Hva er et flomvarsel?
Fra regionalt flomvarsel til lokale tiltak
test
Hva betyr et regionalt flomvarsel for din kommune
Flomvarslene sendes ut med et farenivå, hvilke områder som er berørt og en beskrivelse av hva vi forventer at kan skje, og hva dere bør gjøre.
Farenivå - hva betyr de?
Hvor stor flomfaren er, er kategorisert i de ulike farenivåene som beskriver mulige konsekvenser. Selv om den regionale flomfaren er oransje, kan det likevel lokalt være store flomskader enkelte steder, mens andre ikke opplever skader i det hele tatt.
Farenivåene tilsvarer ikke nødvendigvis kommunenes eget beredskapsnivå. I kommunens beredskapsplan bør farenivåene kobles til ulike beredskapsnivå og eventuelle tiltak. I NVEs beredskapsplan kobles f.eks. rødt flomvarsel til oransje beredskapsnivå i NVE. Noen kommuner erfarer at et gult flomvarsel kan gi konsekvenser tilsvarende et oransje beredskapsnivå i kommunen.
Du kan lese mer om betydningen av NVEs varslingsnivåer for flom på Varslingsnivåer i farger | Varsom.no.
Hvordan lese og forstå et varsel?
Abonnere på regionale flomvarsler
Du kan abonnere kostnadsfritt på varsler fra Varsom til din e-post eller på SMS gjennom løsningen Abonner. Du kan velge hvilke varsler du vil abonnere på.
Vær oppmerksom på at andre naturfarevarsler som varsel om jordskred og styrtregn kan ha konsekvenser som gir flom.
Et jordskredfarevarsel fra NVE kan indikere fare for vann på avveie i bratt terreng som kan medføre bekkeløpsendring.
Et styrtregnvarsel indikerer fare for kraftige lokale regnbyger over kort tid. Det kan gi konsekvenser som overvann på veier og i tettbygde områder, lokale oversvømmelser og bekke- og elveløpsendringer. Hvis Meteorologisk institutt sender ut et styrtregnvarsel vil ikke NVE sende ut et eget flomvarsel (eller jordskredvarsel), men på varsom.no vil det være en varseltrekant med utropstegn ved varselet for flom, og du blir henvist til eget varsel for styrtregn.
Oppgaver kommunen kan gjøre når de mottar et flomvarsel
NVE har lansert en egen kommuneguide for flom og skred – Forebygging, varsling og respons som beskriver hvordan kommunene kan forberede seg mot naturfarer. Kommuneguiden beskriver hvordan kommunen kan tolke de regionale naturfarevarslene og tips til hva en beredskapsplan bør inneholde.I dette kapitlet har vi oppsummert de viktigste punktene fra kommuneguiden som er relevante for flom i det dere mottar et flomvarsel.
Før en flom må kommunen forberede seg ved å
- samle lokal kunnskap ved å kartlegge hvilke områder som tidligere er blitt oversvømt, områder som kan bli oversvømt (flomsonekart), sårbare bygninger og infrastruktur, eksisterende sikringstiltak, kritiske punkter som for eksempel broer, kulverter og veier som kan føre til at vannet tar nye veier.
- lage analyser og planer som risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), beredskapsplaner og tiltakskort med klar ansvarsfordeling og konkrete tiltak. Legg også inn kontaktinformasjon til relevante ressurser. Sørg for at alle relevante personer kjenner planene, og at dere øver på å bruke dem.
- abonner på farevarsler (abonner.varsom.no) slik at du får e-post eller SMS når Meterologisk institutt eller NVE sender ut farevarsler som er relevant for kommunen.
Når kommunen mottar et flomvarsel og under flom bør de
- holde dere oppdatert på farevarsler, værprognoser og eventuelt lokale målinger/observasjoner som er relevant for flom
- delta på fylkesberedskapsmøte i regi av Statsforvalteren. Statsforvalteren skal samordne krisehåndtering i fylket og sørge for at alle relevante aktører (berørte kommuner, politi, NVE, MET, infrastruktureiere m.fl.) har lik situasjonsforståelse og samvirker effektivt under en flomsituasjon.
- iverksette tiltak, slik som å ense sluk, grøfter og rør, sette ut sandsekker, stenge veier om nødvendig, og sørge for at kritisk infrastruktur beskyttes
- kontakte NVE
- flomvarsling ved spørsmål om flomvarselet (flomutsatte områder, tidspunkt for flomtopp, m.m.)
- regionkontor ved behov for faglig bistand, og til å gjennomføre krisetiltak like før eller under en flom for å beskytte bebyggelse
- beredskapstelefon ved akutt fare eller skade og behov for bistand
- dokumentere og registrere hvor høyt vannet står og tilhørende skader slik at dere kan bruke denne informasjonen til evaluering i etterkant. Registrer gjerne i Varsom RegObs.
Etter en flom bør kommunen
- registrere og dokumentere hvor og hvilke skader som oppsto, og hvilke tiltak som ble gjennomført
- evaluere håndteringen av hendelsen og involver alle relevante aktører. Hva kan dere lære av hendelsen, og er det noe informasjon som dere hadde trengt for å ta bedre beslutninger lokalt?
- styrke fremtidig beredskap ved å dele erfaringer med andre kommuner og relevante aktører
- oppdatere planer og analyser som risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og tiltaksplaner
- rydde opp etter flommen