§ 4-3 Metode for måling og kalibrering samt dokumentasjon av utstyrets nøyaktighet
Krav til målinger - første ledd
Målinger av leveringskvalitet skal utføres i henhold til relevante normer utarbeidet av International Electrotechnical Commission – IEC eller European Committee for Electrotechnical Standardization – CENELEC.
Veiledning til første ledd
Dette leddet setter krav til at målinger skal utføres i henhold standarder utgitt av International Electrotechnical Commission (IEC) eller European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC).
Vanlig brukte måleutstyr er ofte i henhold til standarden IEC 61000-4-30 [1]. Denne standarden skiller mellom instrumenter som tilfredsstiller klasse A (for presisjonsmålinger) og klasse S (for statistiske målinger).
[1] IEC 61000-4-30:2015+AMD1:2021 CSV, Electromagnetic compatibility (EMC) – Part 4-30: Testing and measurement techniques – Power quality measurement methods, Ed. 3.1, International Electrotechnical Commission, Geneva, 2021.
Kalibrering av instrumenter - annet ledd
Instrumenter som benyttes, skal kalibreres i henhold til instrumentleverandørens spesifikasjoner med hensyn til hyppighet og metode. Måleteknisk sporbarhet for de enkelte måleparametere skal dokumenteres.
Veiledning til annet ledd
Behov for kalibrering av instrumenter kan variere mellom ulike typer instrumenter. I henhold til IEC 6100-4-30 er det gitt målemetoder og ulike krav til egnet utførelse for instrumenter som tilfredsstiller klasse A (for presisjonsmålinger) og klasse S (for statistiske målinger).
Det er krav i forskriften om at hyppighet og metode for kalibrering utføres i henhold til leverandørens spesifikasjoner. Ved kalibrering av måleinstrumenter er det viktig at de enkelte måleparametere innehar måleteknisk sporbarhet. Dette er for at kalibreringen skal ha tilfredsstillende kvalitet. Måleutstyrets måletekniske sporbarhet er knyttet til felles øverste referansepunkt i måleverdikjeden for de ulike måleparametere. For instrumenter som måler leveringskvalitet er det i hovedsak spenningsverdien som det skal vises til sporbarhet for. Hvis instrumentene måler strøm i tillegg til spenning, skal også sporbarheten for dette dokumenteres.
Nøyaktighet og begrensninger - tredje ledd
Måleutstyrets nøyaktighet og begrensninger skal fremgå ved dokumentasjon av måleresultater. Måleresultat pluss usikkerhet skal være innenfor de grenseverdier som er angitt i denne forskriften.
Veiledning til tredje ledd
Nettselskap eller andre som skal verifisere overholdelse av krav til spenningskvalitet skal kunne dokumentere og garantere at den oppgitte målenøyaktigheten er overholdt.
Ved målinger er det viktig å ta hensyn til nøyaktighet i måleutstyr som benyttes. I tillegg til selve måleinstrumentet gjelder dette også for måletransformatorer, spenningsdelere, strømtenger, ledninger etc. Nettselskap må ta hensyn til måleutstyrets nøyaktighet ved dokumentasjon av hvorvidt grenseverdier for spenningskvalitet er overskredet.
Eksempel:
For et instrument med en nøyaktighet på ± 2 V som benyttes ved måling av langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, vil det tillatte intervallet for ett minutts gjennomsnittsverdier være fra 209 V til 251 V, i stedet for fra 207 V til 253 V. Ved måleresultater som viser verdier under 209 V eller over 251 V, vil dette anses å være et brudd på forskriften.
I saker der målinger utføres på grunn av misnøye med spenningskvaliteten må nettkunden få informasjon om måleutstyrets nøyaktighet når kunden mottar resultatene fra målingen. Det kan for eksempel gis ved å oppgi måleusikkerhet sammen med måleresultatene eller legge ved datablad for instrumentet.
Ved måling i høyspenningsanlegg må det som regel benyttes måletransformatorer som allerede befinner seg i anleggene. Måletransformatorer kan ha dårligere nøyaktighet ved andre frekvenser enn ved 50 Hz, og derfor kan målenøyaktigheten for måling av spenninger som inneholder høyere frekvenser avvike fra målenøyaktigheten som gjelder for 50 Hz.
Det kan oppstå resonansfenomener i kapasitive måletransformatorer ved enkelte frekvenser. Kapasitive måletransformatorer må derfor ikke benyttes til måling av overharmoniske spenninger, med mindre de er kontrollert/kalibrert for andre frekvenser enn 50 Hz slik at en har korreksjonsfaktorer for de ulike overharmoniske komponentene. Tilsvarende gjelder for transiente overspenninger.
Induktive måletransformatorer vil som oftest fungere med tilfredsstillende nøyaktighet med hensyn til måling av overharmoniske spenninger inntil en viss harmonisk orden (frekvens). Inntil hvilken frekvens de induktive måletransformatorene vil gi pålitelige resultater, vil avhenge av hvilket spenningsnivå de er tilknyttet.
Flagging av måleverdier
Flagging er markering av måleresultater fra måling av spenningskvalitet.
Flagging innebærer at enkelte måleresultater markeres slik at brukeren kan analysere disse nærmere ved behov. Flagging innebærer ingen automatisk sletting av måleresultater. Konseptet er i utgangspunktet at én spenningsforstyrrelse kun skal medføre overskridelse av én parameter. For eksempel kan en kortslutning som medfører en spenningsdipp i tillegg medføre en upålitelig verdi av for eksempel frekvens eller flimmerintensitet.
Måleinstrumenter som måler i henhold til IEC 61000-4-30 trigger flagging av kortvarige overspenninger, kortvarige underspenninger og avbrudd. Klasse A-instrumenter kan anvende flagging ved måling av frekvens, langsomme spenningsvariasjoner, flimmerintensitet, spenningsusymmetri, overharmoniske spenninger og interharmoniske spenninger.
For å kunne dokumentere overholdelse av leveringskvalitetsforskriften er det som hovedregel ikke tillatt å slette flaggede verdier fra måleresultatene. Unntatt fra denne hovedregelen er flaggede måleverdier ved måling av langsomme spenningsvariasjoner som viser kortvarige overspenninger og kortvarige underspenninger. De skal imidlertid inngå i måleresultatene dersom de skyldes variasjoner i nettkundenes belastninger.
Sletting av flaggede måleverdier i henhold til regelen beskrevet i avsnittet over skal foretas når spenningskvaliteten skal verifiseres i et tilknytningspunkt ved målinger i forbindelse med kundeklager i henhold til § 2-5.
Ved kontinuerlige målinger i nettet som utføres i henhold til § 2A-2 skal ikke flaggede verdier slettes.
Måleverdier som viser spenningssprang blir ikke flagget, da spenningssprang aldri har amplitude større enn UN ± 10 %. Ved verifikasjon av spenningssprang, er likevel alle spenningssprang som skyldes jord- eller kortslutninger i nettet, innkobling av transformator, gjenoppretting etter feil og nødvendige driftskoblinger unntatt fra de spesifiserte grenseverdiene. Dette gjelder altså ikke ved kontinuerlige målinger, da skal alle spenningssprang registreres og lagres.