Når har flomprognoser liten verdi?

For enkelte flomtyper, som kommer av styrtregn og isgang, er det krevende å lage pålitelige flomprognoser  samlebetegnelse på vannføring- og vannstandsprognoser . Dersom ett eller flere av punktene under gjelder for deres kommune, vil mer data eller modeller ofte ikke gi tilstrekkelig og presis nok informasjon til å gjøre stedspesifikke forebyggende tiltak i tide.

Flomprognoser vil særlig ha begrenset nytte dersom kommunen opplever:

• flom i små og bratte vassdrag, der vannføringen øker så raskt at responstiden blir svært kort
• styrtregn, hvor både plassering og nedbørsmengde er meget usikre, noe som igjen gir usikre flomprognoser
• oversvømmelser knyttet til isgang Oppstuving av is ved innsnevringer i elva som fører til at vannstanden øker så mye at det fører til oversvømmelser, selv om vannføringen ikke er spesielt stor eller overvann, der årsaken ikke nødvendigvis er tradisjonell flom

I noen tilfeller er det heller ikke behov for mer detaljert og lokal informasjon for å iverksette tiltak. Dersom konsekvensene er håndterbare – for eksempel der en vei enkelt kan stenges når vannet når et kritisk nivå og det finnes gode omkjøringsmuligheter – vil NVEs flomvarsler og eksisterende tilgjengelig verktøy ofte være tilstrekkelige. 

Er derimot konsekvensene fra flom store og gjentakende, og kommunen i tillegg har god tid til å forberede seg fra de mottar et flomvarsel til de opplever flom så kan kommunen ha nytte av å skaffe seg mer informasjon og data som kan presenteres i et visningsverktøy.