Veileder for leveringskvalitetsforskriften

Del denne sidenDel på e-post

§ 1-3 Fravikelighet

Bestemmelsen slår fast at det kan inngås private, individuelle avtaler om leveringskvalitet som fraviker kravene som er gitt i forskriften.

       Det kan inngås private avtaler om en annen leveringskvalitet enn det som er fastsatt i denne forskriften. Ved inngåelse av slike avtaler, skal nettselskapet eksplisitt redegjøre for hvilke konsekvenser dette vil medføre for nettkunden. Slike avtaler skal være skriftlige. Øvrige nettkunder skal motta en leveringskvalitet i tråd med bestemmelsene i denne forskriften.

Veiledning

Bestemmelsen slår fast at det kan inngås private, individuelle avtaler om leveringskvalitet som fraviker kravene som er gitt i forskriften. Det er imidlertid en forutsetning at private avtaler ikke medfører at nettkunder som ikke er part i avtalen, får en dårligere leveringskvalitet enn de har krav på gjennom forskriften.

Når avtaler om fravikelighet inngås, har nettselskapet en plikt til å redegjøre for konsekvensene av avtalen for nettkunden. Dette skal sikre at nettkunden forstår hva avtalen innebærer for kundens bruk av nettet. Avtaleinngåelse mellom nettselskap og nettkunder reguleres for øvrig gjennom avtaleretten, samt gjennom gjeldende krav til inngåelse av nettavtale mellom nettselskap og den enkelte nettkunde. Uenigheter knyttet til forståelsen av energiregelverket kan bringes inn til RME for avgjørelse. Uenigheter knyttet til avtale- og kontraktsrett kan ikke bringes inn til RME.

RME gjør oppmerksom på at avtaler som inngås i henhold til leveringskvalitetsforskriften § 1-3 ikke kan gjøre unntak fra bestemmelser i andre forskrifter, for eksempel kraftberedskapsforskriften eller DSBs forskrifter.

Bestemmelsen åpner ikke for at en områdekonsesjonær kan lage egne standardavtaler som fraviker kravene i forskriften, og tilby dette til alle nettkundene i nettet. Bestemmelsen er derfor å anse som en unntaksbestemmelse, som forutsettes brukt i tilfeller hvor det av spesielle grunner anses hensiktsmessig og ønskelig å inngå en avtale som fraviker bestemmelsene i forskriften.

Skriftlige avtaler kan i mange tilfeller redusere risikoen for uenighet, for eksempel om en avtale er inngått eller ikke. Kravet til skriftlige avtaler kan ivaretas gjennom e-post eller annen type elektronisk kommunikasjon som er mulig å lagre.

Nettavtaler er regulert i forskrift for omsetningskonsesjonærer § 13-6.