Vestavind B
Status for området
I motsetning til utredningsområdene Vestavind F og Sørvest F, er det ikke åpnet noe areal for havvind innenfor utredningsområdet Vestavind B per november 2024.
Vestavind B ble likevel inkludert av Energidepartementet for en strategisk konsekvensutredning med sikte på åpning og utlysning i 2025. Bakgrunnen for dette er at Kollsnes/Øygarden tidligere er pekt på som et svært gunstig tilknytningspunkt for havvind. I tillegg er det mye eksisterende infrastruktur og kunnskap om interesser i området på grunn av eksisterende petroleumsaktivitet.
Hva har blitt utredet
I den strategiske konsekvensutredningen i 2024 har hele arealet innenfor Vestavind B blitt utredet.
NVE har utredet Vestavind B med sikte på mulig åpning og utlysning av et prosjektområde i 2025. 20 fagrapporter ligger til grunn for NVEs strategiske konsekvensutredning, sammen med innspill fra en referansegruppe. Du kan lese mer om metoden her. På grunn av den korte tidsrammen frem mot eventuell åpning og utlysning har vi også vurdert hvordan arealet kan utnyttes. Det vil si at vi har vurdert ulike alternativer for plassering av nye prosjektområder i Vestavind B.
Om ordning for statsstøtte for flytende havvind
Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt, jf. EØS-avtalen artikkel 61(1). Dette forbudet er imidlertid ikke absolutt, og EØS-avtalen tillater at det gis støtte dersom visse vilkår er oppfylt. Energidepartementet er i gang med å notifisere en felles ordning for statsstøtte til flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F, inkludert Utsira Nord, for EFTAs overvåkningsorgan (ESA). I forbindelse med dette har departementet gjennomført en offentlig høring av innretningen og begrunnelsen for tildelings- og støttemodellen.
I høringen ble det presentert ulike alternativ for støtteprogrammet. Innspill fra høringen vil være en del av underlaget for ferdigstillingen av støtteprogrammet. Departementet opplyser i forslag til statsbudsjett for 2025 at de har mål om å notifisere støtteprogrammet innen utgangen av 2024, men at det også kan ta lengre tid. Videre opplyser de om at inntil notifiseringen er godkjent av ESA, kan det komme endringer i innretningen av støtteprogrammet.
ESAs retningslinjer for statsstøtte til klima, miljøbeskyttelse og energi ("Guidelines on state aid for climate, environmental protection and energy"), stiller blant annet krav om at statsstøtte som hovedregel skal tildeles etter en «effektiv» konkurranse.
Måten tildelings- og støttekonkurransen gjennomføres på vil ha betydning for hvordan Vestavind B bør behandles videre. Blant annet kan det påvirke om aktuelle nye prosjektområder i Vestavind F og Vestavind B utlyses i samme runde som Utsira Nord, eller stegvis. I høringen har departementet beskrevet at de vurderer to alternativer for gjennomføring av støttekonkurransen:
- Felles støttekonkurranse for alle tildelte prosjektområder innenfor Vestavind F og Vestavind B.
- Gjennomføre to støttekonkurranser. Den første konkurransen vil være for prosjektområdene som er tildelt i Utsira Nord. Deretter vil det gjennomføres en støttekonkurranse på et senere tidspunkt for resterende prosjektområder, samt eventuelle prosjekt(er) som ikke vinner fram i den første støttekonkurransen. Den andre konkurransen kan dermed være aktuell for nye prosjektområder i Vestavind F og B.
Oppsummering og NVEs innspill til videre prosess
Oppsummering av funn og vurderinger
NVE har utredet arealet Vestavind B med sikte på et nytt prosjektområde som kan være aktuelt for åpning og utlysning i 2025. Utredningen viser forholdsvis mange konflikter mellom havvind og andre interesser i Vestavind B.
De høyeste miljømessige konsekvensene er vurdert til middels, og gjelder for korallhabitat, torskefisk, trekkfugl og sjøfugl.
De samfunnsmessige konsekvensene er størst for petroleumsnæringen, skipsfart og luftfart. For disse temaene viser utredningen at havvind i Vestavind B kan gi alvorlige, negative konsekvenser. Havvindanlegg kan blant annet forhindre seismikkundersøkelser, fortrenge og fortette skipstrafikk og hindre adkomst med helikoptre til petroleumsinstallasjoner.
Mesteparten av Vestavind B overlapper med aktive utvinningstillatelser for petroleum. Sameksistens med petroleumsnæringen kan være mulig, men vil sannsynligvis kreve omfattende dialog, og formelle forhandlinger med eksisterende lisenshavere. Denne dialogen mener vi bør starte før det åpnes et areal som overlapper med en aktiv utvinningstillatelse.
Den strategiske konsekvensutredningen viser at i den sør-østre delen av Vestavind B er det et areal som er teknisk og økonomisk egnet for havvind. Samtidig er de forventede energikostnadene høyere enn i Vestavind F, grunnet lengre avstand til land og større havdybde.
NVEs innspill til videre prosess
NVEs anbefaling er at en eventuell åpning av arealer i Vestavind B avventes. Vi mener åpning ikke bør gjennomføres før det aktuelle arealet i Vestavind B har blitt sammenlignet med de andre Vestavind-områdene. Et havvindanlegg i Vestavind B kan gi et viktig bidrag til det fremtidige kraftbehovet i bergensregionen, men NVE kan ikke utelukke at det finnes bedre prosjektområder i eksempelvis Vestavind C og Vestavind D.
I juni 2025 vil den strategiske konsekvensutredningen av de øvrige 17 områdene være gjennomført. Dersom utredningen av de øvrige områdene viser at det best egnede arealet i regionen er innenfor Vestavind B, bør det være mulig å starte åpningsprosessen i andre halvår av 2025. Dette forutsetter at eventuelle utfordringer med sameksistens løses i dialog med petroleumsnæringen. Videre må det gjøres nødvendige tilpasninger til skipsfart og luftfart.
Bakgrunnen for NVEs innspill
Det teknisk mest egnede området for havvind i 2025 er i den sør-østre delen av utredningsområdet
Utfordrende å finne et egnet areal til prosjektområde i Vestavind B
NVE har utredet hele Vestavind B med sikte på å finne et prosjektområde som kan være aktuelt for åpning og utlysning i 2025. Det er imidlertid mange konflikter i området, og ingen arealer som utpeker seg med få eller lave konflikter.
Du kan lese mer om konsekvensene lenger ned på denne siden.
Muligheter for nettilknytning er avgjørende for hvilke arealer som er aktuelle for åpning og utlysning i 2025
NVE har tatt utgangspunkt i at det i et kraftsystemperspektiv er mest gunstig å tilknytte et prosjektområde i Vestavind B til Øygarden. Øygarden er et område med høyt forbruk og en stor andel av volumet av kjente planer for nytt kraftforbruk i Vestland er lokalisert her og ellers langs kysten i Bergensområdet.
Det er også mulig å koble et havvindanlegg til transmisjonsnettet nord for Sognefjorden. Denne delen av Vestland fylke har imidlertid et lokalt overskudd av kraft og begrensninger i transmisjonsnettet. Ved tilknytning hit kan havvinden måtte kobles til nettet med et vilkår om at den kobles ut ved feil eller vedlikehold i transmisjonsnettet i området. Det er mindre kapasitet til å tilknytte havvind i transmisjonsnettet nord for Sognefjorden, enn i bergensregionen. Dermed er det større sjanse for at en tilknytning i dette området vil bidra til å utløse større oppgraderinger av transmisjonsnettet. Aktuelle tilknytningspunkt nord for Sognefjorden ligger også lenger fra kysten, noe som innebærer lengre tilknytningsledninger og mer nettanlegg på land.
Her kan du lese mer om vurdering av kraftsystem og nettilknytning for Vestavind B.
Sør-østlige deler av Vestavind B har de beste tekniske og økonomiske forutsetningene for havvind
Det sør-østlige hjørnet av Vestavind B utpeker seg med de beste tekniske og økonomiske forutsetningene for havvind. I dette området kan det være mulig å bygge et havvindanlegg med direkte tilknytning til land i Øygarden, både med og uten en transformatorstasjon til havs.
Havdybde og avstand til land er de største kostnadsdriverne for havvind, og i den sørlige delen av Vestavind B er det både grunnere havdybde og kortere avstand til Øygarden. Det sør-vestlige hjørnet av Vestavind B er i praksis utelukket for havvind, da installasjonene Troll B og Troll C er lokalisert her med tilhørende infrastruktur på havbunnen.
Vurderingen av teknisk egnethet baserer seg på fysiske forhold og er gjort uavhengig av konsekvenser for andre interesser.
NVEs forslag til areal som kan være aktuelt for åpning og utlysning i 2025
Med bakgrunn i en samlet vurdering av konsekvenser og tekniske og økonomiske forhold, har NVE identifisert det arealet i Vestavind B som vi mener er mest aktuelt for åpning og utlysning i 2025. Arealet er markert med blå farge i kartet under. NVE mener at dersom det skal åpnes og utlyses et prosjektområde i Vestavind B i 2025, bør det være innenfor dette arealet.
Det aktuelle arealet er på 558 km2, men av disse inngår 99 km2 langs den østlige grensen i en buffersone mot nærliggende skipskorridor. I dette arealet vil det være mulig med forankring, men det kan ikke etableres fysiske objekter på havoverflaten her. Det reelle arealet tilgjengelig for utbygging er da 459 km2. Med en minimumstetthet på 3,5 MW/km2 vil dette kunne gi plass til over 1500 MW installert kapasitet.
De relativt høye konfliktene med andre interesser i Vestavind B gjør at NVE mener det vil være hensiktsmessig å begrense utbyggingen til deler av det aktuelle arealet. Et prosjektområde med på 150-200 km2 vil være tilstrekkelig for et 500 MW havvindanlegg. Lavere arealbruk vil redusere konsekvensene for andre næringer og interesser, men en utbygging i det aktuelle arealet kan fortsatt gi vesentlige konsekvenser for enkelte tema. Dette kan du lese mer om i kapittelet under.
Havvind innenfor det aktuelle arealet krever omfattende tilpasning til flere interesser
Behov for omfattende dialog med petroleumsnæringen
Store deler av Vestavind B overlapper med aktive utvinningstillatelser for petroleum. Dette gjelder også deler av det aktuelle arealet, som overlapper med aktive utvinningstillatelser i nord, vest og sør.
Petroleumsloven § 3-11 omhandler rett for andre til undersøkelser. Petroleumsloven § 3-12 omhandler rett for andre til å plassere innretninger m.v., forutsatt at innretningene ikke volder urimelig ulempe for rettighetshaver. Det følger av forarbeidene til havenergilovforskrifta at andre aktører enn lisenshaver ikke kan plassere fysiske innretninger i lisensområdet som kan volde «urimelig ulempe» for lisenshaver, med mindre det er varslet i utvinningstillatelsen at det kan bli aktuelt med vindkraft i området eller de inngår en privatrettslig avtale med lisenshaver.
I sør overlapper det aktuelle arealet med den østre delen av Trollfeltet. Etter NVEs kjennskap er det hovedsakelig i den vestre delen av Trollfeltet at det er omfattende infrastruktur på havbunnen som vil være til direkte hinder for en havvindutbygging. Trollfeltet har imidlertid mange år med produksjon igjen, og en utbygging i den østre delen vil sannsynligvis likevel kreve tilpasninger og omfattende arbeid med problemstillinger rundt sameksistens. Sokkeldirektoratet påpeker at det ikke kan utelukkes at det i fremtiden kan bli behov for økt utvinningstiltak på Troll som det i dag ikke er planer for, og at store samfunnsøkonomiske verdier vil gå tapt dersom havvind påvirker muligheten for uttak av gassressurser fra Trollfeltet.
Sameksistens med petroleumsnæringen i det aktuelle arealet kan være mulig, men vil sannsynligvis kreve omfattende dialog, og formelle forhandlinger med eksisterende lisenshavere. Denne dialogen mener NVE at bør starte før det åpnes et areal som overlapper med en aktiv utvinningstillatelse.
Her kan du lese mer om petroleum i Vestavind B.
Havvindanlegg i Vestavind B må tilpasses korridorer for skipstrafikk
Det er mye skipstrafikk i Vestavind B, og for å ivareta denne best mulig har Kystverket foreslått tre skipskorridorer gjennom området. Dersom det etableres havvind i det skisserte arealet for åpning, kan én eller to av disse foreslåtte korridorene bli blokkert. Det er særlig den sørlige korridoren som er viktig for skipstrafikken, da en utbygging her vil påvirke trafikkavviklingen til blant annet Troll A. Blokkering av korridorene vil bety at skipsfarten må gå rundt anlegget, med tilhørende økte kostnader, lavere produktivitet og økte klimagassutslipp. Dette vil få betydning både for offshore-trafikk som går til og fra sokkelen, og for tankskip som går gjennom Vestavind B til og fra terminalene på Mongstad og Sture.
For tankskip kan etablering av havvind føre til fortetting av ventemønstre for tankskip som venter på å få seile inn til terminalene på Mongstad og Sture. Dersom ventemønstrene flyttes nærmere land, så øker risikoen for alvorlige hendelser dersom de mister fremdrift. Kystverket mener at det vil være uheldig om petroleumsrelatert trafikk presses lenger mot land, og særlig dersom det skjer i en slik målestokk at det påvirker effekten av slepeberedskapen ved at responstiden blir for knapp til å unngå mulige grunnstøtinger.
Kystverket mener at sameksistens i det aktuelle arealet kan være mulig, men at dette må utredes videre, hvor en ser på skipstrafikk for Vestavind B og Vestavind C samlet. NVE støtter denne vurderingen.
Her kan du lese mer om skipstrafikk i Vestavind B.
Havvindanlegg i Vestavind B må tilpasses luftfart
Avinor har estimert at det årlig er rundt 14 000 helikopterflyginger over Vestavind B, i tilknytning til petroleumsnæringen. En havvindutbygging i det aktuelle arealet vil ifølge fagutredningen potensielt påvirke inntil 5000 av disse flygingene. Av sikkerhetsmessige årsaker ønsker ikke pilotene å fly over havvindanlegg. De berørte flygingene vil derfor måtte fly rundt havvindanlegget, med tilhørende økt drivstofforbruk og redusert nyttelast. I værforhold med dårlig sikt og vestlig vindretning kan et havvindanlegg også forhindre innflyging og landing på Troll B og Troll C.
NVE mener at tilpasning til luftfarten vil være nødvendig ved etablering av havvind i Vestavind B.
Her kan du lese mer om luftfart i Vestavind B.
Avbøtende tiltak er nødvendig for å opprettholde radartjenester
Havvindutbygging i Vestavind B vil ifølge fagutredningen gi vesentlige konsekvenser for kvaliteten på både værradardata og havstrømsradardata. For værradar vil spesielt utbygging i den sørlige delen av Vestavind B forårsake forstyrrelser for Bømlo værradar. For havstrømsradar (HF-radar) vil et større havvindanlegg kunne føre til at HF-radarene på Kråkenes, Fedje og Slåtterøy mister datadekning over store områder.
NVE viser til at det er bevilget midler til installasjon av to nye HF-radarer på Sør-Vestlandet, som vil forbedre dekningen sør for Vestavind B. Dette vil etter vår vurdering fungere som et avbøtende tiltak. Basert på fagrapporten fra Meteorologisk institutt vurderer NVE konsekvensene for HF-radar ved en eventuell havvindutbygging i Vestavind B som akseptable.
Det er større usikkerhet knyttet til avbøtende tiltak for Bømlo værradar, men NVE vurderer at det er gjennomførbart å redusere konsekvensene. Dette arbeidet må sees i sammenheng med avbøtende tiltak for værradar i det allerede åpnede arealet Utsira Nord.
Her kan du lese mer om radar i Vestavind B.
Havvindanlegg i Vestavind B kan gi alvorlige konsekvenser for kulturmiljøet Utvær
Det er registrert flere kulturmiljøer og kulturminner i Vestavind B. Størst påvirkning av havvind får fiskeværet Utvær, et kulturmiljø med en vedtaksfredet fyrstasjon og et automatisk fredet middelalderkirkested som ligger om lag 30 kilometer fra Vestavind B. Fagrapporten konkluderer med at havvindanlegg i Vestavind B kan gi alvorlige konsekvenser for dette kulturmiljøet.
For å utrede virkninger for kulturmiljøer på et strategisk nivå, har det vært behov for å legge til grunn forutsetninger om blant annet høyder på turbiner og plassering av turbiner. De generelle forutsetningene i fagrapporten kan ses på som et verst tenkelig scenario for virkninger i utredningsområder aktuelle for åpning og utlysning i 2025. NVE mener at den faktiske konsekvensen for Utvær ved en eventuell havvindutbygging i Vestavind B ikke nødvendigvis vil bli så høy som det fagrapporten anslår, ettersom en eventuell utbygging vil skje i et begrenset areal sammenlignet med hva som ligger til grunn i fagutredningen.
Her kan du lese mer om kulturmiljø i Vestavind B.
Vi trenger mer kunnskap om trekkfugl og flaggermus - for øvrig naturmangfold er det mulig å avbøte virkningene
De høyeste konsekvensene for naturmangfold i Vestavind B er vurdert til middels, og gjelder korallhabitat, torskefisk, trekkfugl og sjø- og vannfugl. For enkelte grupper er konsekvensene knyttet til delområder. Generelt er det knyttet usikkerhet til konsekvensvurderingene for naturmangfold på grunn av mangler i kunnskapsgrunnlaget om sårbarhet og tilstedeværelse (og dermed eksponering).
NVE mener at konsekvensene for korallhabitat og gyteområder kan unngås eller reduseres i det aktuelle arealet. Dette kan enten gjøres gjennom vilkår i konsesjoner, gjennom prosjektspesifikk kartlegging og planlegging, eller gjennom pågående kunnskapsinnhenting. Du kan lese mer om pågående kunnskapsinnhenting for Vestavind B her.
Her kan du lese mer om naturmangfold i Vestavind B.
Mulig arealkonflikt med CO2-lagring
Fagutredningen viser at interessen for lagring av CO2 i Vestavind B er i dag liten, som følge av både pågående og mulig fremtidig petroleumsaktivitet. Deler av Vestavind B er likevel godt egnet for lagring av CO2, og CO2-lagring i området kan derfor bli aktuelt etter hvert som eksisterende petroleumsfelt stenges ned.
NVE mener at en mulig utnyttelse av Vestavind B til CO2-lagring etter at petroleumsutvinning opphører ikke bør være til hinder for utbygging av havvind. Det forventes at petroleumsaktiviteten i området vil være høy i mange år fremover. Dersom en arealkonflikt skulle oppstå mellom de to fremvoksende næringene, vil det måtte gjøres en politisk avveining mellom samfunnsnytten av havvind og CO2-lagring i området.