§ 2-1 Utbedring

Leveringskvalitetsforskriften § 2-1 første ledd stiller krav til at strømforsyningen skal gjenopprettes uten ugrunnet opphold dersom det har oppstått et avbrudd. Det samme gjelder dersom det er redusert leveringskapasitet til sluttbrukere. Det kan være tilfeller der det midlertidig er en begrensning i hvor mye strøm kunden kan benytte.

Det er eieren av anlegget med feil som er ansvarlig for å gjenopprette forsyningen. Kravet til gjenoppretting uten ugrunnet opphold innebærer at den som er ansvarlig for utbedringen ikke har anledning å utsette eller nedprioritere oppgaven uten at det foreligger en begrunnelse som kan forsvare dette. Økonomiske insentiver er ikke god nok begrunnelse i denne sammenhengen.

En begrunnet utsettelse av feilretting kan være i tilfeller der naturgitte forhold (uvær, ras, etc.) hindrer montørene i å arbeide under sikre forhold. Merk at KILE vil løpe, selv om det er en god grunn til å vente med å gjenopprette forsyningen. Det vil ikke være i tråd med bestemmelsen å utsette feilretting fordi KILE-kostnaden for avbruddet er lavere enn overtidskostnaden for montørene.

Kravet i § 2-1 første ledd er et direktekrav, det vil si at hvis det oppstår avbrudd må nettselskapene gjenopprette forsyningen til sluttbrukerne uten ugrunnet opphold. I tillegg til dette direktekravet gir KILE-ordningen nettselskapene et økonomisk insentiv til å gjenopprette forsyningen. Formålet med KILE-ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE-elementet representerer kundenes kostnader ved avbrudd, og ordningen innebærer at kundenes avbruddskostnader tas med i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger. Insentivene i KILE-ordningen blir gitt i form av en inntektsreduksjon, slik at overskuddet i nettselskapene blir redusert når det oppstår avbrudd.

Produsenter skal ha samme grunnleggende rettighet til å levere kraft inn på nettet igjen etter en hendelse som har medført begrensninger i nettkapasitet, som sluttbrukere har til å hente kraft ut fra nettet. Det er opp til nettselskapet å prioritere rekkefølgen for gjenoppretting til nettkunder.

Bestemmelsen gjelder ved hendelser, det vil si både driftsforstyrrelser og planlagte utkoblinger. Nettselskapene må gjøre vedlikehold av nettet, men både sluttbrukere og produksjonsanlegg skal få tilbake forsyning/mulighet til å levere kraft ut på nettet uten ugrunnet opphold. Hva som ligger i begrepet uten ugrunnet opphold vil være avhengig av hvert enkelt tilfelle.

Leveringskvalitetsforskriften § 2-1 tredje ledd sier at den som er ansvarlig for at spenningskvaliteten er utenfor kravene som stilles i leveringskvalitetsforskriften er ansvarlig for at spenningskvaliteten blir utbedret. Både nettkunder og nettselskapet kan få ansvar for å bedre spenningskvaliteten. Utbedringen skal skje uten utgrunnet opphold. 

Nettkunder som kun forstyrrer seg selv er unntatt fra utbedringsplikten. Et eksempel er en nettkunde som forårsaker mange spenningsdipper i eget tilknytningspunkt, men som ikke påvirker spenningskvaliteten hos andre nettkunder. I dette tilfellet vil kunden som forårsaker forstyrrelsen være unntatt utbedringsplikten fordi det ikke påvirker andre nettkunder. Dersom nettkunden på et senere tidspunkt forstyrrer nettselskapet eller andre kunder, må spenningskvaliteten utbedres.

Første og annet ledd beskriver hvem som er ansvarlig for å gjenopprette forsyningen ved avbrudd og i tilfeller der kraftverk ikke kan levere kraft ut på nettet. Den som har ansvaret etter første og andre ledd må betale for kostnaden ved å gjenopprette forsyningen. Ved hendelser i nettselskapets anlegg som forårsaker avbrudd, for eksempel at et tre faller over linjen, må nettselskapet betale for kostnaden ved gjenoppretting. Det er ikke hver enkelt sluttbruker som ble berørt av det spesifikke avbruddet som skal betale for kostnaden ved gjenoppretting. Arbeid med gjenoppretting er en del av det daglige arbeidet til nettselskap, og kostnadene vil være en del av nettselskapets drift- og vedlikeholdskostnader. Disse kostnadene dekkes av nettselskapets kunder gjennom nettleien.

Dersom en tredjepart forårsaker avbrudd, har nettselskap mulighet til å søke regress fra tredjeparten. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis en gravemaskin ødelegger kabler i bakken. Regress er privatrettslig og reguleres ikke av RME.

Tredje ledd beskriver hvem som må utbedre forholdet hvis spenningskvaliteten er utenfor grenseverdiene gitt i forskriften. Dersom nettselskapet er ansvarlig for å utbedre spenningskvaliteten til en kunde, må nettselskapet ta kostnaden for dette. De har ikke anledning til å sende regningen til kunden som har dårlig spenningskvalitet. I tilfeller der en nettkunde forårsaker problemer med spenningskvaliteten, må han ta kostnaden for å utbedre forholdet.