Vestavind F

I den strategiske konsekvensutredningen i 2024 har arealet «Utredet for arealutvidelse» i figuren over blitt konsekvensutredet. Det har også blitt utredet om kapasiteten i Utsira Nord kan økes ut over de 1 500 MW som fremgår av åpningsvedtaket.  

NVE har utredet Vestavind F med sikte på mulig åpning og utlysning av prosjektområder i 2025. 20 fagrapporter ligger til grunn for NVEs strategiske konsekvensutredning, sammen med innspill fra en referansegruppe. Du kan lese mer om metoden her.

På grunn av den korte tidsrammen frem mot eventuell åpning og utlysning har vi også vurdert hvordan arealet kan utnyttes. Det vil si at vi har vurdert ulike alternativer for plassering av nye prosjektområder i Vestavind F. 

Oppsummering av funn og vurderinger

NVEs vurdering er at området Vestavind F er teknisk egnet for havvind. NVE vurderer at det er begrensede miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av å bygge ut havvind i Vestavind F, eller det er identifisert avbøtende tiltak som kan bidra til å unngå eller redusere negative konsekvenser i tilstrekkelig grad. 

Unntaket for dette er sjøfugl og trekkfugl. NVE vurderer konsekvensene for sjøfugl og trekkfugl i Vestavind F som potensielt alvorlige.  

Det er imidlertid vesentlige mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. Det er også store mangler i kunnskapsgrunnlaget om flaggermus. Se omtale av Behov for mer kunnskap. Usikkerheten om konsekvensene tilsier at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven §9 og vurdering av samlet belastning §10 bør vektlegges når Energidepartementet vurderer alternativer for videre behandling av Vestavind F.  

NVEs innspill til videre prosess

NVEs vurdering er at Vestavind F kan åpnes for havvind og at det kan bygges ut noe mer kapasitet i Vestavind F enn de 1500 MW som det er åpnet for i dag. Hvordan dette gjøres avhenger av den varslede utlysningsprosessen, med tilhørende støttekonkurranse. Utlysningen vil legge føringer for utviklingen av havvind i Vestavind F, og NVE har ikke grunnlag for å anbefale hvilke eventuelle utvidelser som bør gjøres i 2025. 

NVE mener at kapasiteten kan økes ved at det bygges mer i de tre prosjektområdene i Utsira Nord, eller ved at et nytt prosjektområde etableres i Vestavind F. Vi mener at kun ett av disse alternativene bør prioriteres, for å begrense den samlede belastningen for fugl. Avhengig av hvilket valg som gjøres vil det medføre en kapasitetsøkning i størrelsesorden 500-750 MW for området.

Siden det er vesentlige kunnskapsmangler om konsekvensene av havvind for naturmangfold generelt og trekkfugl spesielt, vurderer NVE at det vil være nyttig å raskt iverksette undersøkelser som kan bidra til å øke kunnskapen om området, inkludert kunnskap om hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle. For trekkfugl er det vanskelig å vurdere konsekvens uten en omfattende undersøkelse av trekkfuglers sårbarhet. Utbygging av havvind er bare én av flere aktiviteter som kan påvirke bestandsutviklingen.

Området er teknisk og samfunnsmessig egnet for havvind 

Den strategiske konsekvensutredningen viser at Vestavind F er et område som er teknisk godt egnet for flytende havvind. Området ligger relativt nærme land, og dagens transmisjonsnett sørvest på Haugalandet har god kapasitet til ny kraftproduksjon. I tillegg er tilknytning av havvind positivt for energibalansen på Haugalandet. Dette vil også gi reduserte overføringstap i transmisjonsnettet.  

Den strategiske konsekvensutredningen viser at det fra et teknisk-økonomisk perspektiv er mulig å øke kapasiteten fra 500 MW til 750 MW i de tre allerede utlyste prosjektområdene, og åpne ett nytt prosjektområde med omtrent 700 MW nord i utredningsområdet. Les mer om det mulige prosjektområdet i kapittelet "Mulig nytt prosjektområde i Vestavind F" lenger ned på denne siden.

På grunn av nærhet til Fastlands-Norge kan Vestavind F være godt egnet til test- og demonstrasjonsanlegg for ny teknologi.  

Utnyttelse av Vestavind F bør ses i sammenheng med planlagt nettkapasitet og andre havvindområder   

Analyser fra Statnett konkluderer med at det er god kapasitet i transmisjonsnettet til å ta imot ny kraftproduksjon sørvest på Haugalandet.Samtidig påpeker Statnett at tilknytting av vesentlig mer enn 2200 MW kan utløse behov for forsterkninger av nettet utover det de har planer for. Dette er inkludert Utsira Nord. Ved økt kapasitet i de tre prosjektområdene i Utsira Nord, samt et nytt prosjektområde i nord, kan den samlede installerte havvindkapasiteten i Vestavind F utgjøre rundt 3000 MW.  

I et kraftsystemperspektiv er det gunstig med en geografisk spredning av væravhengig kraftproduksjon, slik havvind er. Dette gjør at det er gunstig å se total installert havvindkapasitet i Vestavind F i sammenheng med en overordnet plan for havvind i Norge. Den strategiske konsekvensutredningen av øvrige 17 utredningsområdene er et viktig grunnlag for en slik overordnet plan.   

Interesser og konflikter i området

Den strategiske konsekvensutredningen viser at det er temaene fugl og radar som utpeker seg med de største konsekvensene i Vestavind F. Kartet under viser en oppsummering av disse konsekvensene. 

Vi trenger mer kunnskap om trekkfugl og flaggermus 

Fagrapporten for fugl viser at det er mangler i kunnskapen om trekkfugl i området. I rapporten har eksisterende ringmerkningsdata for Norge for første gang blitt sammenstilt, og trekkfugl har derfor blitt belyst for første gang. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til både tilstedeværelse av ulike arter, trekkadferd (som for eksempel flyhøyde og flyretning relativt til vindretning), samt hvilken påvirkning havvindutbygging vil ha for de ulike fugleartene. Det er gjennomført en radarstudie, men denne studien dekker kun en liten del av området på grunn av begrenset radarrekkevidde.  

Det har ikke vært mulig å estimere hvor stor skade en utbygging vil kunne føre til på trekkfuglbestandene, og fagrapporten har derfor anvendt en metode der områder kan sammenlignes basert på relative forskjeller. Generelt er det flest trekkfugl som krysser norske havområder i sør og med høyere tetthet nærme land. Det forventes dermed at flere trekkfugler flyr gjennom Vestavind F, sammenlignet med havområder lengre nord som har større avstand til land. Det er imidlertid krevende å bruke relative konsekvenser som beslutningsunderlag. Fagrapporten for fugl skiller noe på konsekvenser for trekkfugl innad i Vestavind F og Utsira Nord, med en gradient der nordlig del har noe lavere konsekvenser. 

For sjøfugl viser fagrapporten at den korte avstanden til land er av stor betydning for konsekvensgrad. Sjøfugl ble beregnet til middels konsekvens, men konsekvensgrad ble justert av utreder til middels-alvorlig basert på faglige vurderinger av nærhet til større lokalt viktige sjøfuglkolonier og flere særlig sårbare og verdifulle områder (SVO). Området brukes gjennom hele året, både som funksjonsområde i hekketiden og til hvile og næringssøk resten av året. Utbygging i området vil berøre flere arter med høy verneverdi.  

Konsekvensene som er angitt for fugl er basert på utbygging av 1500 MW i området. Det er allikevel den samlede belastningen som vil bidra til de største konsekvensene for både sjøfugl og trekkfugl. Det gjelder både økt installert effekt, men også påvirkning fra andre kilder enn havvind.  

For flaggermus er det også store kunnskapshull. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. 

Generelt er det knyttet usikkerhet til konsekvensvurderingene for naturmangfold på grunn av mangler i kunnskapsgrunnlaget om tilstedeværelse og sårbarhet. I vår vurdering av utredningsområdet Sørvest F har vi understreket behovet for mer kunnskap når det gjelder fugl og flaggermus.

Naturmangfoldloven §§ 7-10 gjelder for de deler av Vestavind F som ligger innenfor territorialfarvannet, og så langt de passer for det øvrige arealet. Gitt kunnskapsmanglene for trekkfugl og flaggermus (§ 8), anbefaler NVE at Energidepartementet vektlegger føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 og vurderer økosystemtilnærming og samlet belastning etter naturmangfoldloven § 10, når departementet vurderer videre behandling av Vestavind F.  

Her kan du lese mer om fugl i Vestavind F.

Avbøtende tiltak er nødvendig for å opprettholde radartjenester

Utbygging av havvind i Vestavind F kan føre til blokkeringer og forstyrrelser av signalet for værradaren på Bømlo. I tillegg kan havstrømsradarene på Kråkenes, Fedje og Slåtterøy miste datadekning over store områder.  

For værradaren på Bømlo kan en havvindutbygging påvirke de automatiserte korttidsvarslene til Meteorologisk institutt i enkelte områder. Dette gjelder 90-minutters nåvarsel i området rundt Haugesund, som er et populært værvarsel benyttet på forsiden i Yr.no-appen. FjernTREND-varsel for Bergen og Stavanger lufthavn kan også bli påvirket. TREND-varsel er et to timers værvarsel som er viktig for planlegging og drift på flyplassene. Dersom denne tjenesten blir berørt vil konsekvensene være alvorlige og avbøtende tiltak må iverksettes. 

For å kompensere for blokkeringer av radarsignalet til Bømlo værradar er det foreslått en ny værradar som et avbøtende tiltak. I tillegg er det foreslått tiltak som kan kompensere for forstyrrelser i radarsignalene, som innføring av sensorer for måling av regn og vind i Vestavind F, men disse tiltakene er ikke utprøvde og fagrapporten beskriver at effekten derfor er noe usikker.  

For havstrømsradarer (HF-radarer) er det bevilget midler fra Energidepartementet til installasjon av to nye radarer på Vestlandet. Plasseringen skal vurderes etter at prosjektområdene i Vestavind F er fastsatt, og må også ses i sammenheng med øvrige utredningsområder på Vestlandet. Utplassering av radarene vil forbedre dekningen i Vestavind F og fungere som et avbøtende tiltak. Sammen med andre identifiserte avbøtende tiltak beskrevet i fagrapporten, vurderer NVE konsekvensene for HF-radar ved en eventuell havvindutbygging i Vestavind F som akseptable. 

For temaet radar er det utbygd areal som avgjør hvor store konsekvensene blir, samt høyden på turbinene som bygges. Den totale kapasiteten av utbyggingen i Vestavind F har derfor stor betydning. Det er viktig å understreke at de utlyste arealene i Utsira Nord allerede vil utløse flere av de ovennevnte konsekvensene. NVE legger til grunn at en økning av areal og kapasitet i Vestavind F i stor grad kan håndteres med de samme avbøtende tiltak som må iverksettes for de tre prosjektområdene i Utsira nord.  

Her kan du lese mer om radar i Vestavind F.

Nødvendig med omruting av helikoptertrafikk 

Etablering av havvind i Vestavind F kan føre til lengre flyruter for to helikopterruter som passerer gjennom Vestavind F i dag, som følge av omruting ut av området. De utlyste arealene i Utsira Nord vil allerede kreve omruting og medføre konsekvenser for flytrafikken. Konsekvensene ved en ytterligere utbygging i tilleggsarealet vurderes som begrensede. Det er ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartaktivitet enn helikopterflyging. 

Her kan du lese mer om luftfart i Vestavind F.

Det er behov for seilingskorridorer for skipsfart 

Havvindutbygging i Vestavind F vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. For Utsira Nord er det allerede tatt høyde for slik omlegging ved å bruke de planlagte buffersonene mellom prosjektområdene som seilingskorridorer.  Kystverket har foreslått en videreføring av disse seilingskorridorene inn i Vestavind F.  Dersom det etableres korridorer for skipstrafikk som foreslått i fagrapporten, vil skipstrafikken i store deler av Vestavind F ikke være i konflikt med en videre havvindutbygging. Konsekvensene vurderes dermed som akseptable. Trafikkintensiteten er høyere i den sørlige delen av Vestavind F, så utbygging av havvind i denne delen av området vil være til større ulempe for skipsfarten enn utbygging i områdene lengre nord.  

Her kan du lese mer om skipsfart i Vestavind F. 

Lagring av CO₂ og mulig arealkonflikt 

I et lite areal i den vestlige delen av Vestavind F kan CO₂-lagring være aktuelt grunnet egnede geologiske forhold. En liten del av dette arealet overlapper med arealet som er foreslått som nytt prosjektområde. Dersom en arealkonflikt skulle oppstå mellom de to nye næringene, vil det måtte gjøres en politisk avveining mellom samfunnsnytten av havvind og CO₂-lagring i Vestavind F. 

Her kan du lese mer om lagring av CO₂ i Vestavind F.  

Kostnadsnivå, skissert støttemodell og ramme for støttebeløp for flytende havvind bidrar til at det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange og hvilke prosjektområder innenfor Vestavind F som vil bli realisert, i alle fall i første omgang. Dette gir igjen stor usikkerhet i vurderingen av hvilket nettkonsept som vil være det beste for samfunnet som helhet. NVE mener likevel nettkonsept og tilknytningspunkt bør være avklart før utlysning av områder i Vestavind F. Aktuelle konsepter for tilknytning av prosjektområder i Vestavind F er ren radial eller samordnet transformering med flere aktører.  

NVE har i innspill til forvaltningsregime for havvind anbefalt at utredning av nettilknytning som minimum bør være på meldingsstadiet før utlysning av havvindområder. Dette for å redusere usikkerhet knyttet til gjennomførbarheten av valgte nettkonsept og tilknytningspunkt. En melding er en tidlig varsling av et prosjekt, og skal inneholde et forslag til konsekvensutredningsprogram. I utarbeidelsen av meldingen starter vurderingen av traseer og konkrete areal- og miljøavklaringer. Uten slike vurderinger vil usikkerheten i nettkonseptet, gjennomførbarhet og kostnader være stor.  

Statnett har meldt, og NVE har fastsatt utredningsprogram for, samordnet nettilknytning for havvindanlegg i Utsira Nord/Vestavind F, med tilknytning til nye Karmøy stasjon. Løsningen forutsetter at det bygges minimum to havvindanlegg på til sammen 1000-1500 MW. Hvis det skal tilknyttes større volum enn det løsningen Statnett planlegger for, eller hvis det bare ligger an til at det kun realiseres ett havvindanlegg, kan det blir aktuelt med andre tilknytningspunkt enn nye Karmøy stasjon. NVE mener det før utlysning bør gjøres undersøkelser tilsvarende meldingsnivå, av areal- og miljøvirkninger med tanke på gjennomførbarhet for ilandføringen, for eventuelle andre tilknytningspunkt som utpekes i utlysningen.  

NVE har vurdert ulike alternativer for plassering av prosjektområder i Vestavind F med mål om å finne områder som både gir de beste tekniske forutsetningene for utbygging, og færrest mulig negative konsekvenser. NVE har lagt til grunn at plasseringen av prosjektområdene fra utlysning av Utsira Nord ligger fast. Dette er med på å begrense mulighetsrommet for utnyttelse av det totale arealet i Vestavind F.  

NVE mener at en hensiktsmessig maksimal utnyttelse av Vestavind F vil være ett ytterligere prosjektområde, i tillegg til prosjektområdene som allerede er utlyst. Med utgangspunkt i konsekvenskart fra fagutredningene for ulike tema, og beregnede energikostnader fra fagutredningen for kraftproduksjon og vindregime, har NVE skissert forslag til plassering av prosjektområdet som vist i figuren under.  

Prosjektområdet har blitt tegnet opp med areal på omtrent 200 km² som, ved en minimumskapasitetstetthet på 3,5 MW/km², legger til rette for en installert effekt på 700 MW. 

Etter NVEs vurdering vil det ikke være hensiktsmessig med en høyere utnyttelse av området i form av et femte prosjektområde. Tilgjengelig areal tilsier at et femte prosjektområde må legges til den sørlige delen av Vestavind F.  Når det legges til grunn buffersoner på 5 km mellom prosjektområdene, vil gjenstående areal for et ekstra prosjektområde i sør være begrenset. I tillegg kan det oppstå stor vindskygge mellom havvindanlegg innenfor Vestavind F. Vindskygge kan føre til store tap i produksjonen for havvindanleggene. Videre har vi vektlagt at det i et kraftsystemperspektiv kan være utfordrende å tilknytte vesentlig større volum enn dette i samme region. 

Tilleggsarealet i sør og vest for Utsira Nord er også vurdert som egnet for havvind og kan eventuelt benyttes for testanlegg eller en mulig utvidelse av de tre prosjektområdene i Utsira Nord.