§ 2-1 Utbedring
Gjenoppretting ved avbrudd eller redusert leveringskapasitet - første ledd
De som omfattes av denne forskriften skal ved hendelser i egne anlegg, som medfører avbrudd eller redusert leveringskapasitet til sluttbrukere, gjenopprette full forsyning til de aktuelle sluttbrukerne uten ugrunnet opphold. Tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal prioriteres.
Veiledning til første ledd
Leveringskvalitetsforskriften § 2-1 første ledd stiller krav til at strømforsyningen skal gjenopprettes uten ugrunnet opphold dersom det har oppstått et avbrudd. Det samme gjelder dersom det er redusert leveringskapasitet til sluttbrukere. Det kan være tilfeller der det midlertidig er en begrensning i hvor mye strøm kunden kan benytte.
Det er eieren av anlegget med feil som er ansvarlig for å gjenopprette forsyningen. Kravet til gjenoppretting uten ugrunnet opphold innebærer at den som er ansvarlig for utbedringen ikke har anledning å utsette eller nedprioritere oppgaven uten at det foreligger en begrunnelse som kan forsvare dette. Økonomiske insentiver er ikke god nok begrunnelse i denne sammenhengen.
En begrunnet utsettelse av feilretting kan være i tilfeller der naturgitte forhold (uvær, ras, etc.) hindrer montørene i å arbeide under sikre forhold. Merk at KILE vil løpe, selv om det er en god grunn til å vente med å gjenopprette forsyningen. Det vil ikke være i tråd med bestemmelsen å utsette feilretting fordi KILE-kostnaden for avbruddet er lavere enn overtidskostnaden for montørene.
Kravet i § 2-1 første ledd er et direktekrav, det vil si at hvis det oppstår avbrudd må nettselskapene gjenopprette forsyningen til sluttbrukerne uten ugrunnet opphold. I tillegg til dette direktekravet gir KILE-ordningen nettselskapene et økonomisk insentiv til å gjenopprette forsyningen. Formålet med KILE-ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE-elementet representerer kundenes kostnader ved avbrudd, og ordningen innebærer at kundenes avbruddskostnader tas med i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger. Insentivene i KILE-ordningen blir gitt i form av en inntektsreduksjon, slik at overskuddet i nettselskapene blir redusert når det oppstår avbrudd.
Les mer om KILE-ordningen her:
Forsyning til kraftverk - andre ledd
De som omfattes av denne forskriften skal ved hendelser i egne anlegg, som gjør at kraftverk ikke kan levere kraft til nett, utbedre forholdet uten ugrunnet opphold.
Veiledning til andre ledd
Produsenter skal ha samme grunnleggende rettighet til å levere kraft inn på nettet igjen etter en hendelse som har medført begrensninger i nettkapasitet, som sluttbrukere har til å hente kraft ut fra nettet. Det er opp til nettselskapet å prioritere rekkefølgen for gjenoppretting til nettkunder.
Bestemmelsen gjelder ved hendelser, det vil si både driftsforstyrrelser og planlagte utkoblinger. Nettselskapene må gjøre vedlikehold av nettet, men både sluttbrukere og produksjonsanlegg skal få tilbake forsyning/mulighet til å levere kraft ut på nettet uten ugrunnet opphold. Hva som ligger i begrepet uten ugrunnet opphold vil være avhengig av hvert enkelt tilfelle.
Utbedring av spenningskvalitet - tredje ledd
De som omfattes av denne forskriften skal, dersom deres anlegg er skyld i at bestemmelsene i denne forskriften ikke kan overholdes, utbedre spenningskvaliteten uten ugrunnet opphold. Utbedringsplikten gjelder ikke for nettkunder, dersom grenseverdiene kun overskrides i eget tilknytningspunkt, og tilknyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette.
Veiledning til tredje ledd
Leveringskvalitetsforskriften § 2-1 tredje ledd sier at den som er ansvarlig for at spenningskvaliteten er utenfor kravene som stilles i leveringskvalitetsforskriften er ansvarlig for at spenningskvaliteten blir utbedret. Både nettkunder og nettselskapet kan få ansvar for å bedre spenningskvaliteten. Utbedringen skal skje uten utgrunnet opphold.
Forskriften angir ikke eksakt frist for å utbedre spenningskvaliteten, men det skal gjøres uten ugrunnet opphold. Ved utbedring av spenningskvaliteten kan det være nødvendig å se på flere ulike tiltak som kan bedre forholdene. I noen tilfeller vil også selve utbedringen ta tid, spesielt dersom nettselskapet må bygge nytt nett eller forsterke nettet til kunden. Kravet om utbedring uten ugrunnet opphold innebærer at den som er ansvarlig ikke har anledning til å utsette eller nedprioritere oppgaven uten at det foreligger en begrunnelse som kan forsvare dette.
Nettkunder som kun forstyrrer seg selv er unntatt fra utbedringsplikten. Et eksempel er en nettkunde som forårsaker mange spenningsdipper i eget tilknytningspunkt, men som ikke påvirker spenningskvaliteten hos andre nettkunder. I dette tilfellet vil kunden som forårsaker forstyrrelsen være unntatt utbedringsplikten fordi det ikke påvirker andre nettkunder. Dersom nettkunden på et senere tidspunkt forstyrrer nettselskapet eller andre kunder, må spenningskvaliteten utbedres.
Når nettkunden forårsaker dårlig spenningskvalitet og må utbedre
Hvis en nettkunde er ansvarlig for at spenningskvaliteten i et tilknytningspunkt ikke er innenfor grenseverdiene som er satt i leveringskvalitetsforskriften, kan nettkunden være utbedringsansvarlig.
Dersom nettselskapet kommer fremt til at nettkunden forårsaker dårlig spenningskvalitet hos andre kunder eller forstyrrer nettselskapet, skal nettselskapet skriftlig informere kunden om plikten til å utbedre forholdet. Dette følger av § 2-5. For å bedre spenningskvaliteten kan nettkunden for eksempel gjøre ett eller flere av disse tiltakene:
- Unngå å bruke den elektriske installasjonen eller apparatet som er årsaken til at forskriften ikke kan overholdes.
- Utføre tiltak i egen installasjon slik at den elektriske installasjonen eller apparatet kan brukes uten at forskriften brytes. Et eksempel er å installere filter for å dempe overharmoniske spenninger.
- Utføre forsterkning av nettet. Nettkunden må betale for anleggsbidrag dersom nettselskapet må gjøre tiltak i eget anlegg, for eksempel hvis de må forsterke nettet.
Hvis en nettkunde ikke overholder utbedringsansvaret, kan nettselskapet ta kontakt med RME som kan følge opp saken gjennom å gi pålegg og eventuelt tvangsmulkt.
Hvem blir utbedringsansvarlig?
I saker der det er påvist brudd på bestemmelsene om spenningskvalitet som er gitt i leveringskvalitetsforskriften, må nettselskapet vurdere om nettet ikke klarer å håndtere normalt elektrisk utstyr, eller om kundens utstyr er for krevende.
RME har tidligere slått fast at kunden har rett til å benytte hele sin hovedsikring. I dette legger vi at kapasiteten alt er tildelt når kunden har fått sin hovedsikring. Dersom spenningen over tid er for lav eller for høy, altså utenfor kravene til langsomme spenningsvariasjoner i spenningens effektivverdi, er det nettselskapet som blir ansvarlig for å utbedre spenningskvaliteten.
RME mener at det hovedsakelig er nettselskapets ansvar å sikre at forsyningsspenningen til husholdninger med normale apparater er innenfor krav gitt i leveringskvalitetsforskriften. Unntaket er tilfeller der kravene til spenningsusymmetri ikke overholdes og dette skyldes skjevbelastning i kundens installasjon. Da mener RME at kunden som hovedregel er utbedringsansvarlig for brudd på krav til usymmetri. Dette gjelder uavhengig av om kundens apparater er utfordrende eller ikke.
Nettselskapene kan legge forskningsprosjektet Spesnetts definisjon av utfordrende elektriske apparater til grunn når de skal vurdere hva som kan ansees som normale elektriske apparater og hvilke apparater som kan ansees som utfordrende. Spesnett foreslo følgende definisjon av utfordrende elektriske apparater:
«Et utfordrende elektrisk apparat er et apparat som tilfredsstiller et eller flere av disse kriteriene:
- Enfase-apparat med sikringsstørrelse høyere enn 25 A, men i svake nett kan også apparater med sikringsstørrelse over 16 A bli utfordrende.
- Direktestartet asynkronmotor med ytelse høyere enn 2,3 kW enfase eller 4 kW trefase, og asynkronmotorer med startstrømbegrensning med ytelse høyere enn 5 kW enfase eller 8 kW trefase.
- Apparater med start stopp syklus raskere enn 10 ganger i minuttet og effekt over 2,3 kW enfase eller 4 kW trefase, men i svake nett kan start-stopp sykluser raskere enn 10 per time også bli utfordrende.
- Apparater med likerettere og vekselrettere (som omformere i PV-anlegg) uten tilstrekkelig filtrering og ytelse over 2,3 kW enfase eller 4 kW trefase.
Definisjonen dekker ikke alle apparater som er utfordrende; elektrisk verktøy med motorer under 2,3 kW kan f.eks. skape store forstyrrelser. Disse er i midlertidig såpass utbredt og vanlig å bruke, at det ville være unaturlig å inkludere dem i en definisjon av utfordrende elektriske apparater.»
Dersom kundens apparat(er) kan ansees som utfordrende elektriske apparat(er) i henhold til Spesnett sin definisjon, kan kunden bli utbedringsansvarlig. Dette gjelder spesielt for brudd på grenseverdiene for spenningssprang, kortvarige over- og underspenninger, flimmerintensitet og overharmoniske spenninger. Dersom kundens elektriske apparater ikke kan ansees som utfordrende i henhold til definisjonen ovenfor er det som hovedregel nettselskapene som må utbedre spenningskvaliteten.
Merk at definisjonen over er ment som veiledning til nettselskapene. Det kan være tilfeller der kundens apparater ikke kommer innunder definisjonen av utfordrende elektriske apparater, men likevel ikke kan ansees som apparater som nettet skal kunne håndtere uten problemer. RME har i tidligere klagesaker påpekt at nettkunder bør gjøre nødvendige grep for å redusere påvirkningen fra elektriske apparater, for eksempel ved å redusere startstrømmen til utstyr.
Betaling for gjenoppretting og utbedring - fjerde ledd
Det kan ikke kreves særskilt vederlag for plikter i henhold til første til tredje ledd.
Veiledning til fjerde ledd
Første og annet ledd beskriver hvem som er ansvarlig for å gjenopprette forsyningen ved avbrudd og i tilfeller der kraftverk ikke kan levere kraft ut på nettet. Den som har ansvaret etter første og andre ledd må betale for kostnaden ved å gjenopprette forsyningen. Ved hendelser i nettselskapets anlegg som forårsaker avbrudd, for eksempel at et tre faller over linjen, må nettselskapet betale for kostnaden ved gjenoppretting. Det er ikke hver enkelt sluttbruker som ble berørt av det spesifikke avbruddet som skal betale for kostnaden ved gjenoppretting. Arbeid med gjenoppretting er en del av det daglige arbeidet til nettselskap, og kostnadene vil være en del av nettselskapets drift- og vedlikeholdskostnader. Disse kostnadene dekkes av nettselskapets kunder gjennom nettleien.
Dersom en tredjepart forårsaker avbrudd, har nettselskap mulighet til å søke regress fra tredjeparten. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en gravemaskin ødelegger kabler i bakken. Regress er privatrettslig og reguleres ikke av RME.
Tredje ledd beskriver hvem som må utbedre forholdet hvis spenningskvaliteten er utenfor grenseverdiene gitt i forskriften. Dersom nettselskapet er ansvarlig for å utbedre spenningskvaliteten til en kunde, må nettselskapet ta kostnaden for dette. De har ikke anledning til å sende regningen til kunden som har dårlig spenningskvalitet. I tilfeller der en nettkunde forårsaker problemer med spenningskvaliteten, må han ta kostnaden for å utbedre forholdet.