Hvorfor er det viktig å dokumentere flomdata?

Et flomsonekart er resultatet av 3 steg: 

1. Flomberegning. Hvor mye vann renner det i elva på flom? Dette regnes ut på bakgrunn av analyser av tidligere flommer i vassdraget, eller i nabovassdrag som kan være overførbare. Det blir bedre flomberegning jo bedre data det finnes om tidligere flommer. For elver regner man ut hvor sannsynlig det er at vi får forskjellige flomstørrelser,  og det brukes til feks å si hvor mye vann en 200-års flom vil ha. For innsjøer ser man på statistikk for vannstand ved tidligere flommer og regner ut sannsynligheten for forskjellige flomhøyder.

Gode flomobservasjoner er viktig for å kunne regne statistikk slik at flomberegningen blir så riktig som mulig for akkurat det vassdraget flomberegningen lages for.

2. Hydraulisk analyse. Elver og innsjøer kan modelleres vha datamodeller, vi lager en såkalt hydraulisk modell. Modellen er en kopi av elva og terrenget langs elva, og når vi kjører feks 200-års flommen fra flomberegningen i modellen beregner den hvordan vannet i elva vil oppføre seg med denne mengden vann. For å sjekke om modellen beregner riktig, og justere den slik at den blir så lik virkeligheten som mulig, trengs det såkalte kalibreringsdata. Kalibreringsdata er faktiske observasjoner av vannstand og/eller vannføring under tidligere flommer. For å justere modellen kjører vi den med vannføringen som ble målt i en virkelig flom, og ser hvordan den treffer vannstanden som ble registrert under den samme flommen. Så justerer vi parametre i modellen til vi treffer observert vannstand. 

Flomobservasjoner er det samme som kalibreringsdata, og er veldig viktig for å få en god modell. Uten flomobservasjoner får vi ikke sjekket modell mot virkelighet, og usikkerheten i modellen, og dermed i flomsonekartet blir stor. 

3. Flomsonekart. Etter at elva eller innsjøen er modellert kan vi ta vannstanden feks for 200-års flommen og legge den på et kart. Kommunen sjekker at kartet ser riktig ut før NVE publiserer det i offentlig kartdatabaser. 

Flomberegninger og de hydrauliske modellene klassifiseres etter hvor gode data de er basert på. Hvis det finnes gode observasjoner fra tidligere flommer blir både flomberegningen og modellen klassifisert høyere. Sikkerhetsmarginen i det enkelte kart bestemmes i en matrise (Tabell 10-3) ut fra disse to klassifiseringene. Se forklaring under tatt fra NVE Veileder 3/22, Sikkerhet mot flom

Slik klassifiseres en hydraulisk modell (utdrag fra NVE veileder 3/22, Sikkerhet mot flom)

Klassifiseringen av den hydrauliske modellen bestemmes ut fra en vurdering av
kvaliteten av modellen.

Det beste grunnlaget for å vurdere kvaliteten på den hydrauliske modellen er hvor
godt den er tilpasset pålitelige kalibreringsdata. Kalibreringen utføres i henhold til
kap. 9.9, og resultatet brukes til å plassere modellen i enten klasse A, B eller C i tabell
10-1.

Modellen vurderes som ikke kalibrert dersom det gjennomsnittlige avviket er større
enn 30 cm.

Dersom det ikke finnes kalibreringsdata, brukes resultatet fra følsomhetsanalysen til å
plassere modellen i klasse D eller E i tabell 10-1.

Modellen kan justeres en klasse opp eller ned basert på en skjønnsmessig vurdering
av:

• kvaliteten på datagrunnlaget for modellgeometrien: terrengdata,
konstruksjoner m.m.

• egnetheten til den hydrauliske modellen

• potensialet for geometriendring og massetransport i vassdraget

• forskjellen mellom den flommen som modellen er kalibrerte mot og den
flommen som skal utredes

• om plasseringen av observasjoner/målinger som er brukt i kalibreringen, er
fordelt og innenfor analyseområdet, eller om de ligger så nær analyseområdet
som mulig hvis de ligger utenfo

Slik klassifiseres en flomberegning (utdrag fra NVE veileder 3/22, Sikkerhet mot flom)

I tabell 9 i veilederen for flomberegninger (NVE, 2022b) er det beskrevet hvordan en
flomberegning skal klassifiseres. En kopi av tabell 9 er gjengitt nedenfor som tabell
10-2 og brukes til å klassifisere flomberegninger i forbindelse med beregning av
sikkerhetspåslag i flomfareutredninger.

Anbefalt sikkerhetspåslag (utdrag fra NVE veileder 3/22, Sikkerhet mot flom)

Valg av anbefalt sikkerhetspåslag er en skjønnsmessig vurdering som må foretas av
den fagkyndige som utfører utredningen.

Sikkerhetspåslag legges på alle flomvannstander som ligger til grunn for
reguleringsplaner og byggesaker. Dette gjelder også flomvannstander der det er tatt
hensyn til forventede klimaendringer. Det vil si at det anbefalte sikkerhetspåslaget
også skal legges på vannstander som inkluderer klimapåslag.

For å komme frem til et anbefalt sikkerhetspåslag som skal legges på de beregnede
vannstandene, kan en bruke en fremgangsmåte med tre trinn:

• Bestem et prosentvis påslag på vannføringen ved å bruke tabell 10-3. Dette
prosentvise påslaget er basert på en kombinasjon av klassifiseringene av den
hydrauliske modellen i tabell 10-1 og flomberegninger i tabell 10-2.

• Beregn størrelsen på sikkerhetspåslaget. Dette gjøres ved å legge på det
prosentvise påslaget på vannføringen og ved hjelp av den hydrauliske
modellen beregne vannstanden både med og uten påslag i vannføringen.
Differansen mellom de to beregnede vannstandene utgjør det beregnede
sikkerhetspåslaget.

• Det beregnede sikkerhetspåslaget er grunnlaget for å bestemme den ekstra
høyden, det vil si endelige anbefalte sikkerhetspåslag som skal legges på
flomvannstandene. Et eksempel på beregning og valg av anbefalt
sikkerhetspåslag er vist i vedlegg 3.

Bruk av tabell 10-3 forutsetter at flomberegningen og de hydrauliske beregningene er
gjennomført etter best mulig faglig skjønn. I beregningene skal det derfor ikke være
foretatt konservative parametervalg eller andre påslag for å ta hensyn til forskjellige
usikkerheter. Dersom det likevel er gjort konservative antagelser i flomberegningen,
bør en vurdere å ta hensyn til dette ved det endelige valget av sikkerhetspåslaget.

For elver der massetransport kan påvirke vannstanden og elvestrømningen, bør
sikkerhetspåslaget vurderes spesielt, for eksempel ved bruk av energihøyde.

Basert på en totalvurdering bør det anbefalte sikkerhetspåslaget i de fleste tilfeller
være mellom 10 og 100 cm.