Kantvegetasjon

Del denne sidenDel på e-post

Kommunens planlegging

Det er viktig at kommunen foretar en helhetlig behandling av nydyrkingstiltak og utbygging og planlegging etter plan- og bygningsloven slik at virkningene av tiltakene blir sett og vurdert i sammenheng.

Planlegging

Kommunen kan sette bestemmelser om kantvegetasjonen i arealplaner og reguleringsplaner. Grunnlaget er planer etter plan og bygningsloven om arealformål med tilknyttede bestemmelser.

Statsforvalteren, sammen med NVE, bør etterlyse krav til bredde på kantvegetasjonen og byggefritt belte (byggegrense) i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner/arealplaner. Dersom det ikke er foreslått bestemmelser eller vilkår knyttet til kantvegetasjonen, bør statsforvalteren kreve dette i sin uttalelse. Det kan være vilkår som gjelder gjennomføringen av tiltaket, og i etterkant. Se eksempler på vilkår 

De særlige interessene i tilknytning til sjø og vassdrag som kantvegetasjon, natur, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, kan ivaretas i arealplanleggingen ved bruk av arealformål for bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl §§ 11-7 nr. 6. eller 12-5 nr. 6) og ved bestemmelser om byggeforbud langs vassdraget (pbl § 1-8). Bestemmelser til arealformål kan gis etter pbl § 11-11:

Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om:

  1. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelser for å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen.

Eksempler på forvaltning av kantvegetasjon