§ 3-1 Leveringspålitelighet
Reguleringsmyndigheten for energi kan pålegge de som omfattes av denne forskriften å gjennomføre tiltak for å redusere omfanget eller konsekvensene av kortvarige og langvarige avbrudd.
Veiledning
Leveringskvalitetsforskriften har ikke krav til maksimalt antall eller varighet av avbrudd en sluttbruker kan være berørt av. Leveringspålitelighet blir imidlertid regulert på flere måter. Det er krav til gjenoppretting av avbrudd uten ugrunnet opphold, varsel fra nettselskapene før planlagte avbrudd, tilgjengelig informasjon i løpet av driftsforstyrrelser og hvordan nettselskapene skal behandle klager på leveringspålitelighet. I tillegg har nettselskapene gjennom KILE-ordningen et insentiv til å holde antall avbrudd på et samfunnsøkonomisk optimalt nivå.
Til tross for ovennevnte regulering, opplever sluttbrukere i noen tilfeller for mange eller for lange avbrudd, eller der konsekvensene av avbrudd er for store. I de tilfellene gir § 3-1 RME en mulighet til å pålegge tiltak for å oppnå bedre leveringspålitelighet. Dette gjøres ved at nettkunden henvender seg til nettselskapet med misnøye om antall eller varighet av avbrudd, se § 2-5a. Hvis nettkunden er misfornøyd med resultatet nettselskapet kommer frem til, kan hen klage til RME.
Hvorfor har ikke forskriften krav til maksimalt antall avbrudd?
Leveringskvalitetsforskriften stiller ikke krav til et maksimalt antall eller varighet av avbrudd en nettkunde kan oppleve i løpet av et år. Ulike nettkunder vil ha ulike behov med hensyn til hvor mange avbrudd man kan håndtere. Et krav om maksimalt antall avbrudd vil derfor ikke i stor nok grad sikre at de riktige løsningene blir valgt, for eksempel ved at det overinvesteres i enkelte deler av nettet. Nettkunder som er avhengig av forsyning 100 % av tiden må selv sørge for å tilrettelegge for dette gjennom tiltak i egen installasjon.
Selv om det ikke stilles krav til maksimalt antall eller varighet av avbrudd, er det flere andre bestemmelser og ordninger som er med på å holde leveringspåliteligheten på et akseptabelt nivå.
Hvordan regulereres leveringspålitelighet?
Selv om det ikke stilles krav til maksimalt antall avbrudd eller varighet av avbrudd, er det andre bestemmelser og ordninger som bidrar til å sikre strømforsyningen til nettkundene:
- Leveringskvalitetsforskriften § 2-1 setter krav til at nettselskapet skal gjenopprette forsyningen til nettkunder som opplever avbrudd uten ugrunnet opphold.
- I beregningen av nettselskapenes årlige inntekt (inntektsrammen) inngår KILE. KILE står for kostnader ved ikke levert energi. Formålet med KILE-ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE-elementet representerer nettkundenes kostnader ved avbrudd, og ordningen innebærer at nettkundenes avbruddskostnader tas med i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger. Insentivene i KILE-ordningen blir gitt i form av en inntektsreduksjon, slik at overskuddet til nettselskapene blir redusert når det oppstår avbrudd. Ordningen innebærer ikke en direkte utbetaling til hver enkelt nettkunde som opplever avbrudd.
- Det er krav om utbetaling ved svært langvarige avbrudd (USLA). USLA er en kompensasjon som nettselskapet skal betale til husholdninger og fritidsboliger når de opplever avbrudd som varer i mer enn 12 timer.
- I henhold til leveringskvalitetsforskriften § 3-1 kan RME pålegge de som omfattes av forskriften å gjennomføre tiltak for å redusere omfanget eller konsekvensene av kortvarige og langvarige avbrudd.
- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjennom energilovforskriften § 3-5 bokstav a punkt fire krav til vedlikehold og modernisering av elektriske anlegg. Gjennom tilsyn med andre bestemmelser følger NVE blant annet opp skogrydding.