Utførsel av stedspesifikk skredvarsling

Leverandør er faglig ansvarlig for vurderingene som skal brukes i varslingsarbeidet og skal, ved behov, oppdatere skredvarslingsplanen.

Dersom leverandør underveis i sesongen ser at skredvarslingsplanen har mangler eller behov for endring, skal forslag til utbedring gis til oppdragsgiver. Leverandør skal gjøre nye modelleringer hvis nødvendig, og oppdatere skredvarslingsplan med terrengdata, nye hendelser, skredproblematikk, kunnskap og forståelse av værsituasjoner som påvirker skredbanen fortløpende. 

Oppdragsgiver skal få innsikt i skredvarslingsplanen under kontraktsperioden. Ved utløp av avtalen skal varsler overlevere skredvarslingsplanen med tilhørende digitale filer for registrerte skredhendelser, løsneområder, modelleringsresultater og tiltakssoner, til oppdragsgiver. Oppdragsgiver har bruksrett til skredvarslingsplanen og tilhørende digitale filer for fremtidige varslingsoppdrag. 

Leverandør må gjøre seg kjent med beredskapsplanen utarbeidet av risikoeier. Varslet aktsomhetsnivå skal speile oppdragsgivers beredskapsplan som utgjør tiltak som blir iverksatt. For bebyggelse skal oppdragsgiver sørge for at tiltak samsvarer på adressenivå med varslingsnivå. Dette kan gjøres i samråd med Politiet. Formålet er et effektivt og tidsriktige tiltak.

Hvis leverandør ser behovet for å endre på tiltakssoner i forhold til slik de er definert i skredvarslingsplan og beredskapsplan skal dette gjøres i samarbeid/avklaring med oppdragsgiver og risikoeier.  

Grunnlag for varsel

Leverandør er ansvarlig for faglig kvalitet på varslene og kvaliteten på observasjonene. Observatører knyttet til Varsom kan ha stilt seg disponible til risikoeier som observatør for stedspesifikk skredvarsling, kontaktinfo sendes da til leverandør ved kontraktinngåelse. Alle snøskredvarsel skal være kvalitetssikret av annen fagkyndig enn den som utformer varslet. Leverandøren skal ha et internkontrollsystem som loggfører vurderingene som daglig gjennomføres. Oppdragsgiver skal ha mulighet til innsyn i internkontrollsystemet på forespørsel. 

Skredvarsler skal sørge for at varselet er mottatt og forstått av oppdragsgiver ved økt aktsomhetsnivå, iht. beredskapsplan.

Hvis snøforholdene/værforholdene avviker vesentlig fra forutsetningene som gjaldt da varslet ble utstedt, og leverandør vurderer det som nødvendig å oppdatere varslet sitt, er det viktig at leverandøren sørger for at endringen oppfattes av risikoeier. Hvordan denne kommunikasjonen skal foregå må defineres i kontrakt. 

Varslingsmetodikk

Det har vært brukt ulike metoder for å levere varsel i Norge, hvor disse er de vanligste:

1a   Stedspesifikk snøskredvarsel med gyldighetsvurdering som varierer etter forhold/usikkerhet: Skredvarsler leverer et stedspesifikt snøskredvarsel med en gyldighetsperiode på 1-7 døgn og gjør en daglig gyldighetsvurdering av skredvarselet. Gyldighetsperioden varierer beroende på forhold og værvarsling.

1b   Stedspesifikk snøskredvarsel med gyldighetsvurdering etter fastsatt tidsplan: Skredvarsler leverer et stedspesifikt snøskredvarsel etter fast intervall: daglig/annenhver dag el. Lign., og gjør daglig en gyldighetsvurdering av gitt varsel som ikke sendes oppdragsgiver.

2 Daglig vurdering og stedspesifikk snøskredvarsel: snøskredvarsler skal hver dag, innen gitt klokkeslett, levere en daglig vurdering av behovet for stedspesifikt snøskredvarsel. Ved behov av stedspesifikt snøskredvarsel skal dette sendes inn innen et gitt klokkeslett. 

Ved alternativ 1, vil perioden mellom nytt skredvarsel avhenger av type objekt, værprognosene og stabiliteten til snødekket. Ved stabile forhold kan varselet ha lengre gyldighet enn i mer ustabile perioder, i skuldersesong kan gyldighetsperioden være enda lenger.  Den dagen varselet oppdateres skal nytt varsel sendes ut på klokkeslett avtalt med kunde, eks. kl. 10.00. Er det behov for å oppdatere varselet grunnet endrede forhold/prognose i perioden med gyldighetsvurdering, skal gyldighetsvurderingen etterfølges av et varsel.

Ved alternativ 2 etableres det et fast intervall for skredvarsel sendes ut. De dagene det ikke sendes ut skredvarsel, gjør varsler en gyldighetsvurdering i vaktrapporten og dokumenterer vurderingsprosessen. Dokumentasjon lagres. Gyldighet gjelder i det faste intervallet, eks. 2,5 døgn og det oppgis et fast tidspunkt hvor skredvarselet sendes ut.

For alternativ 3, vil den daglige vurderingen vurdere om det kan oppstå en situasjon med snøskredfare som krever mer detaljert vurdering. Hvis den daglige vurderingen identifiserer situasjoner med stor snøskredfare etter gitte kriterier, eller det er stor usikkerhet i grunnlaget for den daglige vurderingen, skal varsel utarbeides. 

Metodene skiller seg ved at Alternativ 1a vil gå igjennom en sjekkliste som er identisk med utførelse av et varsel. Denne variant krever også stor tillit mellom leverandør og risikoeier, og kan gi usikkerhet både i pris. Alternativ 1b gir også gode rutiner for å skrive varsel, men er tidsbesparende. Det gjør at varslerne vil være svært godt kjent med å utføre et varsel. Alternativ 3 kan føre til at varslerne mangler noe rutine, hvis det går lange perioder uten å skrive varsel, men er også tidsbesparende, spesielt hvis det kun er korte perioder i en sesong med høy skredfare.

Hvilket alternativ som velges kan defineres av risikoeier i en utlysning, og ellers være opp til hver enkelt leverandør, men det må tydelig fremgå hvilket alternativ som brukes i hver kontrakt. 

Frekvensen og krav til kvalitet til leverandør av varslingstjenesten, krever at leverandør har tilstrekkelig personale med høy nok kompetanse til å dekke døgnkontinuerlig overvåking med vakttelefon og mulighet til å skifte ut personell på skift.  

EAWS anbefaler at sluttproduktet av det stedsspesifikke skredvarslet er «anbefalinger», disse bygger på at en viss treffsannsynlighet tilsvarer tiltak i risikoeiers beredskapsplan, som i sin tur resulterer i et «sikringstiltak» (anbefaling). Veilederen for stedspesifikk skredvarsling har gått bort fra å bruke treffsannsynlighet som et begrep, og sluttproduktet kalles istedenfor «aktsomhetsnivå». Aktsomhetsnivået er samkjørt med beredskapsplanen til risikoeier, der tiltak er definert. Veilederen har valgt å ikke bruke begrepet «treffsannsynlighet» fordi at risikoaksepten hos risikoeier er prosjektavhengig og andre usikkerhetsfaktorer enn faktisk treff, som eks. sårbarhet, i større grad kan påvirke aktsomhetsnivået. Sikringstiltak som begrep kan også være uheldig å bruke i noen situasjoner.

Varsler kan også foreslå supplerende tiltak for å redusere usikkerheten, og utsette tiltak i beredskapsplanen, hvis nødvendig. Eksempel på dette kan være flere observasjoner eller forbud mot å oppholde seg utendørs.

Forskning på oppfattelse av snøskredvarsel viser at rekkefølgen som informasjon presenteres i er viktig, samt det generelle innholdet. 

Snøskredvarselet skal minimum inneholde disse fem punktene, som skal presenteres i følgende rekkefølge:  

• Aktsomhetsnivå og tiltak (i samsvar med beredskapsplanen) samt gyldighet
• Forventet aktsomhetsnivå i neste periode (prognose)
• Vurderingstekst som utdyper gitt aktsomhetsnivå
• Utdype kilder til usikkerhet og hvilken konsekvens de har. Nevne tiltak for å redusere usikkerhet.
• Vurderingsgrunnlag som snødekke, værprognose, værobservasjoner, snødekkeobservasjoner osv

Utover disse punktene skal følgende info fremgå: hvem som har utarbeidet varselet, hvem som har tatt sidemansskontroll og kontaktinfo til leverandør. 

Aktsomhetsnivå skal være oppdelt som grønn, gul, oransje eller rød. Aktsomhetsnivå er sluttproduktet av varselet, og viser sannsynligheten for at skred kan nå objektet og usikkerheten i denne vurderingen. Aktsomhetsnivå brukes til å iverksette predefinert risikoreduserende tiltak, og for hvert aktsomhetsnivå finnes et eller flere tilsvarende tiltak definert i beredskapsplanen.

Like viktig som å varsle for økende skredfare, er det å varsle for avtagende skredfare, slik at det ikke er økt aktsomhetsnivå lenger enn nødvendig. For oppdragsgiver kan det være ressurskrevende med økt aktsomhetsnivå.

Aktsomhetsnivå som senere presenteres i skredvarselet skal bestå av fire nivå. Beskrivelsen av hvert nivå tilpasses det enkelte varslingsområde, og kan variere stort mellom ulike varslingsprosjekt. 

Et eksempel på beskrivende tekst:

• Grønt – Normal aktsomhetsnivå: Skredvarsleren forventer, med stor sikkerhet, at skred ikke skal kunne treffe objektet i skredbanen. Det skal være få og små usikkerheter i varslet ved lav aktsomhetsnivå. 
• Gult - Lavt aktsomhetsnivå: Skredvarsleren forventer, med stor sikkerhet at skred ikke skal kunne treffe objektet i skredbanen. Usikkerhet kan medføre behov for å styrke kunnskapsgrunnlag og noen tiltak må gjennomføres. 
• Oransje- Middels aktsomhetsnivå: Skredvarsleren er usikker på løsnesannsynligheten og/eller skredstørrelsen og om det da vil kunne nå objekt. Skredvarsler kan også vurdere at andre usikkerheter er store. Det er nødvendig å gjøre tiltak.
• Rødt - Høyt aktsomhetsnivå: Skredvarsler vurderer det som sannsynlig at snøskred kan løsne, og at skredet er stort nok til å kunne nå objekt og forårsake uakseptable konsekvenser.   Tiltak må gjennomføres. 

Malen er utarbeidet med hensyn til rekkefølge og innehold, basert på rapporter LINK:

Utdypning innhold i mal

I det utsendte skredvarselet og vurderingsgrunnlaget skal følgende punkter oppgis:

Skredhistorikk

Skredhistorikk er en del av vurderingsgrunnlaget. Beskriv betydelse av registrerte skredhendelser i tilsvarende skredbaner som varslingsområde, eller fravær av disse. Her er RegObs en kilde til vurderingsgrunnlaget, men også publiseringsverktøy, hvis du har kjennskap til skred som har gått i skredbanen men som ikke er publisert enda.

Skredproblem og Skredfarebeskrivelse

Beskrives i varselet iht EAWS standarder/Varsom

Skavlbrudd kan i noen tilfeller være et skredproblem som kan gi en konsekvens for objekt, eller utløse snøskred som en sekundær effekt.

Værprognose

Værprognose nevnes med fokus på værets betydelse for snøskredfaren. Hvis værprognosen ikke slår til, vil faktiske forhold ikke nødvendigvis stemme med skredvarselet, dette kan omtales som usikkerhet.

Usikkerhet i varselet

Det vil alltid være en viss usikkerhet i varsel, og den kan aldri helt fjernes. Konsekvensen av usikkerhet i varselet må beskrives, og reduseres hvis mulig, samt beskrives kvalitativt i varselet. 

Kilder til usikkerhet kan være vær, uforutsette hendelser, annerledes snødekke enn antatt. Beroende på hvilken type usikkerhet man identifiserer finnes det ulike strategier for å håndtere usikkerheten. Det er viktig å kommunisere usikkerheten, og om mulig, også prøve å gjøre tiltak for å redusere den. Tiltak kan være ekstra observasjoner, mer informasjon fra instrumentering eller andre kilder til kunnskap om nå-situasjonen.

Snødekke

Redegjørelse for snødekkets utvikling i løpet av sesongen, nåsituasjonen, og værets potensielle påvirkning.