Risikoeier

Når det er en uakseptabelt stor risiko iht. relevante regelverk, for snøskred med konsekvens for personer eller eiendom, skal du som risikoeier vurdere behovet for tiltak for å redusere restrisikoen til et akseptabelt nivå. Det finnes flere måter å gjøre en risikovurdering på, og den kan gjøres både kvalitativt og kvantitativt. Målet er å finne ut hva du kan gjøre for å hindre ulykker og hvordan du best kan redusere konsekvensene.

Omfanget av utredning til skredvarslingsplan og varslingstjenesten avhenger i stor grad av den potentielle risikoen til objektet. Sårbarhet er en del av risikovurderingen og vurderingen gjøres av risikoeier, se Figur 3 og tabell 1.

Sårbarhet er andelen av tap hvis et snøskred når objektet. For mennesker som er utsatt for snøskred er det sannsynligheten for dødsfall som vurderes. For konstruksjoner vurderer man hvor motstandsdyktig mot trykket objektet er (2). 

Objektets sårbarhet påvirker både aktsomhetsnivåene i skredvarslingsplanen og tiltakene i beredskapsplanen. I noen tilfeller trenger du hjelp fra fagfolk til å gjøre denne vurderingen. Kan objektet tåle skredmasser opp til et visst trykk? Hva skjer dersom skredet ikke når frem, men snøskyen gjør det?

Skredstørrelser og sårbarhet

Tabell 1 viser en grov oversikt over sårbarhet til ulike typer objekt.

Risikoanalysen fullføres etter at skredvarslingsplanen er utarbeidet, siden det er her skredfaren og eksponeringen til objektet blir utredet. 

Eksponeringen påvirker risikoen, siden et immobilt objekt alltid vil få konsekvenser av noen skredstørrelser. For et mobilt objekt vil konsekvensen variere og være påvirket av eksponeringstiden og lokasjon i skredbanen.

Konsekvensen av en hendelse, vil variere med sårbarheten til objektet, en høy sårbarhet gir dermed totalt en større risiko, noe som kan visualiseres i en risikomatrise, se Figur 5. Matrisen viser dermed hvilken akseptabel restisiko risikoeier har for objektet.

I eksempelet nedenfor er det brukt skala for skredstørrelse iht EAWS som illustrasjon av konsekvens når skredet når objektet. Størrelsen på skred er relevant, siden store skred har større skadepotensiale hvis det når objektet, men har også lengre utløpslengde, Det kan bety at et størrelse 1 skred ikke når frem, eller at objektet ikke skades ved treff. Størrelse 4 og 5 gir uakseptable konsekvenser hvis de løsner, mens størrelse 2 og 3 gir noe mindre konsekvens. Sannsynligheten for at skredet løsner påvirker også den akseptable restrisikoen og kan beskrives på ulike måter, eksempelvis som her med sannsynlighet eller i prosent (Figur 4). Grønt nivå betyr ikke «ingen skredfare» og noen tiltak kan likevel være nødvendige, mens flere tiltak gjennomføres for gult, oransje og rødt nivå beskrevet i beredskapsplanen. Matrisen kan utarbeides i samarbeid med skredvarsler i forbindelse med skredvarslingsplan.

Det anbefales å anskaffe skredvarslingsplan først, før anskaffelse av varslingstjenesten, noe som fører til bedre oversikt over behov for instrumentering og organisering av tjenesten, se FIgur 5. Dette vil også gjøre det enklere for deg å vurdere tilbudene opp mot hverandre, da premissene alt er satt. I enkelte mindre prosjekt kan det være hensiktsmessig å bestille skredvarslingsplan og skredvarslingstjeneste samtidig, men det vil da potensielt være vanskelig å sette tilbudene opp mot hverandre.

En skredvarslingsplan beskriver hvilke forhold som skal være til stede for at en kritisk skredsituasjon kan oppstå innenfor et definert varslingsområde, og hvilke tiltak man bør gjøre for å redusere usikkerheten i varslingstjenesten,. Den danner grunnlaget for den operative skredvarslingen og oppdateres ved behov. Planen beskriver hva som skal bli vurdert og hvordan det blir oppsummert i et aktsomhetsnivå. Aktsomhetsnivået kobles i beredskapsplanen til  hvilke tiltak som bør settes i gang. Den redegjør også for hvilke usikkerheter som finnes. 

Leverandøren lager skredvarslingsplanen, men risikoeieren eier den. Planen kan lages enten etter et forprosjekt eller som en del av forprosjekteringen, dersom det tidlig bestemmes at varsling er den beste løsningen.

Skredvarslingsplanen er et levende dokument som oppdateres gjennom varslingsperioden med hendelser eller nye vurderinger. Uansett type objekt, skal risikoeier først ha laget en skredvarslingsplan for å kunne etablere stedsspesifikk snøskredvarsling.

Skredvarslingsplanen inneholder følgende:

• Skredterrenget, inklusive løsneområde, skredbane og utløp, samt hvilke kritiske forhold som skal til for at skred blir store nok til å nå objekt.
• Informasjonskilder som bør til for å redusere usikkerheten i varselet og hvordan varslingstjenesten best bør organiseres for hvert prosjekt. Skredvarslingsplanen deler inn objekt i tiltaksområder, eks. en gruppe hus som er utsatt for skred fra samme skredbane, eller en anleggsvei som deles inn i ulike soner.
• Aktsomhetsnivå som skal brukes i varselet og gir grunnlaget for at du som risikoeier kan lage en beredskapsplan. Dette kan innebære tiltak som evakuering av bebyggelse, eller regulering av aktiviteter, for eksempel å oppholde seg inne i maskiner.
• En eller flere forslag til usikkerhetsreduksjon som gjør det enklere for deg som risikoeier å vurdere usikkerheten knyttet til den valgte løsningen for varslingstjenesten. Dette inkluderer observasjoner, en eventuell supplering av instrumentering og kostnader.

I tillegg er det nødvendig å få innføring/opplæring i mulig konsekvens av ulike skredstørrelser og hvilke skredstørrelser som er tilstrekkelig store til å nå objekt. Basert på dette kan risikoeier ta stilling til hvilke risikoer som er akseptable og ‘fargelegge’ risikoakseptmatrisen for den enkelte tiltakssonen eller objektene i varslingsprosjektet.

For et svært sårbart objekt kan det f. eks. være behov for stedsspesifikk snøskredvarsling som utføres feltbasert. Det er stor forskjell i usikkerhet når varsler er til stede og når stedsspesifikk snøskredvarsling utføres fra et annet sted (fjernvarsling), med hjelp av instrumenter og observatører. Usikkerheten skal kommuniseres fortløpende i varslingen mellom leverandør og risikoeier.

Etter at skredvarslingsplan er utarbeidet og før varslingstjenesten bestilles, skal risikoeier utarbeide beredskapslan. Beredskapsplanen gir føringer for hvordan risikoeier, i samarbeid med relevante aktører, skal håndtere snøskredhendelser. Den beskriver rutiner for både iverksetting og oppheving av tiltak. Samarbeidsaktører kan blant annet inkludere skredvarslingstjenesten, politiet, kommunen og Statsforvalteren. Se illustrasjon på flytskjema  for bebyggelse i Figur 6. 

Beredskapsplanen skal også omtale forvaltning (innkjøp, søknader), drift (sende måledata, software), vedlikehold (reparasjoner, kontroller). Den skal vise til faglig utredning i skredvarslingsplanen som beskriver dimensjoneringen og opplegget for overvåking og varsling. Videre skal planen inneholde rutiner for vedlikehold av tiltak som skilt, bommer og instrumentering. Det skal sikres tilstrekkelige personellressurser, og beredskapen hos risikoeier kan ikke være avhengig av én enkeltperson. 

Behovet for instrumentering, og anbefalt mengde til stedsspesifikk snøskredvarsling skal være beskrevet i skredvarslingsplanen. Anbefalingene skal speile den akseptable restrisikoen for objektet og behovet for kunnskapsstyrke i varslingstjenesten.

Risikoen for snøskred er knyttet til snødekkestabilitet og endringer i den, som følge av værforhold og prosesser innad i snødekket drevet av værforhold. Værforholdene i fjellområder har stor romlig variabilitet, både horisontalt og vertikalt, hvilket gjør at målinger fra den nærmeste værstasjonen i det nasjonale stasjonsnettverket sannsynligvis ikke er representativt for et spesifikt løsneområde. Det finnes generelt lite værstasjoner høyt til fjells (1) og dermed kan lokale målinger styrke kunnskapsgrunnlaget og redusere usikkerheter for stedsspesifikk snøskredvarsling vesentlig.

Dette krever ofte etablering av nye værstasjoner med en begrenset prosjektlengde. Instrumentering i stedsspesifikk snøskredvarsling er dermed tenkt til å svare ut et spesifikt databehov, som temperatur eller pålagring av snø i et løsneområde, og vil kunne ha andre krav enn en fullskala meteorologisk stasjon. Spesifikasjonene for internasjonale målestandarder (WMO) er lagd for å etablere stasjoner som er robuste, står over lang tid og bidrar til standardiserte data for værvarsling og numerisk værmodellering. Disse bør ligge som et utgangspunkt for all instrumentering. men når det er sagt er disse standardene ikke alltid hensiktsmessige for stasjoner som etableres for en begrenset prosjektperiode på utfordrende lokasjoner og med et begrenset budsjett. Økt presisjon til målingene er generelt en prisdrivende faktor, i tillegg til at de krever strøm for å fungere. 

Værparametrene som skal måles er knyttet til snøskredrelaterte prosesser:

• Vind
• Temperatur
• Nedbør
• Snødybde
• Stråling og overflatetemperatur

For å få en bedre oversikt over hvilke sensorer som egner seg hvor, kan du lese "Instrumentering i stedsspesifikk skredvarsling" (3).

Etter at skredvarslingsplan og beredskapsplan er laget, kan du anskaffe instrumentering hvis nødvendig, samt den stedsspesifikke snøskredvarslingstjenesten.

Skredvarslingsplanen er grunnlaget for varslingstjenesten og legges ved anskaffelse av tjenesten. For små, midlertidige prosjekter hvor skredvarslingsplanen ikke er utarbeidet kan skredvarslingsplanen anskaffes samtidig som varslingstjenesten.

I tillegg bør du angi tidshorisonten, både hvor mange uker/måneder/år varsling skal pågå, ønsket lengde på varslingssesongen, og hvis du har spesielle behov for hyppighet av varsler. Behovet for observasjoner er også sentralt ved bestilling, og skal stå beskrevet i skredvarslingsplanen. 

I bestilling/utlysning bør du også spesifisere krav til at leverandøren har kvalitetssystem, oppdatering av skredvarslingsplanen, krav til befaring, rapportering av skredhendelser og deltakelse på møter og evaluering av hendelser inngår i tjenesten hvis den skal være iht. veilederen. Omfang varierer likevel avhengig av objektet og dette bør være tydelig spesifisert da det er prisbærende poster. 

Samlet sett gjør dette at leverandøren kan gi et tilbud som er godt tilpasset dine behov som risikoeier. Avhengig av omfang på tjenesten kan du enten bruke bestillingskjema, eller offentlig utlysning. 

Når du lyser ut en konkurranse, er det viktig å ha vurdert hvordan tilbudene skal måles opp mot hverandre, slik at du faktisk mottar et seriøst og relevant tilbud. Det er spesielt viktig å tenke over hvordan du vekter kompetanse og pris, da dette kan avgjøre kvaliteten på tjenesten du velger.  Når skredvarslingstjeneste allerede er etablert, og kontrakten skal lyses ut på ny, skal erfaringen fra eksisterende leverandør være dokumentert i den oppdaterte skredvarslingsplanen. Likevel vil det være taus kunnskap om varslingstjenesten som kan være vanskelig å få formidlet videre, dette gjelder særlig i relasjonen mellom leverandør og observatørene som har gjennomført snødekkeundersøkelser, og som kan utgjøre en konkurransefordel (4). Observatører kan ha stilt seg disponible til deg som risikoeier for å fortsette med ny leverandør. Kontaktinformasjon skal videreformidles ved kontraktinngåelse. 

Å vurdere kompetanse kan være utfordrende, særlig hvis du ikke har fagkunnskap selv. Du finner informasjon om kompetanse hos leverandør her: Kompetanse 

Neste steg er å lage en kommunikasjonsplan. Når tiltak som blir satt i gang iht. beredskapsplanen ved økt aktsomhetsnivå skal disse videreformidles. Kommunikasjonsplanen skal definere hvordan tiltakene blir formidlet innad hos risikoeier, utad til eventuelle samarbeidsaktører, og til berørte parter.

I slutten av hver kontrakt for stedsspesifikk snøskredvarsling bør risikoeier gjøre en vurdering av resultatet av den stedsspesifikke snøskredvarslingen. Sesongsrapporter fra leverandør sammenstilles, og avvik vurderes spesielt. Det bør også gjøres en vurdering av publikums oppfatning av tjenesten, dette kan gjøres som en direkte forespørsel til direkte berørte og de som blir påvirket av tiltak.

Har den stedsspesifikke snøskredvarslingen effekt? Treffer varselet godt, og føler berørte at tryggheten er ivaretatt?  

Hvis det skjer en alvorlig snøskredhendelse, hvor objekt treffes, bør det også gjøres en egen vurdering av hendelsen og det stedsspesifikk snøskredvarslingen. I disse tilfellene bør leverandør gjøre en evaluering, og risikoeier gjøre en vurdering av effekten av tjenesten. 

Oversikt over hvem som evaluerer hva kan du også lese mer om her: Hva er stedsspesifikk snøskredvarsling?