Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi (§ 3-3)

Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi er endringer i spenningens stasjonære effektivverdi, målt over et gitt tidsintervall. I Norge beregnes det som et gjennomsnitt over ett minutt med krav til å være innenfor et intervall på ± 10 % av nominell spenning i tilknytningspunkt i lavspenningsnettet.

Som følge av endringer i nettkundenes belastninger vil den stasjonære effektivverdien til spenningen variere. Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi vil alltid forekomme og være akseptable innen visse grenser. Dette krever at nettanleggene ikke bør dimensjoneres for spenningens effektivverdi nær sin grenseverdi (eksempelvis 207 V eller 253 V i nett med nominell spenning på 230 V), dersom grenseverdien skal overholdes over tid. Graden av variasjon i spenningen som følge av endringer i nettkundenes belastning, vil avhenge av kortslutningsytelsen på stedet (stivheten i nettet).

Det fins nettkunder som har problemer med for lav spenning og for høy spenning, og problemene er vanligst i spredt bebygde områder, gjerne med luftnett over lange avstander.

Problemer med for høy spenning kan blant annet oppstå nær fordelingstransformatoren (nettstasjonen). For at alle nettkundene på en lavspentradial skal ha spenning innenfor kravene vil nettkundene nærmest transformatoren ha høyere spenning enn nettkundene lengst vekk fra transformatoren. Hvis fordelingstransformatoren ikke er trinnet korrekt, og dermed leverer for høy spenning ut på nettet, kan nettkundene nærmest transformatoren oppleve for høye spenninger. Dette kan spesielt oppstå i perioder med lav last, for eksempel om sommeren.

Ved lokal produksjon, for eksempel solceller, ute i lavspenningsnettet kan det oppstå for høy spenning der produksjonen blir levert inn på nettet. Det kan spesielt skje på sommeren når det er lav last i nettet og det er stor produksjon fra solceller, som illustrert i figur 1.

I motsetning til tilfeller med for høy spenning, er det ofte nettkundene langt unna transformatoren som opplever for lav spenning i tilknytningspunktet. Dette kan særlig oppstå om vinteren med høy last, som illustrert i figur 1. Lang avstand til transformatoren, dårlig dimensjonert nett (lavt ledningstverrsnitt) eller feiltrinnet transformator kan også forårsake lav spenning. En annen årsak kan være at eksisterende nettkunder i større grad utnytter hovedsikringens kapasitet enn tidligere. I et svakt nett, dvs. nett med lav kortslutningsytelse, kan spenningen variere mer enn i et sterkt nett, dvs. nett med høy kortslutningsytelse.

For høy spenning over tid kan føre til havari på elektrisk utstyr som følge av varmeutvikling eller at komponentene, spesielt kondensatorer, transistorer og lignende, ikke tåler påkjenningen. Varmeutvikling i elektrisk utstyr kan i verste fall føre til brann. Sluttbrukerne oppdager gjerne for høy spenning ved at lyspærene må skiftes oftere enn normalt.

For lav spenning kan føre til at elektrisk utstyr slutter å virke, eller virker på feil måte. For lav spenning kan også føre til havari på elektrisk utstyr, spesielt asynkronmotorer som kan oppleve overbelastning og varmgang. Når spenningen blir lav kan elektronikk kompensere ved å øke strømtrekket og dermed kan komponenten oppleve varmgang, økt tap og redusert levetid.