§ 3.Definisjoner

Forskriften har en vid definisjon av begrepet «overskuddsvarme». Det er ikke satt noen temperaturgrense, men det legges normalt til grunn at overskuddsvarme er varme som overstiger omgivelsestemperaturen. Det kan være snakk om overskuddsvarme selv om temperaturen overstiger omgivelsestemperaturen bare deler av året eller døgnet.   

Det har i utgangspunktet ikke noe å si hvordan varmen har blitt til, ut over at det må ha skjedd i forbindelse med en eller annen form for produksjon eller en prosess. Dette skal forstås slik at varmen må være resultat av en eller annen menneskelig aktivitet. Naturlig forekommende varme, er ikke overskuddsvarme i forskriftens forstand. Eksempler på aktiviteter som genererer overskuddsvarme i forskriftens forstand, er: smelting, oppvarming, nedkjøling, kraftproduksjon, varmesentraler, elektrolyse, transformering, vekselretting og fakling. 

Varme som det foreligger konkrete og dokumenterbare planer om å utnytte, anses ikke som overskuddsvarme. Det betyr i praksis at dersom utnyttelse av varmeenergi fra en industriprosess allerede er planlagt utnyttet som en del av industriprosessen, så regnes det ikke som overskuddsvarme. Det er bare varmeenergi som er planlagt utnyttet som ikke anses som overskuddsvarme. Dersom et foretak med mye overskuddsvarme bare planlegger å utnytte noe av overskuddsvarmen, vil resterende varme anses som overskuddsvarme. 

Begrepet «overskuddsvarme med anvendbar temperatur» er benyttet i energiloven § 7-2 bokstav b. Industrianlegg omfattes bare av plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse dersom anlegget har overskuddsvarme med anvendbar temperatur. Forskriftens definisjon av begrepet kan derfor være avgjørende for om anlegget er omfattet av plikten til å gjennomføre en kost-nytteanalyse eller ikke.  

Definisjon i forskriften er vid. Det er ikke satt noen temperaturgrense. Meningen er å gjøre det klart at også overskuddsvarme med lave temperaturer, kan anses som overskuddsvarme med anvendbar temperatur. Hvorvidt temperaturen er anvendbar, vil bero på en konkret vurdering der det legges vekt både på eksisterende og fremtidig etterspørsel. 

Overskuddsvarmen kan ha anvendbar temperatur, uten at det er bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk rasjonelt å utnytte den. Dersom det er nødvendig å heve temperaturen ved bruk av for eksempel varmepumper, så vil dette være en del av vurderingsgrunnlaget i kost-nytteanalysen.  

Begrepet «anvendbar overskuddsvarme» er benyttet i forskriften § 5 annet ledd bokstav a. Dersom det ikke finnes anvendbar overskuddsvarme fra anlegg eller datasenter nærmere enn 2 km fra det planlagte rørnettet, vil en tiltakshaver som planlegger et nytt fjernvarme- eller fjernkjølenett ikke være pålagt å gjennomføre en kost-nytteanalyse. 

Hensikten med definisjonen er å gjøre det klart at det ikke bare er temperaturen som er avgjørende. Anlegg og datasenter i området kan ha «anvendbar overskuddsvarme» selv om temperaturen ikke er like høy som varmen i det planlagte rørnettet. Er det anlegg eller datasenter innen en avstand på 2 km som har overskuddsvarme, men hvor varmen har relativt lav temperatur, kan det foreligge en plikt til å gjennomføre en kost-nytteanalyse. Da kan det være relevant å vurdere et alternativ hvor varmen i det planlagte nettet er lavere eller å øke temperaturen ved hjelp av varmepumpeteknologi.  

Begrepet «anvendbar overskuddsvarme» er også benyttet i § 9 fjerde og sjette ledd. For planlagte anlegg med overskuddsvarme benyttes begrepet i forbindelse med omfanget av kost-nytteanalysen. For planlagte fjernvarme- og fjernkjølenett har definisjonen betydning for hvilke anlegg som skal tas med i vurderingen når sammenligningsalternativet skal vurderes. 

Definisjonen sier ikke noe om hvor mye overskuddsvarme det må være snakk om, eller hvor høy temperaturen må være. Dette vil bero på en konkret vurdering og det vil i noen grad være opp til tiltakshaver selv å vurdere om anlegget eller datasenteret har «anvendbar overskuddsvarme». 

Begrepene «fjernvarmeanlegg» og «fjernkjøleanlegg» benyttes ikke i forskriften, men i energiloven § 7-2 bokstav c. Hensikten med definisjonen i forskriften er å få frem at det i energiloven § 7-2 bokstav c siktes til «fjernvarmenett» og «fjernkjølenett» og ikke til energiproduksjonsanleggene som ellers anses å være en del av fjernvarme- og fjernkjøleanlegg. Skillet har betydning ved at planlagte energiproduksjonsanlegg som skal kobles til eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg må ha 20 MW samlet innfyrt termisk effekt for å omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser. Denne grensen gjelder ikke der det planlegges nye fjernvarme- og fjernkjølenett, men for disse gjelder det flere unntak etter forskriften § 5.

Energiloven § 1-3 annet ledd definerer «fjernvarmeanlegg», men dette begrepet omfatter også anlegg for produksjon av varme. Når det gjelder plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser, er det nødvendig å skille mellom energiproduksjonsanlegg som produserer varme og selve rørnettet – fjernvarmenettet – som skal sørge for overføring og fordeling av energien. 

For at det skal være et fjernvarmenett, må rørnettet forsyne varme eller kulde til eksterne brukere. Sluttbrukerne vil være andre aktører enn den som produserer varmen.  

Det foreslås ingen nedre grense for hvilke fjernvarmenett i selve definisjonen. Også fjernvarmenett som ikke er konsesjonspliktige etter energiloven, er i utgangspunktet omfattet. Fjernvarmenett kan imidlertid være unntatt etter forskriften § 5. 

På samme måte som for fjernvarmenett, må det skilles mellom energianleggene og selve rørnettet. Det vises til omtalen av fjernvarmenett. 

Begrepet «energiproduksjonsanlegg» benyttes ikke i forskriften, men i energiloven § 7-2 bokstav d. Med «energiproduksjonsanlegg» i energiloven § 7-2 bokstav d menes energisentral, varmesentral eller tilsvarende anlegg for produksjon av varme. Slike anlegg kan være aktuelt i fjernvarmenett (f.eks. biobrenselsanlegg). Energiproduksjonsanlegg med innfyrt termisk effekt som utelukkende produserer kjøling lite aktuelt, men dersom slike planlegges vil de også være omfattet av energiloven § 7-2 bokstav d dersom samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW.

Begrepene «høyeffektivt kraftvarmeverk» og «høyeffektiv kraftvarmeproduksjon» er brukt i energiloven § 7-3 første ledd bokstavene a og b.

Planlegges et nytt termisk kraftverk som omfattes av plikten til å gjennomføre en kostnytteanalyse, eller en omfattende oppgradering av et slikt, vil det relevante sammenligningsalternativet i kost-nytteanalysen være et anlegg med høyeffektiv kraftvarmeproduksjon. Kraftvarmeverk anses som høyeffektive dersom tilført brensel (primærenergi) er minst 10 prosent lavere enn ved tilsvarende kraft- og varmeproduksjon i separate anlegg.  

Høyeffektiv kraftvarmeproduksjon kan være aktuelt også ved anlegg for forbrenning av avfall, men disse anleggene er unntatt fra plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyser på bakgrunn av at de er omfattet av plikten til å utnytte all termisk energi fra forbrenningsprosessen så langt det er praktisk gjennomførbart, jf. avfallsforskriften § 10-10.

Med «omfattende oppgradering» menes en oppgradering hvor kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg.