Flimmerintensitet (§ 3-5)

Flimmer er i leveringskvalitetsforskriften definert som den synlige variasjonen i lys hvor luminansen eller spektralfordelingen varierer med tiden. Flimmer er altså synlige variasjoner i lyset hvor variasjonen skyldes at spenningen varierer, såkalte spenningsfluktuasjoner. Selv små, gjentakende variasjoner i spenningen kan føre til synlige variasjoner i lyset. Hvor ømfintlig lyspæren er for variasjoner i spenningen varierer med type lyspære og produsent.

De fleste av spenningskvalitetsfenomenene har en elektroteknisk definisjon. Flimmer er derimot definert ut fra hva man opplever som ubehagelige variasjoner i lyset. For å kvantifisere flimmer og sette grenseverdier for hva som er tillatte nivåer av flimring i lyset beregnes flimmerintensiteten.

Flimmerintensitet måles som per unit verdier, hvor verdien lik 1,0 tilsvarer flimmerintensitet fra en 60 W glødelampe når minst halvparten av menneskene som blir utsatt for flimmeret, sjeneres av dette. 

Intensiteten av flimmerubehaget er definert ved UIE-IEC flimmermålemetode og beregnes ved:

1. Korttidsintensitet (P_st) målt over en periode på ti minutter
2. Langtidsintensitet (P_lt) beregnet ut fra 12 P_st-verdier over et to timers intervall, i henhold til følgende uttrykk: 

Flimmer skaper sjelden problemer for elektrisk utstyr koblet til nettet, men den synlige flimringen i lyset kan være irriterende for personer som opplever den. Hvor mye personer legger merke til, og irriterer seg over, flimmer varierer med:

• hvor store endringene i lyset er
• hvor raskt lyset flimrer
• hvor lenge forstyrrelsen varer
• hvilken farge det er på lyset

Hvilken aktivitet personer som blir utsatt for flimmer holder på med, er også relevant for hvor irriterende man synes flimmeret er. Vi er mest vare for flimmer når vi leser eller ser på TV. Flimmer kan føre til kvalme, hodepine, irritasjon, trøtthet og konsentrasjonsproblemer. I store doser kan flimmer i ytterste konsekvens medføre epileptiske anfall hos enkelte personer.

Flimmer kommer ofte fra utstyr som er koblet til høyspentnettet. Lysbueovner, sveiseutstyr og frekvensstyrte motordrifter er eksempler på laster som kan medføre flimmer ettersom disse kan gi spenningsfluktuasjoner. Annet utstyr med hyppig start og stopp, for eksempel store pumper, kan også føre til flimmer. Flimmer som skyldes utstyr som er koblet til i høyspenningsnettet kan påvirke mange sluttbrukere i et stort område.

Også utstyr som er koblet til lavspenningsnettet kan føre til flimmer. Det kan for eksempel være heiser, pumper, kjølerom og varmepumper/klimaanlegg. Dette er utstyr som kan inneholde relativt store motorer med hyppige start og stopp. Landbruksutstyr som eksempelvis melkerobot og fylltømmere kan også forårsake flimmer.

Tiltak for å redusere flimmer kan være å redusere antall inn- og utkoblinger av store motorer eller å benytte startutrustninger som reduserer motorens startstrøm. Hos sluttbrukerne som opplever flimmer kan det hjelpe å bytte til en annen type lyspære eller bytte til pærer fra en annen produsent.

Spenningsfluktuasjoner er et elektroteknisk fenomen og er sykliske endringer i spenningens omhyllingskurve over tid, som vist i figur 1. Flimmer oppstår når disse spenningsvariasjonene fører til synlige endringer i lysstyrke, og er et fenomen knyttet til menneskelig oppfatning og reaksjon.

Spenningsfluktuasjoner skaper sjelden problemer for elektrisk utstyr, men mekaniske belastninger på generatorer kan oppstå avhengig av nærhet til kilde for, og nivået på, spenningsfluktuasjonene. Hvis variasjonene i effektivverdien blir store nok, kan det medføre havari også av mer vanlige elektriske apparater og utstyr.