Utførsel av Skredvarslingsplan

Omfanget av utredningen for løsneområder, skredbane og utløpsområder, avhenger av objektet og sårbarheten. For lite sårbare objekt holder det å nevne flere av punktene i kartleggingen helt kort, mens for bebyggelse kreves en mer omfattende utredning. Se tabell nedenfor.

Ved vurdering av omfanget til skredvarslingsplanen, og i pågående prosess med den, tas det også stilling til sårbarheten til objektet ved fastsettelse av aktsomhetsnivå og tiltak i samarbeid med risikoeier. Da gjøres det også en vurdering om det er nødvendig med varsling fra lokasjon, altså at en varsler er til stede kontinuerlig, eller om vurderingen kan gjøres fra et annet sted med hjelp fra instrumentering og observatører. Dette kalles "onsite" varsling, eller fjernvarsling. Onsite varsling betyr at leverandør utfører varsling med en varsler tilstede ved objektet hver dag. Varsleren utfører selv snødekkeundersøkelser og gjør fortløpende vurderinger av snøskredfaren. Denne type varsling er mer ressurskrevende, men reduserer usikkerheter betraktelig, og egner seg oftest best ved utførelse av anleggsarbeid i skredterreng, eller lignende. Fjernvarsling gjøres ved at varslerne er etablert et annet sted enn selve objektet, og utfører varsling basert på tilgjengelige data, dette kan være observasjonsturer, instrumentering eller ved å selv reise til lokasjonen med jevne mellomrom. Dette er den vanligste type varsling som utføres i Norge.

Vurdering av løsneområder og utløp

Innsamling og analyse av eksisterende kunnskapsgrunnlag er en viktig del av å utarbeide en skredvarslingsplan. I listen under ser du grunnlagsmaterialet samt generell informasjon om vurderingene som må gjøres.

Grunnlagsmaterialet er et minimum som alltid må gjennomgås- og analyseres. Likevel er hvert varslingsområde unikt. Type objekt og risikoaksept, samt kompleksiteten i fjellsiden, avgjør omfanget av utredningen.

Husk at all relevant informasjon fra gjennomgang av grunnlagsmateriale og feltarbeid skal dokumenteres i et registreringskart. Behovet for dokumentasjon vil være avhengig av kompleksiteten av vurderingene/skredforholdene.

• Digital terrengmodell
• Historiske skredhendelser
• Tidligere faresonekartlegginger
• Tidligere skredvarslingsplaner
• Eksisterende sikringstiltak
• Flyfoto
• Værdata
• Skog
• Feltarbeid
• Utrede snøskredfare
• Anbefalt instrumentering og observasjonsturer

Alle potensielle løsneområder som kan påvirke et objekt må identifiseres, hvilke forhold som kan gjøre at skred kan forekomme og sannsynligheten for kritisk størrelse må vurderes.

Bruk av grunnlagsdata

Følgende punkter skal du vurdere relevansen for i ditt varslingsområde i skredvarslingsplanen. Det anbefales at resultatet presenteres per skredbane. Arbeidsflyt er et forslag.

• DTM:

Du må bruke en digital terrengmodell, både til å generere helningskart og skyggekart, og ved datamodellering for å vurdere terrengformen.

• Værdata og kritiske værforhold:

Værdata gir indikasjoner på sannsynligheten for utløsning av snøskred og for det mulige volumet av det, samt hvilket vær som skaper skredfarlige forhold i en fjellside.

Hvilke værstasjoner som er relevante for objektet må vurderes. Tilgjengelige værstasjoner og kvaliteten på relevant data for varsling, vil variere. Plasseringen av disse kan være avgjørende for hvorvidt dataene er representative for varslingsområdet. Det er heller ikke alle værstasjoner som har stabil logging av både vind, temperatur og nedbør. Betydelsen for varslingsområdet må utredes, og det må gjøres en vurdering om man trenger mer eller bedre instrumentering, og evt. Plassering av denne.

Følgende er relevant:

• • MoH
  • Luft-temperatur
  • Overflatetemperatur
  • Vindstyrke og retning
  • Nedbør

• • Snødybde

Ved bruk av data fra værstasjoner:

Legg merke til lengden på måleserien – den indikerer hvorvidt værhistorikken er til å stole på

Vurder hvor representative målestasjonen(e) er for varslingsområdet

Vurder om de største nedbørsmengdene kommer med milde temperaturer og regn høyt opp. Observasjoner av dominerende vindretning med nedbør i kombinasjon med temperatur er også relevant for snøpålagring.

• Historikk:

Innhent historikk på skredaktivitet og skredhendelser for å vurdere løsneområder, utløp og utløsningsmekansimer. Historikk inkluderer skredhendelser, tidligere rapporter, kartlegginger og varslingstjenester for området, som utgjør det totale kunnskapsgrunnlaget for skredbanen/baner. Henvis til disse hvis de eksisterer. Undersøk også om det finnes værdata i forbindelse med hendelse for å få et komplett situasjonsbilde.

De historiske dataene som tilfører informasjon til den operasjonelle varslingen skal registreres i GIS i et registreringskart (.gdb), som polygoner med løsneområder og utløp, samt dato.

Kilder til historiske hendelser kan være Skredregistrering, Nasjonal vegdatabank, RegObs, lokalkjente, bygdebøker og gamle avisartikler mm. Lokalkjente har også ofte kunnskap om værsituasjoner og snø, som kan være relevant.

Som en del av vurderingsgrunnlaget for historiske hendelser kan også flyfoto via Norge i bilder, gi viktig informasjon om tidligere skredhendelser. Eksempel er spor i vegetasjonen eller skredavsetninger. Dato bildene ble tatt er også en referanse for historikk og skredfrekvens. Ved en utredning for skredvarslingsplan har du krav på deg om å gå gjennom tilgjengelige flyfoto, samt historiske foto hvor dette er tilgjengelig. Skråfoto er bilder som i tillegg gir gode muligheter for terrenganalyse.

• Feltarbeid:

Feltarbeid er en avgjørende del av utarbeidelse av skredvarslingsplan. Før gjennomføringen av et feltarbeid må du ta stilling til hva som er nødvendig for å kunne gi en god beskrivelse av skredbaner, og hva som er praktisk mulig å få til. Tidspunkt for befaring er også viktig, det kan være en fordel å utføre befaring før det blir for mye vegetasjon, og mens det fortsatt er snø i løsneområdene og muligens skredavsetninger i skredbanene.

Ved feltarbeidet må du vurdere dette:          

• • Areal/utstrekning av mulig løsneområde(r)
  • Helningsforhold og terrengform og hva disse gjør for potensialet for snøskred og akkumulasjon av snø
  • Ruhet i terrengoverflaten
  • Skredavsetninger og andre spor etter skred (erosjon, skredskadet skog)
• Topografi og terrengforhold:

Hva er spesielt for varslingsområdet? Oppsummer vurderingen av i varslingsområdet som kan være topografi, værforhold, historikk, skredstørrelse osv. Forhold som har betydelse for HVA som skal til for at skred når objekt. 

Lag en tabellarisk oversikt over skredbaner med karakterisker som har betydelse for skredstørrelse og løsnesannsynlighet:

• • Terrengform, og dets evne til å samle snø og medrivning
  • Helning og påvirkning på bruddkanthøyde
  • Himmelretning og høyde påvirker kritisk vær og snøforhold. 
  • Skog, skoggrense i skredløpet
  • Ruhet
  • Henteområde
  • Potensiale for skavloppbygging?

Resultat kan presenteres i tabell og/eller tekst, samt kart.

• Eksisterende sikringstiltak

Hvis det finnes eksisterende støtteforbygninger eller fang/ledevoller må det beskrives det her. Dette gjelder også for aktiv skredkontroll, som eventuelle eksisterende skredtårn, eller andre tiltak. 

NB! For flere tilsvarende løsneområder/skredbaner kan du gi en generell beskrivelse.

For sørpeskred anbefales det å vurdere løsneområder iht. FoU-rapporten "Identifisering av løsneområder for sørpeskred. Klassifikasjon og beskrivelse av de mest typiske  løsneområdene for sørpeskred". Det finnes mange ulike typer terreng hvor sørpeskred kan løses ut, hvor det er viktig å identifisere slake partier hvor vann hindres drenering. Sørpeskred kan også opptre som en sekundær effekt, hvis et snøskred demmer opp et bekkeløp.

Kritisk skredstørrelse

I arbeidet med skredvarslingsplanen må du finne kritisk skredstørrelse for objektet. Kritisk skredstørrelse er volumet som må til for at skredet skal ha langt nok utløp for å påvirke objektet kritisk. Det kan defineres som mer en x m snødybde eller et flak som kan løsne over x m^2. Den kritiske skredstørrelsen må sees i sammenheng med sårbarheten til objektet, og kan variere i tilfeller hvor det er flere ulike objekt å ta hensyn til. Eksempel på dette kan være at både et hus, og en fylkesveg er utsatt for skred fra samme skredbane, se Figur 5.

Figur 5. Skred kan påvirke ulike objekter med ulike risikoeiere og krav til usikkerhet. KI generert

Her vil kanskje skredet nå veg først, noe som kan skje oftere og være av mindre størrelse, men som påvirker trafikken, mens skredet må være mye større og ha større hastighet for å både nå, og skade huset. Små skred med skredsky kan også være kritisk for veier med høy hastighet, også om massene ikke når selve veien.

Slik blir det et vurderingspunkt i varslingen der en må sammenligne forholdene og prognosen i nåtid med situasjonene beskrevet i varslingsplanen.

EAWS klassifisering av snøskredstørrelse

Størrelsen på snøskred kan klassifiseres på forskjellige måter. Det er mest vanlig å klassifisere snøskred etter skadepotensial. Skredene deles inn i fem størrelseskategorier (se tabell 1) som baseres på hvor store ødeleggelser snøskredet kan forårsake. Beskrivelsen av ødeleggelsespotensial for hver kategori 1-5 gjør det enkelt å benytte klassifiseringen i kartlegging og feltarbeid. Klassifiseringen gir også en felles forståelse av skredstørrelse på tvers av forskjellige oppdrag og landsdeler.

Tabell 1.

I tillegg til å beskrive skredstørrelse basert på skadepotensiale og kjent historikk, er det viktig å beskrive hva som kan være øvre begrensning for hvor stort potensiale skredbanen har. Den mulige, og mest destruktive hendelsen, blir avgjørende for anbefalingen av tiltak som bør gjøres. 

Modellering av utløp

Dynamiske modeller kan brukes som strømningsmodeller for å få frem skredets mest sannsynlige bane, de kan også brukes til å diskutere seg fram til kritisk skredstørrelse og hastighet eller trykk ved treff.

Sårbarheten til objektet, og omfanget av skredvarslingsplanen, avgjør hvordan du presenter resultatet i rapporten og hvilke kriterier som utgjør det skadelige skredet.

Historikk er viktig for å antyde en frekvens av skred, og tidligere lengde på utløp, og det er spesielt viktig hvis det går å antyde bruddkant og volum på tidligere hendelser. Fallhøyden fra løsneområdet til objektet kan også gi en indikasjon på hastighet ved treff. Ved modellering må resultatene fra beregningene av utløp, sees i sammenheng med historikk og spor i terrenget og resultatene diskuteres. Kjent skredhistorikk kan brukes til å kalibere modellene.

For bebyggelse vil modellresultatene være en del av utredning av kritisk skredstørrelse for objektet, og gir en indikasjon på hastigheten og trykket som snøskredet har når det treffer. For utredninger hvor objektet er bebyggelse, skal manglende bruk av beregningsverktøy begrunnes. Ved bruk av dynamisk modellering, må utvalgte modelleringsresultater i rapporten presenteres, sammen med hvilke parametre som er brukt, vurder også om det mest hensiktsmessige er å presentere resultat som hastighet, eller trykk. 

Ved bruk av trykk som parameter må man gjøre en vurdering av tettheten til skredet, da tørre, raske skred har lavere tetthet, og våtere, mindre raske skred høyere tetthet. For skredvind bruker man også oftest trykk som referanse. 

Robustheten til objektet vil variere stort, og i Norge er det enda ikke fastsatt en skala over trykk fra skred. Det er ventet at det blir innført en grense på at trykk skal være <5 kPa for bygg. I The Technival Avalanche handbook bruker man følgende tabell for å vurdere skadepotensialet på infrastruktur:

Tabell 2

For sørpeskred finnes det ingen dynamisk modell spesielt tilpasset for beregning av utbredelse. RAMMS:Debris Flow kan brukes for å beregne utløp, da iht.  NVE Ekstern rapport nr. 9/2021.

Oppsummer basert på faglig skjønn den kritiske skredstørrelsen for objektet. Beskriv hvilke kriterier som skal til for å skape skredstørrelser som når objektet basert på samlede grunnlagsdata, kritiske vær/snøforhold som påvirker løsneområdet, samt konsekvens av de ulike skredstørrelsene. Oppsummer også hva som er tilstrekkelig varslingstid for å iverksette tiltak som ivaretar personsikkerhet. 

Stedspesifikt snøskredvarsel blir utformet for å gi beslutningstaker raskest og enklest mulig oversikt over situasjonen. Derfor skal man vise tydelig hvilke områder som er vurdert og hvilke tiltak som forventes med aktsomhetsnivå. Dette skal være et nyttig verktøy for risikoeier når en skal vurdere – og igangsette risikoreduserende tiltak.

Leverandør skal varsle et aktsomhetsnivå som tilsvarer risiko for at objekt/tiltakssone blir truffet av snøskred, basert på snødekket og værprognoser. Aktsomhetsnivå tilsvarer de risikoreduserende tiltaks som risikoeier beskriver i beredskapsplanen og som anbefales gjennomført ved de ulike nivåene.

Presenter tiltakene per aktsomhetsnivå. 

Du må gi en kort oppsummering av varslingsområdet, vise tilhørende tiltakssone/soner og hvilke utsatte objekt som er inkludert. Tegn in tiltakssonen/sonene i varslingsområdet.  

Risikoeier har ansvar for å oppsummere risikoaksepten for hver tiltakssone i en risikomatrise, basert på konsekvens og sannsynlighet for skred samt tydeliggjøre graden og konsekvensen av usikkerhet knyttet til vurderingene. Risikoeier bestemmer terskelverdiene som indikerer tiltak, men trenger ofte bistand fra fagpersoner til å gjøre vurderingen da tersklene består av skredstørrelse og sannsynlighet for skred, se Figur 7. Matrisen skal presenteres i skredvarslingsplanen og brukes både i planleggingsfasen og underveis i varslingssesongen. Vil du se flere eksempler på hvordan vektingen kan gjøres basert på skredstørrelse/konsekvens ved treff kan du lese her. Risikomatrisen er en modell og kan overstyres. 

Overordnet usikkerhet til ethvert varslingsområde skal kort beskrives i skredvarslingsplanen. Hensyn til usikkerhet bør vises i risikomatrisen. Etter at skredvarslingsplan er ferdigstilt, utarbeider risikoeier tiltak basert på risikomatrise og aktsomhetsnivå, det kan visualiseres som i Figur 8. 

Instrumentering

Når den skredfaglige vurderingen av varslingsområdet er gjennomført, og risikomatrisen etablert for hver tiltakssone, må leverandør gjøre en vurdering av hvilken type, og omfang av instrumentering som er nødvendig for objektet. 

Varsler bruker instrumentering for å redusere usikkerheten i vurderingen av skredfaren, og beroende på hvilken type instrumentering som blir etablert finnes det styrker og svakheter til de ulike sensorene. Instrumentering skal etableres for å gi mest mulig pålitelig skredvarsling, og skal inkludere back up løsninger. Instrumenteringen og etablering av denne, skal følge anerkjente standarder for stedspesifikk skredvarsling og kontrollert utløsning av snøskred. Skredvarslingsplanen skal også  beskrive forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av organisatoriske sikringstiltak (bom, skilt og måleinstrumentering). Planen må beskrive hvem som er ansvarlig for dette, og intervaller ved f. eks. vedlikehold. 

Hvis det ikke finnes tilstrekkelig etablert instrumentering for overvåking av relevant vær og snødata, skal leverandør anbefale i skredvarslingsplanen hvilken type instrumentering som er nødvendig for å øke kunnskapsstyrken til et akseptabelt nivå, og plassering av dem. Leverandør skal vurdere om tilgjengelige værstasjoner, eller andre måleinstrument, er representative nok for varslingen, og gjøre en vurdering av fordeler og ulemper ved å bruke eksisterende instrumentering eller å etablere ny. Det vil være behovet for reduksjon av usikkerhet som er avgjørende. Vurdering av plassering er svært viktig da det dreier seg om punktmåling. Plassering kan gi store utslag på snødybde og vind, men også temperatur, som kan føre til feil tolkning av resultatene og dermed feil skredvarsel. 

Skred AS har skrevet en rapport som utdyper nytteverdi av ulike former for instrumentering, valg av sensorer, og prioriteringer, den kan leses her. Oppsummering av arbeidsflyt og anbefalinger nedenfor. 

Anbefalt arbeidsflyt for prioritert instrumentering:

Behovet vil variere i hvert enkelt prosjekt, men det er hvor stor usikkerhet som aksepteres i skredvarselet som definerer behovet. Det anbefales å følge denne arbeidsflyten i vurderingen:

• Hva finnes av eksisterende målinger?
  Er det tilgjengelige og representative MET-stasjoner eller andre stasjoner med
  forutsigbar drift i området? Finnes det relevante webkamera?
• Skal det benyttes modelleringsverktøy som f.eks. SNOWPACK?
  I så fall vil dette legge føringer for hvilke parametere som må måles og hvor.
• Hvor kan instrumenteringen plasseres?
  Finnes det fast strøm, eller må stasjonen være batteridrevet? Er plasseringen egnet
  for solcelle? Er det mulig å bytte batteri midtvinters ved behov? Finnes det snøhøyde
  fra laserdata som kan si noe om snø fordeling skredbanene i varslingsprosjektet?
  Hvordan kan en trygg installasjon sikres på det utvalgte plasseringene?
• Er det spesifikke områder som må prioriteres?
  For eksempel indikator-skredbaner eller andre kritiske soner.

Anskaffelse av supplerende instrumentering til et nytt varslingsprosjekt, bør gjøres separat. Rekkefølge ved et nytt varslingsprosjekt er dermed: 1) Anbefaling i skredvarslingsplan, 2) Anskaffelse av instrumentering 3) Anskaffelse av skredvarslingstjeneste. Værstasjoner bør ha MET-standard og data skal sendes til MET uten opphold. Instrumentering som ikke innehar MET standard kan sende dataene til NVE, som da publiseres i Sildre. 

Anbefalt instrumentering

Generell anbefaling vedrørende prioriteringsrekkefølgen er følgende:

1. Kamera som ser både løsneområdet og skredbanen, fortrinnsvis styrbart (PTZ).
2. Værstasjon med minimum temperatur og vind, plassert i høyde med løsneområdene.
   Dersom det er stort henteområde, bør snødrift måles.
3. Snødybdemåling i løsneområder, eller i et skjermet område som proxy for nedbør.
   Alternativt for snødybde kan nedbørmålere benyttes i en skjermet plassering.
   Nedbørmålere som klarer å måle snø krever strøm, og er ikke egnet til batteridrevne
   stasjoner.
4. Stråling og overflatetemperatur på værstasjonen (punkt 2 over) – særlig viktig i
   prosjekt som inkluderer modellering.

Ved slutt av varslingssesong gjøres det en evaluering av hvordan instrumentering har fungert og om det er behov for å flytte eller supplere ytterligere. 

I noen prosjekt hvor leverandør av varslingstjenesten eier alt utstyr, kan man havne i en posisjon hvor utstyret må skiftes ut hvis leverandør endres ved ny kontrakt. Siden det er risikoeier som er ansvarlig for forvaltning, drift og vedlikehold, er det risikoeier som må sørge for at instrumentering kan videreføres. Kontinuitet i instrumentering er viktig da det vil sørge for historikk i måleserier, og bidra til å validere tjenesten. Det er også viktig at informasjon om målingenes plassering, evt. usikkerhet og sensoroppsett lagres, se rapport. 

Plassering av instrumentering

Vind blir i stor grad påvirket av lokale topografiske forhold, og plassering av vindmåler som er representativt for løsneområdet må velges med omhu. Vind skyter fart over ryggformasjoner, inn i trange daler og over fjelloverganger. Lesiden kan også være preget av turbulens. Relevante vindforhold for vindmålere for løsneområder vil dermed velges nøye. 

Vurdering av plassering av snødybdemålere må også gjøres med omhu. Snødybden er også avhengig av lokal topografi, som forsenkninger eller ruhet, og vil også sterkt påvirkes av vind som transporterer eller avsetter snø. NGI har skrevet en rapport om snøfordeling som kan leses her. For at snødybdemålere skal fungere optimalt i et prosjekt og være relevant for løsneområder, kreves ofte god planlegging, og vurdering av snøfordeling i forkant. Dette kan gjøres ved feltbefaringer, men her er også bruk av LiDAR eller droner, som bruker teknikker som TLS (Terrestrial Laser Scanning) eller SfM (Structure for Motion) svært nyttig. Ved å scanne bakken ved barmarksforhold, og deretter gjøre det på nytt ved maksimal snødybde, får man god forståelse for hvor relevante plasseringer av snødybdemålere kan være. Dette er også nyttig ved plassering av permanente sikringstiltak. Dataene kan også brukes i en skredvarslingstjeneste som ukentlig, eller månedlig supplement til andre observasjoner. For bruk i det daglige, har dessverre disse teknikkene enda noen svakheter. 

Observasjoner

Skredvarslingsplanen skal beskrive omfang, frekvens og lokasjon og type observasjoner som bør gjøres for å redusere usikkerheten ved varsling. Man skiller på observasjoner i lavlandet, som kan være observasjon av snøhøyde på plate, lokale værforhold, bilder på fjellsiden og observasjoner fra fjellet som omtales som  snødekkeundersøkelser. Disse er gjennomført av observatør i relevant skredterreng.

Snødekkeundersøkelser skal samle inn informasjon om snødekket et sted eller i et område. Dette kan være:

• Snømengde og -fordeling
• Lagdeling, både lokalt i et punkt og over større område
• Hvilke prosesser som foregår i snødekket
• Stabiliteten til snødekket, i.e. snødekkets evne til å produsere skred
• Styrken til snødekket, i.e. hvor mye pålagring snødekket tåler før stabiliteten synker

Observasjoner fra lavlandet kan gi mye relevant informasjon, og observatør er ofte et knutepunkt i lokalmiljøet. En lokal kontakt er viktig for tilliten til varslingen.

Snødekkeobservasjoner er eneste måten å samle informasjon om lagdelingen til snødekket, men vil også gi mye informasjon om vær, snøfordeling og stabilitet. Snødekkeobservasjoner skal utføres med utgangspunkt i Varsom sin veileder for feltobservasjoner. Wyssen har utarbeidet en rapport som går mer i detalj på observasjoner for stedspesifikk skredvarsling, inklusive kompetanse, frekvens og kommunikasjon mellom varsler og observatør. LINK. En observasjon kan potensielt ha stor nytte langt frem i tid. Derfor er det viktig at det utføres jevnlige observasjoner også når det ikke er kritiske forhold, da dette vil bygge informasjonsgrunnlag som trengs for å håndtere de kritiske situasjonene. Generelt vil det være nødvendig med minst en snødekkeobservasjon per uke gjennom hele varslingssesongen. Regelmessige snødekkeobservasjoner gir bedre forståelse av snødekket, noe som fører til mindre usikkerhet i varslene, øker sjansene for å være tidlig ute med økt aktsomhetsnivå ved kritiske situasjoner, gir læring til leverandøren. Observatørens erfaring, lokalkjennskap og utdanningsnivå vil i høy grad styre kvaliteten til observasjonene

Skredvarslingsplanen skal anbefale omfang og hyppighet av observasjoner, sett i sammenheng med annen tilgjengelig data. Hyppighet på observasjoner er avhengig av det spesifikke prosjektet. Parameter som for eksempel utsatthet og sårbarhet til objektet, prosjektets kompleksitetsnivå, kostnad for å utføre risikoreduserende tiltak og hvilken øvrig instrumentering som er tilgjengelig må inkluderes i vurderingen.

Skredvarslingsplanen skal omtale relevante observasjonsturer til varslingsområdet, og gjøre en vurdering av hvilke forhold turen kan gjennomføres under. Turene skal beskrives med kritiske punkter, observasjonspunkter og tegne inn eventuelle skredbaner. Alle observasjoner skal registreres uten opphold i RegObs.

Ved å beskrive betydelsen av observasjoner, og omfang og hvilken type observasjon som egner seg for objektet i skredvarslingsplanen, vil det bli enklere for risikoeier å vurdere tilbud, samt kostnader.