Utføre stedsspesifikk snøskredvarslingstjeneste
Bruk av planer under varsling
Skredvarslingsplanen
Leverandør er faglig ansvarlig for vurderingene som skal brukes i varslingsarbeidet og skal, ved behov, oppdatere skredvarslingsplanen.
Dersom leverandør underveis i sesongen ser at skredvarslingsplanen har mangler eller behov for endring, skal forslag til utbedring gis til oppdragsgiver. Leverandør skal gjøre nye modelleringer hvis nødvendig, og oppdatere skredvarslingsplan med terrengdata, nye skredhendelser og eventuelt andre registreringer, kunnskap og forståelse av værsituasjoner som påvirker skredbanen fortløpende.
Risikoeier skal kunne ha innsikt i skredvarslingsplanen under kontraktsperioden. For prosjekter som går over lengre tid skal leverandør ifm. sesongsevaluering levere oppdatert skredvarslingsplan med tilhørende digitale filer for registrerte skredhendelser, løsneområder, modelleringsresultater og tiltakssoner, til oppdragsgiver. Oppdragsgiver er eier av skredvarslingsplanen og tilhørende digitale filer, og skal kunne videreformidle den til fremtidige varslingsoppdrag.
Beredskapsplanen
Leverandør skal gjøre seg kjent med beredskapsplanen utarbeidet av risikoeier. Varslet aktsomhetsnivå skal speile oppdragsgivers beredskapsplan som utgjør tiltak som blir iverksatt. For bebyggelse skal oppdragsgiver sørge for at tiltak samsvarer på adressenivå med varslingsnivå. Dette kan gjøres i samråd med andre relevante aktører som f.eks. politiet. Formålet er et effektivt og tidsriktige tiltak.
Hvis leverandør ser behovet for å endre på tiltakssoner i forhold til slik de er definert i skredvarslingsplan og beredskapsplan, skal dette gjøres i samarbeid/avklaring med oppdragsgiver og risikoeier.
Utførelse av stedsspesifikt snøskredvarsel
Krav til den stedsspesifikke snøskredvarslingstjenesten
Leverandør er ansvarlig for faglig kvalitet på varslene og kvaliteten på observasjonene. Alle stedsspesifikke snøskredvarsel skal være kvalitetssikret av annen skredvarsler enn den som utformer varslet. Leverandøren skal ha et internkontrollsystem som loggfører vurderingene som daglig gjennomføres. Oppdragsgiver skal ha mulighet til innsyn i internkontrollsystemet på forespørsel.
Skredvarsler skal sørge for at varselet er mottatt og forstått av oppdragsgiver ved økt aktsomhetsnivå for bebyggelse, iht. beredskapsplan.
Hvis snøforholdene/værforholdene avviker vesentlig fra forutsetningene som gjaldt da snøskredvarslet ble utstedt, og leverandør vurderer det som nødvendig å oppdatere varslet sitt, er det viktig at leverandøren sørger for at endringen oppfattes av risikoeier. Hvordan denne kommunikasjonen skal foregå bør avtales skriftlig.
Like viktig som å varsle for økende skredfare, er det å varsle for avtagende skredfare, slik at det ikke er økt aktsomhetsnivå lenger enn nødvendig. For oppdragsgiver kan det være ressurskrevende med økt aktsomhetsnivå.
Skredaktivitet av betydning skal registreres i skredregistrering.no eller regobs.no, angitt som polygon med utløpslengde og skredstørrelse. Hvis det gjøres en evaluering av hendelsen skal rapporten henvise til SkredId.
Varslingsmetodikk
Det har vært brukt ulike metoder for å levere varsel i Norge, hvor de vanligste er beskrevet nedenfor.
Metode 1a og 1b er like ved at risikoeier ikke får en e-post med varsel/vurdering hver dag. Perioden hvor man kun sender gyldighetsvurdering er fleksibel og varierende i 1a, og fastsatt i 1b. En gyldighetsvurdering er en sjekkliste som er identisk med et skredvarsel, og leverandøren vurderer om prognosen i skredvarselet, som tidligere er utsendt, fortsatt stemmer med virkeligheten. Hvis forholdene endrer seg så utføres et skredvarsel istedenfor. Gyldighetsvurderingen er intern til leverandøren, og risikoeier mottar kun skredvarsel.
Hvilket alternativ som utføres er opp til hver enkelt leverandør, men det skal tydelig fremgå i kontrakt.
Frekvensen og krav til kvalitet til leverandør av varslingstjenesten, krever at leverandør har tilstrekkelig personale med høy nok kompetanse til å utføre stedsspesifikk snøskredvarsling 24/7 med vakttelefon.
1a Stedsspesifikk snøskredvarsel med gyldighetsvurdering som varierer etter forhold/usikkerhet
Leverandør leverer et stedsspesifikt snøskredvarsel med en gyldighetsperiode på 1-7 døgn og gjør en daglig gyldighetsvurdering av skredvarselet. Hvis forholdene endrer seg skrives et skredvarsel istedenfor, og man oppgir ny gyldighetsperiode. Gyldighetsperioden varierer beroende på forhold og værvarsling.
Ved alternativ 1a, vil perioden mellom nytt skredvarsel være fleksibel og avhenger av type objekt, værprognosene og stabiliteten til snødekket. Ved stabile forhold kan varselet ha lengre gyldighetsperiode enn i mer ustabile perioder, og i skuldersesong kan gyldighetsperioden være enda lenger. Den dagen varselet utarbeides skal nytt varsel sendes ut på klokkeslett avtalt med risikoeier, eks. kl. 10.00.
1b Stedsspesifikk snøskredvarsel med gyldighetsvurdering etter fastsatt tidsplan
Leverandør leverer et stedsspesifikt snøskredvarsel etter fast og forutbestemt tidsintervall: daglig/annenhver dag med maksimalt 3-4 dager mellom skredvarsel. Det gjøres en intern gyldighetsvurdering av gitt varsel de andre dagene, som ikke sendes risikoeier. Hvis gyldighetsvurderingen avdekker andre forhold skrives et snøskredvarsel istedenfor.
Ved alternativ 1b etableres det et fast tidsintervall for utsending av skredvarsel. De dagene det ikke sendes ut skredvarsel, gjør varsler en intern gyldighetsvurdering i vaktrapporten og dokumenterer vurderingsprosessen. Dokumentasjon lagres. Gyldighet gjelder i det faste intervallet, eks. 2,5 døgn og det oppgis et fast tidspunkt hvor skredvarselet sendes ut. Hvis skredfaren øker mer enn forutsett skrives et varsel som sendes istedenfor gyldighetsvurdering.
2 Daglig vurdering og stedsspesifikk snøskredvarsel
Leverandør skal hver dag, innen gitt klokkeslett, levere en grov daglig vurdering av behovet for stedsspesifikt snøskredvarsel. Ved behov av stedsspesifikt snøskredvarsel skal dette sendes inn innen et gitt klokkeslett. Denne metoden innebærer at den daglige vurderingen kan fortsette å være gyldig så lenge forholdene forblir uendret.
For alternativ 2, vil den daglige vurderingen vurdere om det kan oppstå en situasjon med snøskredfare som krever mer detaljert vurdering. Hvis den daglige vurderingen identifiserer situasjoner med økt snøskredfare etter gitte kriterier, eller det er stor usikkerhet i grunnlaget for den daglige vurderingen, skal varsel utarbeides.
Aktsomhetsnivå vs. Treffsannsynlighet
Den norske veilederen for stedsspesifikk snøskredvarsling varsler et aktsomhetsnivå. Aktsomhetsnivå er også et begrep brukt i jord-, flom- og sørpeskredvarsling i Norge.
Varsler kan også foreslå supplerende tiltak for å redusere usikkerheten, og utsette tiltak i beredskapsplanen, hvis nødvendig. Eksempel på dette kan være flere observasjoner eller forbud mot å oppholde seg utendørs.
EAWS bruker "anbefalinger" som sluttprodukt av det stedsspesifikke snøskredvarslet (3), disse bygger på at en viss treffsannsynlighet tilsvarer tiltak i risikoeiers beredskapsplan, som i sin tur resulterer i et "sikringstiltak" (anbefaling). Veilederen for stedsspesifikk snøskredvarsling har gått bort fra å bruke treffsannsynlighet som et begrep, siden andre usikkerhetsfaktorer enn faktisk treff av skred, som f. eks. sårbarhet, i større grad påvirker aktsomhetsnivået.
Innhold i stedsspesifikt snøskredvarsel
Snøskredvarselet skal minimum inneholde disse fem punktene, som skal presenteres i følgende rekkefølge:
- Dato for utstedelse.
- Aktsomhetsnivå og anbefalt tiltak (i samsvar med beredskapsplanen) samt gyldighetsperiode snøskredvarselet.
- Forventet aktsomhetsnivå i neste gyldighetsperiode
- Vurderingstekst som utdyper gitt aktsomhetsnivå.
- Utdype kilder til usikkerhet og hvilken konsekvens de har. Nevne tiltak for å redusere usikkerhet.
- Vurderingsgrunnlag som snødekke, værprognose, værobservasjoner, snødekkeobservasjoner osv.
Utover disse punktene skal følgende info fremgå: hvem som har utarbeidet varselet, hvem som har tatt sidemannskontroll og kontaktinfo til leverandør.
Aktsomhetsnivå som presenteres i skredvarselet bør bestå av fire nivå. Beskrivelsen av hvert nivå tilpasses det enkelte varslingsområde, og kan variere stort mellom ulike stedsspesifikke varslingsprosjekt.
Forskning på oppfattelse av snøskredvarsel viser at rekkefølgen (4) som informasjon presenteres i er viktig, samt det generelle innholdet.
Eksempel snøskredvarsel
Malen for stedsspesifikt snøskredvarsel er utarbeidet med hensyn til rekkefølge og innehold, og basert på erfaring fra stedsspesifikt snøskredvarsel på Svalbard og Nordkapp.
Utdypning innhold i mal
I det utsendte skredvarselet og vurderingsgrunnlaget skal følgende punkter oppgis:
Skredproblem og Skredfarevurdering
Beskrives i varselet iht. EAWS standarder/Varsom
Skavlbrudd kan i noen tilfeller være et skredproblem som kan gi en konsekvens for objekt, eller utløse snøskred som en sekundær effekt.
Usikkerhet i varselet
Det vil alltid være en viss usikkerhet i varsel, og den kan aldri helt fjernes. Konsekvensen av usikkerhet i varselet skal beskrives (4), og reduseres hvis mulig. Bruk en standardisert måte for å formidle usikkerhet, f. eks. en 4-graders skala lav-høy usikkerhet.
Kilder til usikkerhet kan være vær, uforutsette hendelser eller annerledes snødekke enn antatt (1). Beroende på hvilken type usikkerhet man identifiserer finnes det ulike strategier for å håndtere usikkerheten. Det er viktig å kommunisere usikkerheten, og om mulig, også prøve å gjøre tiltak for å redusere den. Tiltak kan være ekstra observasjoner, mer informasjon fra instrumentering eller andre kilder til kunnskap om nå-situasjonen.
Relevant skredhistorikk
Relevant, fersk, skredhistorikk er en del av vurderingsgrunnlaget. Beskriv betydelse av nye registrerte skredhendelser i tilsvarende skredbaner som varslingsområde, eller fravær av disse. Her er RegObs en kilde til vurderingsgrunnlaget, hvor du også publiserer skred du har kjennskap til, men som enda ikke er publisert.
Værprognose
Værprognose nevnes med fokus på hvordan været påvirker snøskredfaren og sannsynligheten for at værprognosen er korrekt. Hvis værprognosen ikke slår til, vil faktiske forhold ikke nødvendigvis stemme med skredvarselet, dette kan omtales under usikkerhet.
Snødekkehistorikk
Redegjørelse for snødekkets utvikling i løpet av sesongen, og værets potensielle påvirkning.
Observasjoner og observatører
Lovkrav og internkontrollforskriften
Det er leverandør av snøskredvarslingstjeneste som er ansvarlig for å gjøre egne avtaler med observatører med relevante faglige kvalifikasjoner for snødekkeobservasjoner. Leverandør skal ha en egen HMS-plan som tilfredsstiller krav iht. lovverket, og har ansvar for personsikkerheten til observatørene ved innhenting av observasjoner, samt ved feltbefaring i beredskapssituasjoner. før varslingssesongen starter. Leverandøren har også ansvar for å ha rutiner som avdekker, retter opp og forebygger overtredelser av krav iht. lovverket.
Snøskredvarsler, og ikke observatørene, skal varsle aktsomhetsnivå.
Evaluering
Leverandørens evaluering av hendelser og avvik
Det er svært viktig at det blir gjennomført evaluering av tjenester som tilbys, når konsekvens av avvik kan være tap av liv. Leverandør skal kunne identifisere risikofaktorer og vurdere samlet risiko tilknyttet gjennomføringen av tjenesten som blir tilbudt, samt treffe nødvendige og tilstrekkelige tiltak for at risikoen overfor forbrukere og andre er akseptabel (2).
Ved alvorlige hendelser, hvor skred går og treffer eller er nært å treffe objekt, uten at varselet har fanget det opp, anbefales det en særskilt evalueringsrapport av den spesifikke hendelsen for å finne lærepunkter og mulige forbedringer.
Innhold evaluering
Etter avsluttet prosjekt/varslingssesong skal leverandør utarbeide og levere en sesongrapport for inneværende år.
Rapporten bør inneholde følgende:
- Informasjon om perioder med fokus på vær og skredaktivitet
- Grafisk eller tekstlig registrert skredaktivitet tilknyttet varslet aktsomhetsnivå.
- Registrert skredaktivitet av betydning, angitt som polygon med utløpslengde og skredstørrelse. Dette skal i tillegg til omtalt i rapporten, være registrert i skredregistrering.no eller regobs.no, og rapporten skal henvise til SkredId.
- Møter gjennom sesongen
- Opptid/nytte av tilgjengelig instrumenteringen og andre datakilder (f.eks. lokal kjentmann)
- Antallet snødekkeobservasjoner i felt
- Antall dager med forhøyet aktsomhetsnivå, f. eks. høyere enn grønt.
- Antall evakueringer og antall evakuerte/antall stengninger timer/dager
- Hvis varslingsmetodikk 2: Antall stedsspesifikke varsler i løpet av varslingsperioden
- Forbedrings- og/eller utviklingspotensial for neste sesong
Referanser
- Canadian Avalanche Association. (2016). Technical Aspects of Snow Avalanche Risk Management-Resources and Guidelines for Avalanche Practitioners in Canada. Canadian Avalanche Association: Revelstoke, BC, Canada.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2007. Temaveiledning for risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester. Hentet fra: Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester
- EAWS (2023). Site-specific avalanche warning, definitions and recommendations. EAWS.
- Øien, K., & Albrechtsen, E. (2022). Lokalt snøskredvarsel for Longyearbyen-Evaluering av nåværende system.