Skaff oversikt over lokale konsekvenser

Kommunen kan skaffe seg oversikt over de mest flomutsatte områdene ut ifra tidligere flomhendelser eller flomsonekart.

Flere kommuner har laget seg oversikter over konsekvenser og skader, og bruker disse aktiv når de forbereder seg til en varsla flom eller under en flomhendelse. En slik oversikt er satt sammen fra erfaringer fra tidligere flomhendelser og/eller informasjon fra flomsonekart.

Kommunen kan også bruke naturhendelser.varsom.no. til å hente informasjon fra større flomhendelser som ga kommunen flomutfordringer.

Oversikten bør inkludere:

Vannstand:
- Begynnende skadenivå (i vannstand) og tilhørende konsekvenser.
- Vannstand ved forrige skadeflom og tilhørende konsekvenser.
Kritiske punkt: f.eks. en bro med liten kapasitet, et bekkeinntak som ofte går tett osv. og tilhørende konsekvenser.
Andre kjente utfordringer: f.eks. isgang eller erosjon på utsatte steder.

Ofte husker vi best den «siste» store flommen. Det kan derfor være nyttig å referere til denne i oversikten, og hvilke farenivå denne flommen hadde når NVE sendte ut flomvarsel. Slik kan kommunen lettere vurdere om den kommende varsla flommen er større eller mindre enn den siste store flommen.

Høydesystem

Oversikten må vise hvilket høydesystem vannstandene oppgis i. NN2000 er gjeldene nasjonalt høydesystem. NVEs flomsonekart oppgis i NN2000. Noen kommuner bruker likevel lokal høyde. Vær oppmerksom på hvilket høydesystem dere benytter i oversikten, og når dere skal kommunisere med publikum.

a. Finn vannstander som gir flomutfordringer

Vi skiller mellom begynnende skadenivå og vannstand fra en bestemt flomhendelse. Med begynnende skadenivå mener vi det vannstandsnivået hvor kommunen vil starte å få skader. Innmålt vannstand under eller i etterkant av en flomhendelse, er ofte målt når flommen er på sitt høyeste. Det er derfor viktig å være klar over at skader kan oppstå før denne vannstanden.

Hvis kommunen har etablert egne vannstandsmålere, så bør erfarte konsekvenser ved ulike vannstander fra vannstandsmåleren oppgis, i tillegg til høyeste registrerte vannstand fra skadeflommer.

Ikke alle slike flomutfordringer er mulig å knytte til en eksakt vannstand til. Flomtfordringene bør likevel oppgis i kommunens oversikt. Isteden for å føre opp vannstand hvor en antar er begynnende skadenivå, kan kommunen heller oppgi hvilke type vær/flom (vårflom, styrtregn) som erfaringsmessig kan gi slike flomproblen, navn/dato på tidligere skadeflommer (f.eks Hans 2023), gjerne sammen med faregrad på NVEs flomvarsel (f.eks rødt/oransje).

Finne begynnende skadenivå

Den beste kilden for å finne begynnende skadenivå er i kommunens interne evalueringsrapporter fra tidligere flomhendelser. Disse rapportene gir en god oversikt over kjente flomutsatte områder.

Flomsonekart kan også brukes for å koble vannstandsnivå med lokale konsekvenser ved f.eks. en 200-årsflom. Ofte vil flere kommuner oppleve skader før dette nivået. Les mer om bruk av Flomsonekart under kapittel 3 Tilgjengelig verktøy.

Innmålt vannstand ved forrige skadeflom

Innmålt vannstand ved forrige skadeflom er ofte data kommunen har selv. Dataene bør også deles med NVE ved å sende dataene til naturhendelser@nve.no, slik at de blir tilgjengelige på naturhendelser.varsom.no.

Hvordan kommunen kan måle inn flomhendelser kan dere lese mer om i veileder for feltobservasjoner av flomdata.

Database over tidligere flomhendelser i Norge - Naturhendelser.varsom.no.

Naturhendelser gir informasjon om tidligere store flomhendelser i Norge. Her finner du informasjon om hvilke flomvarsler som ble utsendt, værprognoser, observasjoner og konsekvenser. Informasjon fra databasen kan være nyttig ved utarbeidelse av beredskapsplaner, ROS-analyser eller for å være bedre forberedt på neste flom.

På Narturhendelser kan du filtre hendelsene etter årsakene til flommen (f.eks styrtregn eller snøsmelteflom) eller etter tidsrom.

b. Kartlegg kritiske punkt

Det er ikke nødvendigvis bare der vannstanden er høyest at de største problemene oppstår. Et kritisk punkt, for eksempel en tett stikkrenne, en bro med liten kapasitet eller en erosjonsutsatt veifylling, kan føre til oversvømmelse eller at vannet tar nye veier.

Et eksempel på et kritisk punkt kan være en bru som ikke har god nok kapasitet til å slippe igjennom alt flomvannet. Elva kan da ta nye løp ved å følge veier, grøfter og terrenget. Dette kan føre til lokale oversvømmelser langt utenfor selve elveløpet.

Slike kritiske punkt kan være tekniske inngrep eller punkter som av naturgitte forhold er ekstra utsatt under flom, og som kan bidra til eller forverre skader.

Kommunene kan søke NVE om tilskudd til å kartlegge kritiske punkter i bekker og vassdrag: Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag - NVE

I bekker og bratte vassdrag kan kartlegging av kritiske punkter og mulige konsekvenser være mer hensiktsmessig enn å kartlegge flomsoner. I tillegg kan informasjonen om de kartlagte punktene brukes i en ROS-analyse, og til å prioritere skadereduserende tiltak og beredskap.

c. Kartlegg andre kjente utfordringer

Hvis kommunen kjenner til andre utfordringer som ofte oppstår under flom, bør disse også inn i oversikten.

Eksempler på dette kan være:

Erosjonsutsatte elvebredder: Høy vannføring kan erodere elvebredder og skråninger, undergrave veier, bruer, fundamenter og flomsikring. Erosjon under flom kan også føre sand og grus nedover vassdraget og avsette det på nye steder. Dette kan endre elveløpets kapasitet og strømningsmønster og dermed forverre oversvømmelsen, erosjonen og skader på infrastruktur.
Is og isgang: Vinterstid kan isproblemer skape eller forsterke oversvømmelser ved flom, særlig ved innsnevringer og konstruksjoner i vassdraget. Elva kan i slike tilfeller gå ut over sine bredder og ta nye løp. Er kommunen kjent med gjentagende problemer med ispropper og isganger kan oversikten "xxxx?" være nyttig.