§ 2A-3 Ansvarlig og berørt konsesjonær ved avbrutt effekt, ikke levert energi og KILE

Et nettselskap blir ansvarlig konsesjonær hvis det oppstår feil i eget anlegg som gjør at sluttbrukere opplever avbrudd. Det samme gjelder dersom nettselskapet foretar en planlagt utkobling som gir avbrudd for sluttbrukere.

Alle som har nettanlegg som inngår i kostnadsgrunnlaget for inntektsramme kan bli ansvarlig konsesjonær hvis det skjer en feil i eller planlagt utkobling av nettanlegg som medfører avbrudd. Det vil si at både tradisjonelle nettselskap, kraftprodusenter og andre aktører med inntektsramme kan bli ansvarlig konsesjonær hvis anlegget med feil eller planlagt utkobling er rapportert til RME i forbindelse med den økonomiske og tekniske rapporteringen.

Et nettselskap blir ansvarlig konsesjonær for avbrudd til alle sluttbrukerne som blir berørt av feilen eller den planlagte utkoblingen. Det gjelder også for sluttbrukere som er tilknyttet andre nettselskapers nett.

Ansvarlig konsesjonær er ansvarlig for avbrutt effekt, ikke levert energi og KILE. Å være ansvarlig for KILE vil si at selskapets inntektsramme blir redusert dersom selskapet har hatt feil eller planlagt utkobling som har medført avbrudd for egne og/eller andres sluttbrukere. 

Et selskap kan både være ansvarlig og berørt konsesjonær for samme hendelse.

Nettselskap som har sluttbrukere som har opplevd avbrudd, er berørt konsesjonær. Berørt konsesjonær skal registrere og rapportere alle avbrudd for sine egne sluttbrukere i FASIT. Dette inkluderer avbrudd som egne sluttbrukere opplever og som skyldes planlagte eller uplanlagte hendelser i eget eller andres nett. 

I den årlige avbruddsrapporteringen til RME skal alle avbrudd for det aktuelle rapporteringsåret inkluderes. Hvis det ved rapporteringen 1. mars er uenighet om hvem som er ansvarlig konsesjonær for et avbrudd, skal berørt konsesjonær oppgi seg selv som ansvarlig konsesjonær for egne berørte sluttbrukere. Berørt konsesjonær er ansvarlig konsesjonær inntil det eventuelt er avgjort noe annet. Det vil si inntil nettselskapene har blitt enige om hvem som er ansvarlig konsesjonær eller RME/Energiklagenemnda har avgjort saken.

Dersom et avbrudd oppstår på grunn av feil i et anlegg som ikke inngår i kostnadsgrunnlaget for beregning av inntektsramme, for eksempel et kraftverk, kan konsesjonæren av dette anlegget ikke være ansvarlig konsesjonær. Grunnen er at selskapet ikke er tildelt noen inntektsramme som kan kvalitetsjustertes. Kraftverket blir dermed å betrakte som tredjepart. Dette er som regel anlegg som ikke anses som nettanlegg og skal dermed ikke inngå i kostnadsgrunnlaget for beregning av inntektsramme.

Det er den konsesjonæren som ligger nærmest tredjepart med feil, og samtidig er plassert mellom feilsted og sluttbrukere, som skal ha insentiv til å beskytte egne kunder (blant annet andre nettselskap) mot feil hos tredjepart, og dermed vil være ansvarlig konsesjonær for avbrudd til sluttbrukere.

Nettselskapet blir ansvarlig konsesjonær hvis det oppstår feil i eget anlegg som er forårsaket av en tredjepart. Tredjepart kan for eksempel være en sluttbruker, en som graver over en kabel eller feller et tre over en luftlinje.

Gjennom konsesjon for utøvelse av systemansvaret og gjennom systemansvarsforskriften, er Statnett pålagt myndighetsoppgaver som systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Utover rollen som systemansvarlig fyller Statnett også rollen som anleggseier.

Det følger derfor av forskriftens ordlyd at Statnett som anleggseier kan bli ansvarlig konsesjonær, på lik linje med, og etter de samme kriterier som, andre netteiere. Det gjelder både for feil eller planlagte utkoblinger i egne anlegg som medfører avbrudd for sluttbrukere, og ved avbrudd som skyldes tredjepart.

Utøvelse av systemansvaret skal som hovedregel ikke medføre at Statnett som systemansvarlig blir ansvarlig konsesjonær i henhold til KILE-regelverket. Valg som tas av systemansvarlig kan i mange tilfeller endre andre selskaps risiko for KILE, eller størrelsen på denne hvis feil oppstår. Det kan være i forbindelse med håndtering av flaskehalser, fastsetting av handelsgrenser og overføringsgrenser, samordning av inngrep ved driftsforstyrrelser som berører flere konsesjonærer, lastutkobling og bruk av systemvern, fastsetting av koblingsbilde, samordning av driftsstanser, vern og reléplanlegging eller andre ageringer av systemansvarlig.

Unntak fra hovedregelen er når systemansvarlig pålegger andre konsesjonærer å foreta kortvarig tvangsmessig utkobling av forbruk på grunn av effektknapphet i kraftsystemet, systemansvarsforskriften § 13 annet ledd. I de tilfellene blir systemansvarlig ansvarlig konsesjonær.

I alle andre tilfeller kan ikke systemansvarlig bli ansvarlig konsesjonær.

Når berørt konsesjonær blir ansvarlig konsesjonær

I tilfeller der systemansvarligs handlinger/valg medfører avbrudd for sluttbrukere (unntatt forhold som faller inn under systemansvarsforskriften § 13 annet ledd) er gjeldende praksis at berørt konsesjonær blir ansvarlig konsesjonær for egne sluttbrukere. Dette kan for eksempel være tilfeller der systemansvarligs handlinger medfører overlast på en linje eller transformator og som dermed blir korrekt koblet ut. Ingen har feil i nettet sitt, men sluttbrukerne opplever likevel avbrudd.

I saker der systemansvarlig forårsaker avbrudd, har nettselskapene anledning til å fremme regresskrav mot systemansvarlig etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Dette er privatrettslig og reguleres ikke av RME. Derimot kan RME ta stilling til om systemansvarlig og andre involverte har fulgt krav i systemansvarsforskriften.  

Ved avbrudd i overliggende nett er konsesjonæren alene ansvarlig for hele perioden overliggende nett ligger ute. Det gjelder uavhengig av om underliggende nett lå ute samtidig.

Overliggende nett kan for eksempel være en regionalnettsradial på 66 kV som forsyner underliggende distribusjonsnett på 22 kV. Det samme gjelder transmisjonsnett som forsyner regionalnett.

Grunnen til at overliggende nett er ansvarlig, er at distribusjonsnetteieren ikke har mulighet til å drive effektiv feilsøking når overliggende nett ligger ute.

Hvis to eller flere aktører kan begrense konsekvensen av et pågående avbrudd, skal begge ha insentiv til å gjenopprette forsyningen. Det vil si at i de tilfeller hvor det oppstår to uavhengige feil i to forskjellige nettselskaps anlegg, og dette medfører avbrudd, kan begge få ansvaret for avbruddet. Det har ingen betydning for fordelingen av KILE om en av forbindelsene er å betrakte som reserveforsyning.

Det kan oppstå situasjoner der personell fra ett nettselskap forårsaker avbrudd for et annet nettselskap sine kunder. Dette kan for eksempel oppstå ved fellesføring i master/kabelgrøfter eller i felles transformatorstasjoner. § 2A-3 første ledd oppstiller en objektivt vurdering om at den som har feil i egne anlegg som medfører avbrudd for sluttbrukere blir ansvarlig konsesjonær. Bestemmelsen sier ikke noe om hvem som er skyld i at feilen oppsto. Om nettselskapet selv ikke er skyld i en hendelse vil nettselskapet likevel ha muligheten til å ta privatrettslige skritt for å kreve erstatning.