Om forskriften
Hjemmel
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 30. november 2004 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9-1, gitt med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10-6.
Endringer i forskriften
Etter første ikrafttredelse 30. nov. 2004 er forskriften endret ved forskrifter
- 5. des. 2005 nr. 1436
- 14. des. 2006 nr. 1464
- 7. des. 2012 nr. 1183
- 14. des. 2017 nr. 2029
- 24. okt. 2019 nr. 1417 (i kraft 1. nov. 2019 og 1. juli 2020)
- 12. des. 2024 nr. 3071 (i kraft 1. jan. 2025)
Om forholdet til andre forskrifter
Det er flere andre forskrifter som grenser til leveringskvalitetsforskriften og som regulerer forhold nært knyttet til leveringskvalitet:
Systemansvarsforskriften
Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (systemansvarsforskriften) regulerer ansvar og plikter knyttet til utøvelsen av systemansvaret i det norske kraftsystemet. Systemansvaret skal legge til rette for et effektivt kraftmarked og en tilfredsstillende leveringskvalitet i kraftsystemet. Blant annet er krav til analysering og rapportering av driftsforstyrrelser og planlagte utkoblinger hjemlet i systemansvarsforskriften. Andre forhold som fastsettelse av overføringsgrenser, systemansvarligs godkjenning av nye anlegg i regional- og transmisjonsnettet, håndtering av anstrengte driftssituasjoner og driftsforstyrrelser og samordning av driftsstanser er tema som kan påvirke leveringspåliteligheten og spenningskvaliteten hos sluttbrukere.
Nettinntektsforskriften
Forskrift om strømnettselskapenes inntekter (nettinntektsforskriften) regulerer nettselskapenes økonomiske rammer. Årlig fastsetter RME inntektsrammer og tillatt inntekt for hvert nettselskap, hvor tillatt inntekt gir en øvre begrensing på hvor mye nettselskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft. Avbrudd som nettselskapet er ansvarlig for medfører en kostnad for nettselskapet i form av redusert tillatt inntekt. Ved hvert avbrudd blir det beregnet en KILE-kostnad som avhenger av varighet, hvilke kundegrupper som ble berørt og i hvilken måned, ukedag og time i døgnet avbruddet inntraff. KILE-ordningen skal bidra til et optimalt nivå på leveringspåliteligheten i de ulike nettselskapene. Selskapene vil ha økonomiske insentiver til å tilpasse nivået på vedlikehold, investeringer og beredskap slik at de gjenspeiler de samfunnsøkonomiske konsekvensene av strømavbrudd. Ordningen bidrar til at nettselskapet gjør riktige avveininger mellom ulike tiltak som kan bidra til reduserte avbrudd.
Forskrift for omsetningskonsesjonærer
Forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer (forskrift for omsetningskonsesjonærer) regulerer hvilke investeringskostnader som nettselskapet må dekke selv gjennom inntektsrammen og hvilke kostnader som kundene må dekke. Gjennom ordningen med anleggsbidrag må kunden selv dekke nettselskapets kostnader ved nye tilknytninger til nettselskapets nett. Det samme gjelder hvis en kunde ønsker å øke størrelsen på overbelastningsvernet sitt og det ikke er ledig kapasitet i det eksisterende nettet, inkludert transformatoren. Da vil det økte overbelastningsvernet utløse en investering i nettselskapets nett. Anleggsbidrag kan også benyttes dersom kunden ber om en leveringskvalitet som er bedre enn det som kreves i leveringskvalitetsforskriften og det utløser en investering i nettselskapets anlegg.
Kraftberedskapsforskriften
Forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen (kraftberedskapsforskriften) stiller krav som kan sikre at kraftforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en sikker og effektiv måte i og etter ekstraordinære situasjoner for å redusere de samfunnsmessige konsekvensene. Dette innebærer at det stilles en rekke minimumskrav til alle enheter i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) om forebygging og håndtering av ekstraordinære hendelser som kan skade eller hindre produksjon, overføring eller fordeling av elektrisk kraft og fjernvarme. Kraftberedskapsforskriften stiller blant annet krav til varsling av ekstraordinære situasjoner, rapportering av uønskede hendelser, ressurser og reparasjonsberedskap, sikring av klassifiserte anlegg, informasjonssikkerhet og beskyttelse av driftskontrollsystem. Kraftberedskapsforskriften grenser spesielt mot leveringskvalitetsforskriften når det gjelder gjenoppretting av forsyning etter et avbrudd, se mer i veiledning til § 2-1.
Les mer om systemansvaret, økonomisk regulering av nettselskapene og anleggsbidrag på RMEs nettsider.