Vedlegg

Når man kommer inn i vedlegg A må man velge fylke for å kunne legge inn data. Velg det aktuelle fylket fra rullegardinlisten. Vedlegg A fylles ut som beskrevet under:

• Under årets tilgang skal det tas med både nye og brukte varige driftsmidler anskaffet i løpet av året.
• Investeringene skal bruttoføres uten hensyn til hvem som betaler disse. Betales investeringen av flere energiverk skal hvert selskap føre opp sin andel av investeringen.
• I tilfelle energiverket har investeringer i flere fylker, skal disse fordeles fylkesvis.
• Salg av varige driftsmidler skal rapporteres til salgsverdi, jamfør Årets avgang i 1000 kr (salgspris), og skal ikke oppgis med negative verdier.
• Ekspansjon gjennom oppkjøp av eierandeler fra andre omsetningskonsesjonærer skal ikke tas med da dette er å betrakte som interne overføringer innen bransjen.
• Som varige driftsmidler i vedlegg A regnes alle driftsmidler som har en brukstid på 1 år eller mer, både aktiverte og direkte kostnadsførte.
• Oppgi bruttoverdien etter fradrag av inngående merverdiavgift. Verdien av investeringer utført av egne ansatte skal være med, både innkjøpte materialer og lønnskostnader. Frakt og montering skal også være med. Det samme gjelder investeringstilskudd fra det offentlige, leasingfinansierte investeringer og kostnader til reparasjon og vedlikehold utover vanlig drift.
• Maskiner, transportmidler o.l. regnes som anskaffet i det året utstyret er mottatt, selv om det ikke har vært tatt i bruk i året.
• For bygge- og anleggsarbeider under utførelse regnes verdien av det som er utført i løpet av året og som rapportert pr 31.12 som anskaffet/tilgang og skal inkluderes i kolonnen Årets tilgang i 1000 kr. Dette uten hensyn til når betalingen skjer.
• Byggelånsrenter skal spesifiseres på egen linje under Diverse i vedlegg A og skal ikke være inkludert i de øvrige tallene.

Plusskunder er i forskrift for omsetningskonsesjonærer  § 1-3 definert som «Sluttbruker med forbruk og fysisk eller virtuell produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon».

Bestemmelsen er teknologinøytral og kan omfatte ulike former produksjonsteknologier. For plusskunder med solceller benyttes installert effekt oppgitt i kWp som grunnlag for rapportering.

Innlevert energi fra plusskunder skal også rapporteres i note 1.5 under Innlevering fra produksjon. Det samme gjelder energiledd for innmating som tarifferes plusskunder.

En nettkunde som både produserer og forbruker strøm, er en prosument. En prosument som ikke leverer mer enn 100 kW ut på strømnettet, er en plusskunde. For hhv. prosumenter og ordinære plusskunder (plusskunder som ikke er prosumenter) foretas det rapportering på separate linjer som beskrevet i vedlegg B.

Nytt fra eRapp 2023 er at for plusskunder under delingsordning skal både totalt antall delingsordninger og totalt antall kunder under delingsordningen rapporteres.

I vedlegg E skal konsesjonæren gi forklaring på hva som inkluderes i virksomhetsområdet Øvrig virksomhet, jamfør kommentarboksen «Forklaring til øvrig virksomhet».

I eRapp 2023 er det implementert en ny rapportering for nettselskapene hvor det skal være en mer detaljert rapportering av inntekter på Øvrig virksomhet og postene 387 Arbeid for andre, 389 Inntekter ved installasjon og 389.5 Andre varer og tjenester. Merknadene/forklaringer i vedlegget beskriver nødvendig rapportering i detalj. Sum rapportering i vedlegget skal samsvare med sum for postene på Øvrig i Resultat. Bakgrunnen for ny rapportering er bestemmelsen i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-16 Salg av egen kapasitet.  

Vedlegget skal også gi en beskrivelse av hvilke kriterier/prinsipper konsesjonæren benytter ved aktivering/balanseføring kontra kostnadsføring av sine utgifter.

Omsetningskonsesjonæren skal videre også forklare behandlingen av statstilskudd, tilknytningsavgifter, anleggsbidrag o.l.

Gruppering av kraftstasjoner og pumpestasjoner

Kraftstasjonene grupperes på følgende måte:

VANNKRAFTSTASJONER

            11        Ordinære vannkraftstasjoner

            12        Pumpekraftstasjoner

            13        Rene pumpestasjoner

VARMEKRAFTSTASJONER

            21        Gassturbinkraftstasjon

            22        Dieselkraftstasjon

            23        Mottrykk-kraftstasjon, olje m.v.

            25        Varmekraftstasjon fyrt med olje, gass eller kull

27        Andre konvensjonelle varmekraftstasjoner

VINDKRAFT

            41        Vindkraftverk

SOLKRAFT

            48        Solkraft anlegg

OBS! Gruppen solkraft anlegg var ny fra og med eRapp 2020. Solkraft er den kraftproduksjonsteknologien som vokser raskest i verden. I Norge er det installert relativt lite solkraft, men det vokser raskt. Vi ønsker data om denne produksjonsteknologien på lik linje med de øvrige teknologiene.

Definisjon av begrepene ”Ordinære vannkraftstasjoner”, ”Pumpekraftstasjoner” og ”Rene pumpestasjoner”

Ordinære vannkraftstasjoner er kraftstasjoner med turbiner som kun kan brukes til kraftproduksjon, mens pumpekraftstasjoner kan brukes til både til kraftproduksjon og til å pumpe vann tilbake i magasinet. Pumpekraftstasjoner kan inneholde reversible pumpekraftturbiner, eller separate turbiner og pumper som opererer på samme vannfall. Rene pumpestasjoner inneholder kun pumper.

Med begrepet kraftstasjon eller pumpestasjon menes stort sett stasjonsbygg eller stasjonshall med inventar. Dette betyr at dersom det finnes flere turbiner eller pumper i ett og samme kraftstasjonsbygg, så er det som regel den samlede produksjonsytelsen og produksjonen som skal rapporteres. Men det finnes noen unntak. Det gjelder stasjonshaller eller stasjonsbygg, der det er installert flere aggregater som utnytter ulike vannfall. I slike tilfeller skal aggregater som er knyttet til ulike vannfall rapporteres som separate kraft-, pumpe- eller pumpekraftstasjoner.

Utfylling av vedlegg F

Installert effekt for kraftmaskiner og generatorer refererer til nominell påstemplet ytelse i kW / kVA (eventuelt omregnet fra hk) på maskiner installert pr 31.12 i oppgaveåret.

Maksimal produksjonsytelse er kraftstasjonens samlede maksimale ytelse over en time, dvs. hva aggregatene i stasjonen samtidig kan yte når en tar hensyn til de begrensninger som er gitt av turbiner, generatorer eller vannveier (fallhøyde). Pumpeytelse i pumpekraftstasjoner eller rene pumpestasjoner skal ikke rapporteres.

Middelproduksjon er gjennomsnittlig kraftproduksjon over de siste 10 år.

Eget forbruk av kraft i kraftstasjonene inkluderer ikke pumpekraft eller tap ved overføring ut av kraftstasjonen. Eget forbruk måles før uttak kraftstasjonsvegg.

Deleide anlegg: For deleide anlegg oppgis totaltall (100 prosent) for hvert anlegg, men under "Netto produksjon eget uttak deleide anlegg" oppgis bare energiverkets netto uttak av kraft fra det deleide verket i perioden.

Samlet nettoproduksjon (bruttoproduksjon fratrukket forbruk) skal stemme overens med Salg av konsesjonskraft og Internt energisalg i note 2.2, dersom omsetningskonsesjonæren har omsetningsavdeling.

Når man kommer inn i vedlegg H må man først velge fylke for å legge inn data. Velg det aktuelle fylket fra rullegardinmenyen. Anlegg knyttet til overføringstjenester skal i vedlegg H rapporteres i fysiske enheter. Vedlegg H fylles ut som beskrevet nedenfor.

For linjer i lokalt distribusjonsnett, regionalt distribusjonsnett og eventuelle transmisjonsnettanlegg skal disse vises pr 01.01 og pr 31.12 fordelt på luftledninger, jordkabler og sjøkabler for ulik nominell spenning. Linjelengde oppgis i km. Linjelengde beregnes som antall kurser ganger antall km. Stolperekker med to kretser tas derfor med i dobbelt lengde. Trase på linje og kabler skal være trase i kart og den skal ikke justeres med noen faktor. Feltene for Omklassifisering benyttes ved flyttinger av anlegg/objekter i vedlegg H for eksempel ved flytting av luftledninger til jordkabler, flytting av anlegg fra lokalt distribusjonsnett til regionalt distribusjonsnett m.m. Endringer i løpet av året skal følge samme metode som note 17A når det gjelder kjøp/salg, omklassifisering, nyinvestering, reinvestering og avgang/skraping. For Statnett SF skal det for aktuelle sjøkabler (likestrøms forbindelsene til Danmark og Nederland) også rapporteres på linjen «High Voltage DC». Dette var nytt fra eRapp 2021.

Vedlegg H omfatter rapportering om transformatorer og transformatorstasjoner som følger:

1. Transformatorer, antall stykk
2. Transformatorer, samlet ytelse
3. Transformatorstasjoner, antall stykk

Ad pkt. 1 og 2:

Selskapet skal rapportere antall fordelingstransformatorer og antall krafttransformatorer.

Fordelingstransformatorer transformerer fra høyspent distribusjonsnett til lavspent distribusjonsnett (<1 kV), og er enten tilknyttet kabelnett eller luftnett.

Krafttransformatorer er betegnelsen for transformatorer i regionalt distribusjonsnett og i transmisjonsnettet. Rapporteringen skiller mellom transformatorer med transformering til 1-22 kV (høyspent distribusjonsnett) og transformatorer med nedtransformering til 33-132 kV.

Ad pkt. 3:

I tillegg til antall transformatorer omfatter rapporteringen også antall transformatorstasjoner.

Transformatorstasjoner i lokalt distribusjonsnett, og som består av en eller flere fordelingstransformatorer, kaller vi nettstasjoner. Selskapet skal rapportere antall nettstasjoner tilknyttet henholdsvis kabel- og luftnett.

Transformatorstasjoner i regionalt distribusjonsnett eller transmisjonsnett skal rapporteres. Her skiller rapporteringen mellom stasjoner med nedtransformering til 1-22 kV, og stasjoner med nedtransformering til 33-132 kV.

Målere skal rapporteres med antall målere pr 01.01 og pr 31.12. Generelt gjelder at alle nettanlegg som er i bruk/i drift skal rapporteres i vedlegg H selv om nettoverdien for disse anleggene er kr. 0,- i notene 17A og/eller 17B. Når nettet fra en nettstasjon ut til kunde er TN-nett vil måleren være definert som en TN-måler i rapporteringen.

I vedlegg I skal det rapporteres påkrevde verdier som segmentinformasjon i årsrapporten etter forskrift for omsetningskonsesjonærer § 2-6. Påkrevde verdier overføres for hvert nettnivå og sum nettvirksomheten fra note 5.1, note 5.2 og oversikt selskapsdata til vedlegg I.

Segmentinformasjonens verdi i årsrapporten rapporteres for sum nettnivåene i 1000 kr under kolonnen "Verdi i årsrapport" på linjen for tilhørende verdi i eRapp. Avvik mellom verdier for sum nettvirksomhet i årsrapport og tilsvarende verdi i vedlegg I skal kommenteres og forklares. Kommentaren skal også forklare om det for verdiene i årsrapporten er benyttet andre benevnelser eller motsatt fortegn i forhold til tilsvarende verdi i vedlegg I. Dersom selskapet ikke har en av verdiene i sin årsrapport skal denne årsaken oppgis.

Under fremgår hvordan verdiene i vedlegg I beregnes. Verdiene for segmentinformasjon i årsrapporten skal rapporteres for:

1) Årlig inntektsramme. Verdiene hentes fra note 5.1 for Årlig inntektsramme fordelt på nettnivå.

2) Inngående saldo for mer- og mindreinntekt. Verdier hentes fra note 5.2:

=          Mer- (+)/mindreinntekt (-) inkl. renter pr. 1.1

Merk! Positiv verdi er samlet merinntekt og negativ verdi er samlet mindreinntekt. 

3) Avskrivning av mindreinntekt. Verdi hentes fra note 5.2 for Avskrivning mindreinntekt.

4) Utgående saldo for mer- og mindreinntekt. Verdier hentes fra note 5.2:

=          Mer- (+)/mindreinntekt (-) inkl. renter pr. 31.12

Merk! Positiv verdi er samlet merinntekt og negativ verdi er samlet mindreinntekt. 

5) Driftsresultat. Verdier hentes fra oversikt selskapsdata for Driftsresultat.

6) Avkastningsgrunnlag. Verdi hentes fra oversikt selskapsdata for Avkastningsgrunnlag.

7) Avkastning. Verdi hentes fra oversikt selskapsdata for avkastning.

Avbruddskostnader ved ikke levert energi (KILE) jf. nettinntektsforskriften § 4-1 Kostnader ved ikke levert enegi (KILE). Avbruddskostnadene beregnes etter metoden som er beskrevet i denne forskrift.

Nettselskapene legger inn sine tall for KILE (hentes fra FASIT i 2017-verdi) i vedleggene K.1 Transmisjonsnett, K.2 Regionalt distribusjonsnett og K.3 Lokalt distribusjonsnett slik at delsummene for KILE på hvert av nettnivåene automatisk oppdateres og overføres til note 5.1 Beregning av årets mer-/mindreinntekt i eRapp. NVE vil årlig legge inn korrekt KPI-justering fra 2017-verdier til rapporteringsåret for automatisk oppdatering av eRapp. Sum ordinær KILE overføres til note 5.1 og reduserer tillatt inntekt i eget nett. Senere korreksjoner som følge av avklaring av ansvarsforholdet ved avbrudd mellom berørt og ansvarlig konsesjonær registreres i vedlegg K for aktuelt nettnivå. Ved endelig avklaring skal berørt konsesjonær i slike tilfeller ha et tillegg i tillatt inntekt mens ansvarlig konsesjonær skal redusere sin tillatte inntekt. Dette innebærer at partene må beregne og avklare renteeffekten seg imellom hvis endelig avklaring mellom partene først skjer i en senere rapporteringsperiode. Renteeffekten vil være tap av renteinntekter på for lav mindreinntektssaldo eller rentekostnader på for høy merinntektssaldo for berørt konsesjonær, og motsatt effekt for ansvarlig konsesjonær. Samme rente som i note 5.2 for aktuell periode skal benyttes.

Det er nettnivået hvor feilene eller hendelsene oppstod, som resulterte i KILE, som bestemmer hvilket nettnivå som skal benyttes og ikke det nettnivået der kundene som blir berørt er tilknyttet. Ved ikke levert energi som skyldes andre netteiere, må ansvarsforholdet avklares med part. Frem til avklaring er det den berørte konsesjonær som må registrere KILE som sin egen.

Individuelle avtaler

Individuelle avtaler jf.  § 4-3 Individuelle avtaler om direkte utbetaling.

Ved individuelle avtaler vil KILE-beløpet ved et avbrudd være avhengig av hva nettselskapet har forhandlet frem med de aktuelle nettkundene. Det gjøres her oppmerksom på at slike avtaler kun kan inngås med kunder som har et større forventet uttak enn 400 000 kWh. For individuelle avtaler skal det fylles inn både ILE og KILE i vedleggene K.1-3 for hhv. transmisjonsnett, regionalt distribusjonsnett og lokalt distribusjonsnett.

Senere korreksjoner som følge av avklaring av ansvarsforholdet ved avbrudd mellom berørt og ansvarlig konsesjonær registreres også i vedleggene K.1-3. Ved endelig avklaring skal berørt konsesjonær motta en innbetaling fra ansvarlig konsesjonær. Innbetalinger til berørt konsesjonær vil dermed fremkomme som en kostnadsreduksjon det enkelte år. Ansvarlig konsesjonær skal rapportere utbetalingen i samme vedlegg slik at denne inngår i sum utbetalinger for året. Total sum KILE ved individuelle avtaler vil automatisk bli overført til note 14 Andre driftskostnader. Utbetalinger og innbetalinger følger ordinære periodiseringsregler etter god regnskapsskikk.

Utbetaling ved svært langvarige avbrudd (USLA)

Se nettintektsforskriften vedrørende ordningen med utbetaling ved svært langvarige avbrudd (USLA). Utbetaling ved svært langvarige avbrudd (USLA) var til og med 2019 en driftskostnad for nettvirksomheten. Fra 1.1.2020 ble USLA-ordningen endret og fungerer nå som en integrert del av KILE-ordningen. Dette innebærer at samlet USLA-beløp blir trukket fra samlet KILE-beløp i vedlegg K.1-3, før Ordinær KILE justert for USLA blir overført til note 5.1. Dette innebærer at årets USLA hentes inn gjennom økt tillatt inntekt i rapporteringen samme år og USLA vil da ikke lengre inngå i kostnadsgrunnlaget i nettreguleringen. USLA fra vedlegg K overføres automatisk til note 14 Andre driftskostnader på en egen linje for denne kostnaden. Endringen i USLA-ordningen er detaljert beskrevet i RME-rapport 1/2019.

Husholdninger og fritidsboliger skal få utbetalt kompensasjon når de har opplevd svært langvarige avbrudd. Svært langvarige avbrudd er avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Gjeldende satser er beskrevet i nettinntektsforskriften § 5-1. Konsesjonær skal fylle ut kolonnene for «Antall utbetalinger» og «Totalt utbetalt beløp (i 1000 kr)». Sum utbetalt beløp inkludert eventuelle inn- eller utbetalinger mellom berørt og ansvarlig konsesjonær overføres til note 14 Andre driftskostnader. Rapporteringen er endret fra eRapp 2021 år etter endring i forskrift som beskrevet ovenfor. Forholdet mellom ansvarlig og berørt konsesjonær reguleres i nettinntektsforskriften § 5-4 hvor det står at berørt konsesjonær kan kreve det til sluttbruker utbetalte beløp tilbake fra ansvarlig konsesjonær. Korreksjoner som følge av avklaring av ansvarsforholdet ved avbrudd mellom berørt og ansvarlig konsesjonær registreres også i vedleggene K.1-3. Ved endelig avklaring skal berørt konsesjonær motta en innbetaling fra ansvarlig konsesjonær. Innbetalinger til berørt konsesjonær vil dermed fremkomme som en kostnadsreduksjon det enkelte år. Ansvarlig konsesjonær skal rapportere utbetalingen i samme vedlegg slik at denne inngår i sum utbetalinger for året. Utbetalinger og innbetalinger følger ordinære periodiseringsregler etter god regnskapsskikk.

Mottatt erstatning for KILE-kostnader forårsaket av en tredjepart

I dokument 201303670-1 av 13.6.2013 orienterte NVE alle nettselskapene om rapportering av erstatninger for KILE som et nettselskap mottar ved avbrudd forårsaket av en tredjepart. Tredjepart er her en aktør som ikke utfører oppdrag på vegne av nettselskapet men for eksempel en entreprenør som utfører veiarbeid og som uaktsomt graver over en av nettselskapets kabler. I eRapp skal mottatt erstatning rapporteres som inntekt på virksomhetsområdet for Øvrig virksomhet og ikke på nettvirksomheten. Erstatning for KILE skal rapporteres som driftsinntekt under Øvrig virksomhet da slike inntekter/erstatninger hos et nettselskap ikke regnes som regulerte inntekter fra monopolvirksomheten men som et privatrettslig forhold mellom nettselskap og skadevolder. Se dokument 201303670-1 for ytterligere detaljer.

Vedlegg M vedrørende rapportering av kostnader knyttet til nettutredninger i transmisjons- og regionalt distribusjonsnett skal fylles ut av nettselskaper som er pålagt rollen som nettutreder. Selskaper som i tillegg er utpekt som nettutviklingskoordinatorer skal rapportere sine merkostnader knyttet til koordineringsansvaret. Se forskrift om energiutredninger (av 25.01.2024 nr. 106) for detaljer.

De ansvarlige selskapene skal rapportere sine faktiske merkostnader knyttet til oppgavene i vedlegg M. I rapporteringen skal det oppgis hvor merkostnadene er ført i eRapp (hhv. postene 500/600). Se vedlegg M for detaljer i rapporteringen.

Vedlegg M vedrørende rapportering av kostnader knyttet til oppgaven som Kraftforsyningens distriktssjefer (KDS) skal fylles ut av nettselskap eller andre konsesjonærer som er utpekt av NVE som KDS.  Rapporterte kostnader skal være faktiske kostnader som KDS har ved oppfyllelse av sine oppgaver i henhold til gjeldende bestemmelser.

KDS skal rapportere sine faktiske kostnader knyttet til oppgaver som KDS i vedlegg M. I rapporteringen skal det oppgis hvor kostnadene er ført i eRapp (hhv. postene 500/600). Se vedlegg M for detaljer i rapporteringen.

Vedlegg N er en oversikt med økonomiske og tekniske data som inngår i rapporteringen i eRapp og som legges til grunn for beregning av inntektsrammen for det rapporterende selskap. Se vedlegg for detaljer.

I forskrift om kontroll av nettvirksomhet nr. 302 av 11.03.1999 ble det innført nye bestemmelser i § 2-8 sjuende og åttende ledd gjeldende fra 1. juli 2016, nå forskrift for omsetningskonsesjonærer § 1-5. I den forbindelse ble det opprettet et vedlegg O for rapportering av anskaffelser til nettvirksomheten. Denne rapporteringen gjelder alle anskaffelser av varer og tjenester til nettvirksomheten fra alle andre selskap som inngår i samme konsern som nettselskapet og alle selskap som nettselskapet har eierandeler i. Innrapportering av slike anskaffelser følger av forskrift for omsetningskonsesjonærer § 2-4 Regnskapsprinsipper med referanser til regnskapsloven og at RME kan fastsette krav til ytterligere spesifikasjoner i innrapporteringen.

Vedlegg O inneholder tekst og merknader/forklaringer til hvilken informasjon som RME ønsker å motta. RME vil følge opp mottatt informasjon for blant annet å påse at de nye bestemmelsene er implementert hos selskapene.

Vedlegg O inneholder også en separat rapportering for de rapporterende selskapene som verken inngår i et konsern eller har eierandeler i selskaper som leverer varer/tjenester til nettvirksomheten, jamfør markeringsboksen innledningsvis i vedlegget.          

Kostnader forbundet med abonnement, måling, avregning, kundeservice f.eks. andel av totale lønnskostnader, spesifiseres på konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet. Dersom målere og andre kundespesifikke anlegg er aktivert og gjenstand for avskrivning, skal avskrivninger vises under avskrivninger i vedlegg P.

Kostnader forbundet med abonnement, måling, avregning og kundeservice skal fylles ut av alle omsetningskonsesjonærer. Kostnader skal oppgis i 1000 kr.

Flaskehalsinntekter (innenlands/utland), kostnader og bokført verdi av utenlandsforbindelser splittet mellom Sverige, Danmark, NorNed, NordLink, NSL m.m. spesifiseres i vedlegg S.

Videre rapporteres drifts- og vedlikeholdskostnader relatert til havvind i vedlegg S. 

Rapporteringen av kostnader for systemtjenester knyttet til systemansvaret er spesifisert i netto balanse- og effektkraft, primærreserver, sekundærreserver, tertiærreserver, spesialregulering og øvrige systemtjenester.

Aktiverte kostnader for fjerningsforpliktelser rapporteres i vedlegg S ihht. oppsettet i vedlegget. Tilhørende balanseførte fjerningsforpliktelser skal rapporteres i kommentarfeltet med bokført verdi på gjeldsforpliktelsene pr. 1.1. og 31.12. i rapporteringsåret.

Tabellen «Driftskostnader knyttet til system- og markedsområdet» nederst i vedlegg S er ny i eRapp fra 2024. Tabellen gjelder øvrige kostnader knyttet til systemansvaret enn de som allerede er rapportert under reserver og spesialreguleringer m.m. ovenfor i vedlegget. Rapporteringen erstatter den særskilte rapporteringen på Excel siden 2021. Hva som inngår i «System og Marked» er nærmere beskrevet i brev av 19.11.2024 fra RME til Statnett.

Vedlegg S2 Investeringsstrøm er implementert f.o.m. eRapp 2024. Dette er en særskilt rapportering av data som Statnett siden 2021 har rapportert i Excelbøker til RME. Dette vedlegget er godt egnet til å lime inn hele tabeller fra Excel. Se nedenfor for detaljer.

I «Gross investment stream» rapporteres investeringer per år fra 1991 for anlegg som fortsatt er i drift i rapporteringsåret. Beløpene skal rapporteres i 1000 kr.  

I «Bought investment stream» rapporteres investeringer per år for kjøpte anlegg som fortsatt er i drift i rapporteringsåret. Beløpene skal rapporteres i 1000 kr.  

I «RL Bought investment stream» rapporteres restlevetiden for anleggene som er rapportert i tabellen «Bought investment stream». Verdiene rapporteres i antall år.

I «System Operation Investment stream» rapporteres investeringer knyttet til «System og Marked». Beløpene skal rapporteres i 1000 kr. Hva som inngår i «System og Marked» er nærmere beskrevet i brev av 19.11.2024 fra RME til Statnett.

Vedlegg T Transaksjoner nettanlegg ble innført fra og med eRapp 2018. Vedlegget skal fylles ut av nettselskap som har kjøpt og/eller solgt nettanlegg i rapporteringsåret. Informasjon som skal rapporteres er blant annet navn på nettselskap som man har kjøpt og/eller solgt nettanlegg fra/til. Det skal gis informasjon om hvilket nettnivå transaksjonene gjelder for, note/post som transaksjonene er rapportert på, transaksjonsdato, samlet kjøpesum/salgssum, overførte verdier mellom nettselskapene m.m. Se vedlegg T for ytterligere detaljer om rapporteringen. Vi gjør oppmerksom på at bestemmelsene i nettinntektsforskriften kapittel 6 «Omfordeling av årlige inntektsrammer i eget nett» må følges opp fra nettselskapene sin side i forbindelse med denne type transaksjoner.

Vedlegg X gjelder innrapportering til NVE/RME av klagesaker vedrørende leveringskvalitet. Hjemmelsgrunnlaget for krav om innrapportering følger av forskrift om leveringskvalitet § 2A-11. Registrering av saker behandlet etter § 2-5 og § 2-5a samt § 5-1. Tilsyn og kontroll.

Datainnsamlingen gjelder antall henvendelser/forekomster i de ulike kategoriene per år. Opplistingen nedenfor følger av utformingen av vedlegg X i eRapp. Vedlegget er inndelt som følger:

• Omfang klagesaker: I denne kategorien skal det rapporteres i underkategoriene leveringspålitelighet og varsling, spenningskvalitet og annet. Henvendelser om utbetaling av USLA skal ikke inkluderes. I kategorien annet gjelder dette saker der kunden henvender seg, men det viser seg at saken gjelder andre forhold enn leveringskvalitet, eksempelvis jordfeil, emc-problematikk, etc.
• Leveringspålitelighet og varsling: Hvilke tiltak som eventuelt ble gjort. Dersom saken gjaldt varsling, telles det opp i kategorien varsling.
• Spenningskvalitet: Ingen brudd eller brudd på én eller flere parametere/bestemmelser.
• Ved påvist brudd, hvilke parametere: Antall saker det er påvist brudd på den enkelte parameter. Ved påvist brudd på flere parametere skal det telles opp i hver kategori.
• Utbedringsansvar: Hvem ble utpekt som utbedringsansvarlig.
• Utbedringstiltak: Hvilket tiltak ble gjort.

OBS! Hvis vedlegget ikke er utfylt skal dette kommenteres/forklares i eget kommentarfelt.