikke betydning hvem sine data som skal lagres/behandles (om det er snakk om virksomhetsinterne eller virksomhetseksterne datasentre), eller hva datasenteret benyttes til (om det er lagring, stordataanalyse, kunstig intelligens, produksjon av kryptovaluta eller annet). Både store dedikerte datasenter og serverhotell kan være omfattet. Det har heller ikke betydning om datasenteret er i en bygning eller består av containere eller lignende. Det avgjørende for om slike anlegg er omfattet, er om anlegget som skal bygges vil ha mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt.
Andre anlegg
I Norge bygges mesteparten av ny industri med elektrisk tilført effekt. Disse industrianleggene vil kunne omfattes av regelverket som “andre anlegg”. Det er ikke bare typiske industrianlegg som omfattes av energiloven § 7-2 første ledd bokstav f. Også transformatorer og vekselrettere mv. kan være omfattet, uavhengig av grunnen til at de bygges. Avgjørende for om anlegg omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser etter energiloven § 7-2 første ledd bokstav f, er om samlet tilført elektrisk effekt overstiger 20 MW og om noen av unntakene etter forskriften kommer til anvendelse.
Flere detaljer
Når bygging er satt i gang
Før bygging settes i gang, må kost-nytteanalysen være godkjent av NVE. Det er selve byggeprosessen, dvs. det fysiske arbeidet, som ikke må settes i gang før kost-nytteanalysen er godkjent. Dette inkluderer planering og omfattende rydding som gjøres med tanke på bygge og fullføre det planlagte anlegget.
Det er ikke noe i veien for å utarbeide tegninger eller sende inn andre søknader før godkjenning er gitt. Meddelt igangsettingstillatelse er ikke avgjørende for når bygging anses for å være satt i gang.
Ett eller flere anlegg
I noen tilfeller kan det være uklart om det er snakk om ett eller flere anlegg som er under planlegging. Dette kan ha betydning både for om effektgrensene er oversteget og for hva som skal inngå i analysen. Det har også betydning for om det er snakk om oppgradering av et eksisterende anlegg, eller om det er et nytt anlegg. Ved vurderingen er det relevant å legge vekt på om det ligger på samme eiendom, eierforhold, funksjonell sammenheng, om det er en sammenhengende byggeperiode og om de planlegges samtidig mv. NVE vil i vurderingene legge vekt på hvordan formålet med forskriften best ivaretas.
Om grensene på 20 og 2 MW
Samlet effekt må være over effektgrensene på henholdsvis 20 MW og 2 MW for at anlegget skal omfattes av plikten til å utarbeide kost-nytteanalyse. Et datasenter med akkurat 2 MW samlet tilført elektrisk effekt, eller annet anlegg med akkurat 20 MW samlet innfyrt termisk eller elektrisk effekt, vil dermed ikke omfattes.
For anlegg med både termisk og elektrisk effekt må en av delene alene overstige 20 MW for å bli omfattet av plikten.
Om et anlegg er planlagt utbygd etappevis, er det samlet effekt for ferdig anlegg som legges til grunn. Anlegg under effektgrensene har ikke plikt til å gjennomføre en kost-nytteanalyse for bruk av overskuddsvarmen, men står fritt til å sende inn kost nytte analyser til NVE som informasjon. Det kan for eksempel være aktuelt i tilfeller der det er sannsynlig at det kommer utvidelser i fremtiden.
Om elektrisk effekt
Plikten til utarbeidelse av kost-nytteanalyse gjelder anlegg med nominell elektrisk effekt over effektgrensen. Ved vurdering av om anlegget er planlagt med tilført elektrisk effekt over effektgrensen på 20 MW (2 MW for datasenter) vil NVE ta utgangspunkt i størrelsen på søkt eller avtalt nettilknytning.
Om termisk effekt
Med innfyrt termisk effekt forstås den effekten som tilføres med brenselet (brenselseffekt). Brenselseffekt beregnes som mengden energi per tidsenhet som mates inn i en energiproduserende komponent. Ved beregning av samlet innfyrt termisk effekt i et anlegg skal brenselseffekten fra samtlige energiproduserende komponenter medregnes.
For å bestemme effekten tas årlig gjennomsnittlig samlet energitilførsel i betraktning. Den årlige energitilførselen (i MWh) divideres med antall driftstimer i løpet av året.
Konsesjonspliktig anlegg
Flere av anleggene som omfattes av plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse etter energiloven § 7-2, vil også være konsesjonspliktige etter energiloven. Kost-nytteanalysen kan i slike tilfeller med fordel sendes NVE som et vedlegg til konsesjonssøknaden. NVE vil da kunne behandle godkjenning av kost-nytteanalysen samtidig med konsesjonssøknaden. Selv om kostnytteanalysen sendes inn sammen med konsesjonssøknaden, må den oppfylle kravene til innhold og gjennomføring som følger av forskrift om kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme.
Om omfattende oppgradering
Med «omfattende oppgradering» menes en oppgradering hvor kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg.
Om hvem som kan utføre en kost-nytteanalyse
Det er ikke satt kompetansekrav i forskriften til hvem som kan utføre en kost-nytteanalyse.
Analysen kan utføres av tiltakshaver selv. Den kan også utføres av tredjepart på vegne av tiltakshaver.
Tiltakshaver er selv ansvarlig for at innholdet og vurderingene som er gjort i analysen er korrekte. NVEs godkjenning innebærer ingen kvalitetssikring av opplysningene som er gitt eller beregningene som er gjort.