Skaff oversikt over lokale konsekvenser

Flere kommuner har laget seg oversikter over konsekvenser og skader, og bruker disse aktiv når de forbereder seg til en varsla flom eller under en flomhendelse. En slik oversikt er satt sammen fra erfaringer fra tidligere flomhendelser og/eller flomsonekart.

Oversikten bør inkludere:

1. Vannstand:
   • Begynnende skadenivå (i vannstand) og tilhørende konsekvenser.
   • Vannstand ved forrige skadeflom og tilhørende konsekvenser. 
2. Kritiske punkt: f.eks. en bro med liten kapasitet, bekkeinntak som ofte går tett osv. og tilhørende konsekvenser. 
3. Andre kjente utfordringer: f.eks. isgang, stor vannhastighet/erosjon på utsatte steder

Oversikten om de lokale konsekvensene bør aller helst kombineres med kart, bilder og /eller georeferanser. Oversikten må vise hvilket høydesystem vannstandene oppgis i. Drammen kommune har erfaringer med å lage en slik oversikt ved bruk av tabeller og kart. Se mer i trinn 3 - Visningsverktøy. 

Ofte husker vi best den «siste» store flommen. Det kan derfor være nyttig å referere til denne i oversikten, og hvilke farenivå denne flommen hadde når NVE sendte ut flomvarselet. Slik kan dere lettere vurdere om den kommende varsla flommen er større eller mindre enn den siste store flommen.

Vi skiller mellom begynnende skadenivå og vannstand fra en bestemt flomhendelse. Med begynnende skadenivå mener vi det vannstandsnivået hvor kommunen vil starte å få skader. Innmålt vannstand under eller i etterkant av en flomhendelse, er ofte målt når flommen er på sitt høyeste. Det er derfor viktig å være klar over at skader kan oppstå før denne vannstanden.

Hvis kommunen har etablert egne vannstandsmålere, så bør erfarte konsekvenser ved ulike vannstander oppgis, i tillegg til høyeste registrerte vannstand fra skadeflommer. 

Finne begynnende skadenivå

Den beste kilden for å finne begynnende skadenivå er i kommunens interne evalueringsrapporter fra tidligere flomhendelser. Disse rapportene gir en god oversikt over flomutsatte områder.

Flomsonekart kan også brukes for å finne vannstanden og tilhørende konsekvenser ved f.eks. en 200-årsflom. Ofte vil flere kommuner oppleve skader før dette nivået. Les mer om verktøyet Flomsonekart under kapittel Tilgjengelig verktøy. 

Innmålt vannstand ved forrige skadeflom

Innmålt vannstand ved forrige skadeflom må kommunen selv innhente. Dataene bør også deles med NVE ved å sende dataene til naturhendelser@nve.no, slik at de blir tilgjengelige på naturhendelser.varsom.no. Hvordan kommunen kan måle inn flomhendelser kan dere lese mer om i veileder for feltobservasjoner av flomdata. 

Kommunen kan også bruke naturhendelser.varsom.no. til å hente informasjon fra større flomhendelser.

Kritiske punkt er "......."

Les mer om kritiske punkt, og hvordan kommunen kan søke om støtte til å få kartlagt disse på Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag - NVE.

 Eksempler på andre kjente utfordringer knyttet til flom kan være: 

- erosjonsproblemer

- tilbakeslag i kjellere 

- utfall av pumpestasjoner

- oversvømmelser av underganger, veier osv.

- isganger og tilhørende typiske konsekvenser ( iskartet + ispropp) 

Ikke alle slike flomutfordringer er mulig å knytte til en eksakt vannstand til. Utfordringene bør likevel oppgis i kommunens oversikt. Isteden for å føre opp begynnende skadenivå, kan for eksempel referanser til farlig vær/type flom (vårflom, styrtregn), navn/dato på tidligere skadeflommer (f.eks Hans 2023) sammen med faregrad på NVEs flomvarsel (f.eks rødt/oransje) være nyttig.