Oppstart nytt varslingsområde- risikoeiers vurderinger

Det kan være mange ulike grunner til at det blir identifisert et uakseptabelt høyt risikonivå for snøskred mot et eksisterende, eller et planlagt nytt objekt. En skredhendelse mot et eksisterende objekt som kommer uventet, kan utløse et umiddelbart behov for tiltak for å redusere risikoen.

Planlagt faresonekartlegging skred i bratt terreng for eksisterende bebyggelse, kan avdekke særdeles stor skredfare og skape behov for stedsspesifikk skredvarsling. Dette gjelder også i forbindelse med kartlegging av nye veistrekninger, eller endret bruk av en veistrekning. Underveis i planlegging kan det da avdekkes behov for å redusere risikoen.

Noen objekter kan ikke sikres, eller sikringstiltaket kan bli for dyrt å etablere. I slike tilfeller vil stedspesifikk skredvarsling være den eneste muligheten for å sørge for at mennesker bor eller ferdes trygt i området. Anleggsarbeid i skredutsatt terreng, eller andre objekt som befinner seg i eller nært en skredbane, kan bruke stedspesifikk skredvarsling for å redusere risikoen for mennesker.

Risikoeier må starte med å identifisere det utsatte objektet. Dette kan være:

• Beboere
• Eiendom
• Miljøkonsekvenser
• Økonomiske verdier
• Andre tjenester/aktiviteter som utføres i det utsatte området

Beskrivelse av sårbarheten innebærer å forstå hva som kan gå tapt hvis et skred når objektet. Dette kan være både tap av liv og økonomiske tap ved ødeleggelse av infrastruktur. Deretter bør ulike sikringsalternativ vurderes av fagpersoner i et forprosjekt. Sikringstiltak kan være permanente løsninger som støtteforbygning eller voll, eller andre tiltak som å flytte objektet til et annet område.

Det er også viktig å vurdere:

• Er det tilstrekkelig varslingstid til å iverksette tiltak og stenge området?

Hvis forprosjektet identifiserer stedspesifikk skredvarsling som den beste løsningen, går du videre med skredvarslingsplan.

Utredning og videre arbeid

Omfanget av utredning til skredvarslingsplan og varslingstjenesten avhenger i stor grad av objektet og den akseptable restrisikoen. Risikoeier må derfor samle all tilgjengelig informasjon om objektet, og kan med dette bestille utførelse av skredvarslingsplan.

Når skredvarslingsplanen er utført, kan arbeidet med å etablere en beredskapsplan starte. Parallelt med dette kan man anskaffe og få etablert eventuell instrumentering som beskrevet i skredvarslingsplanen. Deretter kan også tjenesten for stedsspesifikk snøskredvarsling bestilles.

Risikoeier kan være kommunen, som er ansvarlig for bebyggelse og kommunale veier. Kommunen må sørge for at akseptabel risiko er ivaretatt for nye bygg og infrastruktur, i henhold til TEK17 § 7-3. Kommunen plikter å ta vare på sine innbyggere i eksisterende bebyggelse, og ta ansvar for den lokale beredskapen, i henhold til Forskrift om kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven §14 og 15) LOV-2010-06-25-45. Denne forskriften pålegger kommunen handleplikt for å sikre at beboere i skredutsatt bebyggelse, ikke blir utsatt for uakseptabel risiko. Vil du lese mer om kommunens ansvar og roller i forbindelse med skredfare i eksisterende bebyggelse kan du lese her. 

Offisielle tall for risiko er ikke definert i Norge, men offshore og jernbanenettet har klare krav om at ingen skal ha en individuell risiko høyere enn 1/10 000 år.

Private aktører som eier ulike typer anlegg eller byggverk, faller også under regelverket i TEK17 § 7-3. Dette gjelder for objekter som alpinanlegg, oppdrettsanlegg, midlertidige anleggsvirksomheter i skredutsatt terreng osv. Fylkeskommunene er ansvarlige for fylkesveier og følger samme lovverk. I tillegg gjelder N200 Vegbygging. Statens vegvesen er risikoeier for europaveier og byggeprosjekter knyttet til vei og drift. Vegvesenet vurderer risikoaksept basert på veiens type, trafikkmengde og sikkerhetskrav beskrevet i N200 Vegbygging. Stedspesifikk skredvarsling er et aktivt sikringstiltak som er beskrevet i N-V138:2024 7.1.

Som risikoeier må du oppsummere hvilken type objekt som er utsatt for snøskredfare. Objektets natur avgjør hvor stor risikoaksept du kan ha og hvor lite usikkerhet som er akseptabelt i varslingstjenesten. I tillegg må du vurdere hvor lenge varslingen skal pågå, da dette påvirker kravene til varslingstjenestens omfang.

Er objektet:

• Midlertidig anlegg med eller uten personopphold
• Infrastruktur med stor økonomisk verdi
• Eksisterende bebyggelse
• Veg, ÅDT og type kjøretøy
• Alpinanlegg

Tidsaspektet

Trenger dere stedsspesifikk skredvarsling i korte, begrensede perioder, som noen dager eller uker i sesongen? Eller skal varslingen vare i noen år, frem til permanente sikringstiltak er etablert? Kanskje det er ment som et permanent tiltak? Tidsaspektet vil påvirke både omfanget av tjenesten og investeringene man må gjøre for å redusere usikkerheten i varslingstjenesten.

Når dere skal etablere et nytt varslingsområde for stedsspesifikk snøskredvarsling, er det flere faser som må gjennomføres. Omfanget av skredvarslingsplanen og varslingstjenesten vil også avhenge av objektets sårbarhet og risikoeiers aksepterte nivå av risiko, se Figur 2.

Når det er en uakseptabelt stor risiko for snøskred som kan treffe objekter og forårsake skade på personer eller eiendom, må du som risikoeier vurdere behovet for tiltak for å redusere restrisikoen til et akseptabelt nivå. Det finnes flere måter å gjøre en risikovurdering på, hvor målet er å finne ut hva du kan gjøre for å hindre ulykker og hvordan du best kan redusere konsekvensene. NS5814 setter krav til innhold for en risikovurdering, og er vanlig å forholde seg til i Norge. For kommuner bør man starte med en ROS-analyse, før man gjør en mer spesifikk vurdering for det aktuelle objektet. Vegvesenet bruker en firetrinns skala for analyse i henhold til V721, se Figur 1.

Tiltak som reduserer sannsynlighet kan være å forby ferdsel, sikre området eller varsle om fare. For å avgjøre hvilke tiltak som passer best, må du som risikoeier vurdere hva som er akseptabel restrisiko i hvert enkelt tilfelle. Stedspesifikk skredvarsling har som mål å redusere restrisikoen til et akseptabelt nivå for objekter, der omfanget av varslingstjenesten vil variere med behovet for å redusere usikkerheten, se Figur 2. Det er ditt ansvar som risikoeier å beskrive objektet i bestillingsskjemaet når du bestiller skredvarslingsplan og skredvarslingstjeneste.

Hvis et skred når frem, hvor sårbart er objektet? Objektets sårbarhet påvirker både aktsomhetsnivåene i skredvarslingsplanen og tiltakene i beredskapsplanen. Kan objektet tåle skredmasser opp til et visst trykk? Hva skjer dersom skredet ikke når frem, men snøskyen gjør det?

For et immobilt objekt er skredstørrelsen som potensielt kan nå frem avgjørende for konsekvensene. For et mobilt objekt påvirkes konsekvensene også av eksponeringstiden. For et svært sårbart objekt kan det, ved kortere tidsperioder, være behov for stedspesifikk skredvarsling som utføres på lokasjonen. Det er stor forskjell i usikkerhet når varsler er til stede og når stedspesifikk skredvarsling utføres fra et annet sted, med hjelp av instrumenter og observatører. Usikkerheten må kommuniseres fortløpende i varslingen mellom leverandør og risikoeier, i alle faser. 

Sårbarheten kan beskrives i en risikomatrise, se Figur 3, hvor akseptabel risiko må defineres, dette gjøres av risikoeier, i samarbeid med skredvarsler i forbindelse med utarbeidelse av skredvarslingsplan.

For byggverk gjelder TEK17 § 7-3, 2. ledd, som omhandler tre sikkerhetsklasser (S1, S2 og S3) og om det er permanent eller midlertidig opphold. Noen typer byggverk uten personopphold kan tåle et en viss belastning, mens boliger med lekeplasser i uteområdene har betydelig mindre akseptabel restrisiko.

For veg gjelder N200 krav 1.7-2, som definerer ulike sikkerhetskrav basert på dimensjonerende trafikkmengde årsdøgntrafikk (ÅDT) og samlet skredsannsynlighet per år. På veg er det også relevant å vurdere om det er skolebusser som ferdes på små veier, om det finnes omkjøring eller om veien brukes av nødtjenester og lignende.

Har du spørsmål rundt sikkerhetsklasser og sikkerhetskrav, kan du lese veilederen til TEK17, § 7-3 eller N200, 1.7-2, Sikkerhet mot skred.

Hvordan risikoeier velger å vektlegge en anbudskonkurranse, avhenger til dels av objektet. Hvis objektet endrer seg lite og forblir konstant over tid, som for eksempel en vei, kan pris vektlegges mer. Dette skyldes at det finnes god historikk, som gir et bedre grunnlag for beslutninger. For et boligfelt med lite skredhistorikk og mange ukjente faktorer, bør kompetanse vektlegges mer, siden vurderingene må baseres på større usikkerhet og et mindre omfattende grunnlag. For å få innblikk i hvordan man kan vektlegge kompetanse, gis eksempel her.

Erfaring som leverandøren bygger opp over tid, ved å ha tilsvarende kontrakt eller ha fullført kontrakten, er «taus kunnskap». Denne typen kunnskap er vanskelig å vektlegge i offentlige anskaffelser, men den har likevel stor betydning for kvaliteten på tjenesten. Ønsker du å lese mer er det publisert forskning på temaet snøskredvarsling og offentlig utlysning, her.