Hva er stedsspesifikk snøskredvarsling?

Det kan være mange ulike grunner til at det blir identifisert et uakseptabelt høyt risikonivå for snøskred mot et eksisterende, eller et planlagt nytt objekt. En skredhendelse mot et eksisterende objekt som kommer uventet, kan utløse et umiddelbart behov for tiltak for å redusere risikoen.

“Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng” iht. NVEs veileder kan avdekke at krav til sikkerhet for eksisterende bebyggelse (3) ikke er tilfredsstilt. Hvis snø- og sørpeskred er de aktuelle skredtypene, kan det medføre behov for risikoreduserende tiltak. Det samme gjelder ved planlegging av nye veistrekninger eller endret bruk av eksisterende veier.

Permanente sikringstiltak mot snøskredfare er ikke alltid mulig å etablere eller kan bli for dyre. I noen tilfeller tar det flere år å planlegge større sikringstiltak, og da kan det være nødvendig med et midlertidig tiltak mens sikringstiltak ferdigstilles.

Stedsspesifikk snøskredvarsling kan være et tiltak som helt eller delvis fyller behovet, da du får en sanntidsvurdering med prognose for sannsynligheten av skred som kan nå objekt med et skadepotensial. Dette gjør at risikoeier kan iverksette risikoreduserende tiltak, for eksempel evakuere hus eller stenge veier før skred løsner. Du kan også bruke stedsspesifikk snøskredvarsling for objekter som anleggsarbeid, oppdrettsanlegg, åpne fjellveier, høyspentmaster o.l,  for å redusere konsekvensen fra snø- og sørpeskred ved å iverksette risikoreduserende tiltak. 

Stedsspesifikk snøskredvarsling kan i noen tilfeller utføres internt hos risikoeier eller eksternt via leverandør, men det stilles krav om spesifikk kompetanse og erfaring.

Med unntak av akutte hendelser som iverksetter stedsspesifikk snøskredvarsling, er det viktig å gjøre en grundig behovsvurdering for å finne det best egnede tiltaket. Dette sikrer at ressursene brukes målrettet, og at varslingen gir reell nytteverdi for sikkerhet og beredskap. Behovsvurderingen skal være skriftlig i form av et forprosjekt, hvor tiltaksstrategi, kost-/nyttevurdering og tidsaspektet til objektet dokumenteres og utføres av fagkyndige. 

Hvilken sikringsløsning man velger, varierer med ulike objekt, og tidshorisonter. Løsningen er oftest en kombinasjon av ulike tiltak, se Figur 1. 

Figur 1. Helhetlig risikostyring tilpasset fra (2) og (6).

Tidsaspektet vil påvirke både omfanget av tjenesten og investeringene man skal gjøre for å redusere usikkerheten i den spesifikke snøskredvarslingstjenesten.

• Behov for stedsspesifikk snøskredvarsling i korte, begrensede perioder, som noen dager eller uker i inneværende sesong?
• Skal varslingen vare i flere år, frem til permanente sikringstiltak er etablert?
• Eller er varslingen ment som et permanent tiltak?

Disse spørsmålene bør bli besvart i en behovsvurdering eller i et forprosjekt. Etter at strategien er bestemt, bør sårbarheten til objektet defineres. Mer informasjon finnes under "Risikoeier".

En tilstrekkelig bratt fjellside, mellom 25-55 grader (6), vil under visse vær- og snøforhold, være et løsneområde for snøskred. Topografien i fjellsiden avgjør hvor stort areal løsneområdet potensielt kan være, men det er snødekke og værforhold som bestemmer om et snøskred løsner, og hvor stort det blir. Et snøskred som løsner, vil følge skredløpet ned fjellsiden og stoppe når terrenghelningen blir slak nok i utløpsområdet. Utløpslengden på snøskredet vil variere med størrelsen på skredet og forholdene i snømassene. Skred fra samme løsneområde kan dermed gå lengre eller kortere avhengig av forholdene. Begrepet "skredbane" omfatter både løsneområde, skredløp og utløpsområdet, og inkluderer også de utsatte objektene, se Figur 2.

Sørpeskred kan starte i terreng som er betydelig slakere, fra 5 til 25 grader, og dannes når det er større tilførsel av vann enn det som drenerer ut. Snøen blir blålig og vannmettet, og er nærmest flytende der skredet løsner. Sørpeskred oppnår svært høye hastigheter, og har ofte lange utløp i slakt terreng. Sørpeskred kan komme overraskende på, da de kan starte høyt i snødekt fjell, og nå ned til lavland hvor våren har startet. 

Hvem er risikoeier?

”Risikoeier er den organisasjon, bedrift eller person som er ansvarlig for objektet” og kan være:

• Kommune
• Fylkeskommune
• Vegvesen
• Private aktører (eks. eier av akvakulturanlegg, næringsbygg, alpinanlegg osv)
• Byggherre (eks. risikoeier for anleggsarbeid i utsatt terreng)

Du bør vurdere stedsspesifikk snøskredvarsling for et objekt som ikke oppfyller krav til sikkerhet mot skred, dersom:

• Du har ansvar for vei, jernbane, kraftlinje eller annen kritisk infrastruktur i skredutsatt terreng med hyppig skredaktivitet
• Du driver bygge- eller anleggsarbeid i områder med potensiell snø- og/eller sørpeskredfare
• Du forvalter skianlegg, hyttefelt eller turistområder der folk ferdes i eller nær skredterreng
• Du har behov for løpende vurderinger av skredfare knyttet til spesifikke værforhold, snøforhold eller terreng.

Varslingen kan tilpasses ulike behov – fra daglige vurderinger til varsling ved spesifikke hendelser eller forhold.

Hvem er leverandør?

Virksomhet med utdanning og erfaring innenfor stedsspesifikk snøskredvarsling og snødekkeobservasjoner.

Se eget kapitel om krav til kompetanse.

Veilederen hjelper deg som risikoeier å bestille stedsspesifikk snøskredvarsling samtidig som den sikrer metodikk og kvalitet på tjenesten. Veilederen er delt inn i en del for risikoeiere og en del for leverandører. Det kan imidlertid være nyttig å se over den andre delen også. Fokus på delen for risikoeiere ligger på:

Del for risikoeiere:

Denne delen forklarer hvordan du:

• Identifiserer objektet.
• Planlegger oppstart av en varslingstjeneste.
• Anskaffer en skredvarslingsplan.
• Eventuelt anskaffer instrumentering.
• Anskaffer varslingstjenesten og utarbeider en beredskapsplan.

Del for leverandører:

Denne delen forklarer hvordan leverandør skal:

• Utfører skredvarslingsplan.
• Planlegger instrumentering og observasjoner.
• Utfører stedspesifikk snøskredvarsling.
• Rigger varslingstjenesten.

Risikoeier er ansvarlig for å informere berørte parter i varslingsområdet før oppstart av varslingssesong. Hvordan kommunikasjonen foregår skal være beskrevet i kommunikasjonsplanen. Hvis varslingsområdet omfatter bebyggelse, er det anbefalt å holde et folkemøte i starten av et varslingsprosjekt.

På et folkemøte kan det være fornuftig å diskutere sikkerhetsmarginer samfunnet ønsker. Det er viktig at det stedsspesifikke varselet treffer godt slik at aktsomhetsnivået heves og tiltak gjennomføres tidsnok, og når det er nødvendig. Evakuering som tiltak er eksempelvis inngripende og kan føre til at publikum mister tiltro til tjenesten hvis det gjennomføres uten at skred faktisk går.

For risikoeier og leverandør skal det gjennomføres oppstartmøte før start av varslingssesongen, og et evalueringsmøte når sesongen er over. Det er oppdragsgivers ansvar å kalle inn til disse møtene. Det anbefales at oppstartsmøte gjennomføres fysisk, særlig hvis det er første sesong med stedsspesifikk snøskredvarsling for objektet. Hvis oppstartsmøtet gjelder et varslingsområde hvor varsling allerede er gjennomført i flere sesonger, kan møtet arrangeres digitalt.

Vurder om det er hensiktsmessig at flere parter som er involvert i varslingstjenesten eller beredskapsplanen deltar, som for eksempel politiet eller NVE, se Tabell 1.

Ved varsling for midlertidig anlegg der arbeidere oppholder seg i skredterreng skal både byggherre/risikoeier, hovedentreprenør og eventuelle underenterprenører, samt leverandør får fullstendig informasjon om skredbaner, skredvarslingen og alle øvrige tiltak knyttet til ulike aktsomhetsnivåer. Dette gjøres gjerne i forbindelse med oppstartsmøtet.

Underveis i sesongen anbefales det minimum et driftsmøte, og det skal i forbindelse med møtet, utarbeides en rapport av varsling og hendelsestatistikk.

Økt aktsomhetsnivå

Når aktsomhetsnivået øker vil ulike aktører bli mer involvert. Eksempelvis vil for bebyggelse, politiet og kommunen bli kontaktet for å vurdere tiltak i beredskapsplan iht. varslet aktsomhetsnivå. NVE kan også bli kontaktet og involvert når snøskredfaren berører en større region, for å fungere i en koordinerende rolle i beredskapssituasjoner.

Etter avsluttet varslingssesong anbefales leverandør å utarbeide og levere en sesongsrapport for inneværende år. Ved store skredhendelser med alvorlige konsekvenser for objektene, anbefales det en særskilt evaluering av hendelsen.

For stedsspesifikk varsling for midlertidige anlegg, eller andre små prosjekter, vil en forenklet evaluering av eventuelle hendelser være tilstrekkelig. 

Ved kontraktslutt bør risikoeier gjøre en vurdering av om den stedspesifikke varslingen totalt sett har levert iht. forventningene, men også hvordan de berørte har oppfattet tjenesten.

Rapportene anbefales levert etter evalueringsmøte med berørte parter., se Tabell 1.

Varsom varsler snøskredfare i store regioner, og det stedsspesifikke skredvarslet kan være annerledes enn det regionale og offentlige. For publikum kan denne forskjellen være vanskelig å forstå (1). Derfor er det viktig at både Varsom og leverandør for stedsspesifikk snøskredvarsel har samme situasjonsforståelse. Ved å dele både manuelle og automatiske observasjoner, og annen relevant informasjon om vær og hendelser, kan man stå bedre forberedt.

For å styrke kommunikasjonen i situasjoner med økt beredskap, kan NVE invitere til møte for leverandørene og de regionale varslerne, der fokus er deling av informasjon. En meteorolog fra MET deltar også og informerer om været som har betydelse for skredfaren i den aktuelle regionen.

NVE arbeider også for å etablere en god funksjon for å samle data om snø fra instrumentering i fremtiden. Værstasjoner som etableres i forbindelse med stedsspesifikk snøskredvarsling, og som holder MET standard, leverer i dag data direkte til MET. Annen instrumentering og instrumentering som ikke oppnår MET standard, som eks. snødybdemålere, publiserer ikke data offentlig enda, og har ikke en felles kanal for innsamling av data, men i tråd med nytt regelverk arbeides det mot en løsning.