Spenningens frekvens (§ 3-2)
Generelt om spenningens frekvens i kraftsystemet
I kraftsystemet må det til enhver tid være balanse mellom produksjon og forbruk, det vil si at det alltid må produseres like mye effekt som det forbrukes. Systemets frekvens er et mål for denne balansen og sier noe om avvik mellom produksjon og forbruk, samt import eller eksport inn og ut av systemet. Ved mer produksjon og import enn forbruk og eksport stiger frekvensen, og ved mer forbruk og eksport enn produksjon og import synker frekvensen.
Variasjoner i frekvensen kan medføre mekaniske belastninger på generator- og turbinakslinger, pga. variasjoner i dreiemoment. Motordrifter kan også få problemer ved frekvensvariasjoner. Andre konsekvenser av frekvensavvik kan være at elektriske klokker går feil, elektriske motorer har feil hastighet (ytelsesavvik), og at harmoniske filtre ikke fungerer som de skal.
Det nordiske synkrområdet
Norge er med i det nordiske synkronområdet via vekselsstrømkabler. Dette området omfatter Norge, Sverige, Finland og øya Sjælland i Danmark. I Figur 2 er dette illustrert i turkis. Det vil si at frekvensen skal være helt lik i hele dette området. I henhold til nordisk systemdriftsavtale skal frekvensen i det nordiske kraftsystemet normalt holdes innenfor 50 ± 0,1 Hz. Norge er tilknyttet det kontinentale synkronområdet (RG Contintental Europe) via sjøkabler, som er likestrømskabler.
Separatområder ("øydrift")
Separatområder oppstår hvis deler av nettet blir koblet fra det øvrige synkronområdet. Da kan separatområdet ha en frekvens som avviker fra det øvrige synkronområdet. Det vil oftest oppstå i områder med svak kobling mot omkringliggende nett. Separatdrift kan være planlagt eller oppstå som følge av feil eller uforutsette hendelser.