Når har flomprognoser liten verdi?

For enkelte flomtyper, som kommer av styrtregn og isgang, er det krevende å lage pålitelige flomprognoser  samlebetegnelse på vannføring- og vannstandsprognoser . Flomprognosene vil da gi liten merverdi utover den informasjonen dere kan få fra Kapittel 3 - Tilgjengelige verktøy for å vurdere flomfare.

Dersom ett eller flere av punktene under gjelder for deres kommune, vil mer data eller modeller ofte ikke gi tilstrekkelig og presis nok informasjon til at dere vil rekke å gjøre stedspesifikke forebyggende tiltak i tide.

Flomprognoser vil særlig ha begrenset nytte dersom kommunen opplever:

• flom i små elver og bekker. Vannføringsprognosene kan bli gode, men de vil være meget sensitive for små endringer i plassering av nedbøren. Det er også utfordrende å få gode vannstandsprognoser i små, bratte elver.  
• styrtregn. Både plassering av nedbør og nedbørintensiteten er meget usikker, noe som igjen gir meget usikre vannføringsprognoser.
• oversvømmelser knyttet til isgang Oppstuving av is ved innsnevringer i elva som fører til at vannstanden øker så mye at det fører til oversvømmelser, selv om vannføringen ikke er spesielt stor eller overvann.  Årsaken er ikke nødvendigvis er tradisjonell flom.

I noen tilfeller er det heller ikke behov for mer detaljert og lokal informasjon for å iverksette tiltak. Dersom konsekvensene er håndterbare – for eksempel der en vei enkelt kan stenges når vannet når et kritisk nivå, og det finnes gode omkjøringsmuligheter – vil NVEs flomvarsler og eksisterende tilgjengelig verktøy ofte være tilstrekkelige. 

Er derimot konsekvensene fra flom store og gjentakende, og kommunen i tillegg har god tid til å forberede seg fra de mottar et flomvarsel til de opplever flom, så kan kommunen ha nytte av å skaffe seg flomprognoser og samle annen relevant data som kan presenteres i et dashbord. Neste steg vil da være å sette opp en vannføringsstasjon.