Hva du må tenke på ved bestilling av skredvarslingsplan

En skredvarslingsplan oppsummerer hva som må til for at en kritisk skredsituasjon oppstår i et varslingsområde, og hvilke tiltak som må settes i gang. Den redegjør også for hvilke usikkerheter som finnes. Planen samler grunnleggende kunnskap og danner grunnlaget for risikoeiers beredskapsplan.

Leverandøren lager skredvarslingsplanen, men risikoeieren eier den. Planen kan lages enten etter et forprosjekt eller som en del av forprosjekteringen, dersom det tidlig bestemmes at varsling er den beste løsningen.

Skredvarslingsplanen beskriver:

• Varslingsområdet
• Hver enkelt skredbane:
  • Objektet skredbanen truer
  • Historikk
  • Terrengforhold som høyde, bratthet og eksponering av løsneområdet
  • Kritisk skredstørrelse
  • Typiske værsituasjoner som øker skredfaren i denne skredbanen

Skredvarslingsplanen er et levende dokument som oppdateres gjennom varslingsperioden med hendelser eller nye vurderinger. Uansett type objekt, må du først ha laget en skredvarslingsplan for å etablere stedspesifikk skredvarsling.

For bebyggelse bør det være faresonekartlagt for skred i bratt terreng før en skredvarslingsplan bestilles. Trenger du faresonekartlegging? Se her. Hvis en hendelse gjør varsling nødvendig, kan du bestille skredvarslingsplan og varsling samtidig, og få faresonekartlegging senere.

Skredvarslingsplanen utreder skredterrenget, inklusive løsneområde, skredbane og utløp, samt hvilke kritiske forhold som skal til for at skred blir store nok til å nå objekt. Skredvarslingsplanen redegjør også for hvilke informasjonskilder som må til for redusere usikkerheten  i varselet og hvordan varslingstjenesten best bør organiseres for hvert prosjekt. Skredvarslingsplanen deler inn objekt i tiltaksområder, eks. en gruppe hus som er utsatt for  skred fra samme skredbane, eller en anleggsvei som deles inn i ulike soner.

Skredvarslingsplanen foreslår aktsomhetsnivå som skal brukes i varselet og gir grunnlaget for at du som risikoeier kan lage en beredskapsplan. Dette kan innebære tiltak som evakuering av bebyggelse, eller regulering av aktiviteter, for eksempel å oppholde seg inne i maskiner.

Skredvarslingsplan skal også foreslå en eller flere tiltakspakker som gjør det enklere for deg som risikoeier å vurdere usikkerheten knyttet til den valgte løsningen for varslingstjenesten. Dette inkluderer observasjoner, en eventuell supplering av instrumentering og kostnader.

I tillegg kan det være nødvendig å få innføring/opplæring av skredvarsler, i mulig konsekvens av ulike skredstørrelser og hvilke skredstørrelser som er tilstrekkelig store til å nå objekt. Basert på dette kan risikoeier ‘fargelegge’ risikoakseptmatrisen for den enkelte tiltakssone i varslingsprosjektet.

Det anbefales å bestille skredvarslingsplan først, før utlysning av varslingstjenesten, noe som fører til bedre oversikt over behov for instrumentering og organisering av tjenesten. For noen mindre prosjekt kan det være hensiktsmessig å bestille skredvarslingsplan og skredvarslingstjeneste samtidig.

For å sikre at tilbudene du mottar, og arbeidet som er planlagt har god nok kvalitet, bør du som oppdragsgiver oppgi at veilederen Stedspesifikk snøskredvarsling skal følges. Dette blir ivaretatt om du bruker bestillingskjema, som følger veilederen. Etter at leverandør er valgt, bør kontrakt skrives f. eks. ved å bruke NS8402.

• Hva skal utredes? Omriss av objekt som har behov for skredvarslingsplan med gårdsnummer og bruksnummer, eller adresse, evt vegnummer. Dette gjøres enkelt i NVE Kartkatalog.
• 
• Objekt. Beskrivelse av sårbarheten til objektet.
• Historikk. Oppgi tidligere skredfareutredninger, kjente skredhendelser, evt sikringstiltak, tidligere varsling

Leverandør skal inkludere:

• Varslingsområdet som inkluderer skredbanen/skredbanene. Kartutsnitt av aktuelle skredbaner. -Leverandør må oppgi hele området som påvirker snøskredfaren til objektet. Skredbane (løsneområder og utløp), tiltakssoner
• Beskrivelse av varslingstjenesten, lengde på sesong, stipulert antall varsler, behov og form på observasjoner og instrumentering.
• Aktuelle snøskredfarer Beskrivelse av skredfare, ved kompliserte fjellsider med flere skredbaner vil oppdraget bli mer krevende.
• Reduksjon av usikkerhet Vurdering av behov for installasjon av instrumentering og evt. anbefale oppsett
• Befaring Skal befaring gjennomføres? Om ikke, hvorfor? Hvor lang tid brukes i felt og hvor mange fagpersoner deltar?
• Egenerklæringsskjema. Har utførende foretak personell med den forutsatte kompetansen som kreves for å utføre slike oppdrag?  

 

Se også Utføre Skredvarslingsplan